Anna Schwartz
| Anna Schwartz | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Anna Jacobson 11. nov. 1915[1][2]  New York | ||
| Død | 21. juni 2012[3][2] (96 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, samfunnsøkonom, skribent | ||
| Utdannet ved | Barnard College Columbia University Walton High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | National Women's Hall of Fame (2013)[4] Distinguished Fellow of the American Economic Association Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
| Arbeidssted | New York University Hunter College Brooklyn College | ||
| Fagfelt | Samfunnsøkonomi | ||
Anna Jacobson Schwartz (1915–2012) var en amerikansk økonom ved National Bureau of Economic Research i New York som er mest kjent for boken A Monetary History of the United States, 1867–1960 som hun skrev sammen med Milton Friedman.[5]
Schwartz ble født Anna Jacobson i The Bronx i New York av jødiske foreldre som hadde innvandret fra Øst-Europa. Hun var den tredje av fem søsken. I 1936 giftet hun seg med Isaac Schwartz, paret fikk to sønner og to døtre.
Etter en mastergrad i økonomi ved Columbia University ble Anna Schwarz i 1941 ansatt ved National Bureau of Economic Research i New York og arbeidet der i over 70 år. Hun tok en PhD grad i økonomi ved Columbia i 1964.
Gjennom sitt arbeid ble hun kjent med Milton Friedman som var ansatt ved University of Chicago. De innledet et langvarig samarbeid som i stor grad skjedde gjennom brevveksling. I 1963 utga de to boken A Monetary History of the United States, 1867–1963 som hevder at endringer i pengepolitikken har store effekter på økonomien. De ga Federal Reserve mye av skylden for den store depresjonen. Boken er regnet som en klassiker i økonomifaget.
Anna Schwartz hadde også en omfattende produksjon i eget navn med spesialområdet finanshistorie og bankstatistikk i USA og England.
I 1981 ble hun utnevnt til direktør for United States Gold Commission som ble satt ned under president Ronald Reagan og skulle utrede gullets stilling i amerikansk pengepolitikk. Shwartz og flertallet i kommisjonen lot være å anbefale en tilbakegang til en gullstandard[6].
I 2009 skrev hun et innlegg[7] i The New York Times med sterk kritikk av hvordan sentralbanksjef Ben Bernanke hadde handlet finanskrisen som startet i 2008 og ga uttrykk for at Bernanke ikke burde gjenoppnevnes til stillingen.
Hun døde 96 år gammel i sitt hjem på Manhattan 21. juni 2012.
Bøker
[rediger | rediger kilde]- Monetary History of the United States, 1867-1961 (with Milton Friedman) ISBN 0-691-00354-8
- Monetary Statistics Of The United States: Estimates, Sources, Methods (with Milton Friedman) ISBN 0-87014-210-0
- Growth and Fluctuations in the British Economy, 1790 – 1850: An Historical, Statistical, and Theoretical Study of Britain’s Economic Development (with Arthur Gayer and Walt Whitman Rostow) ISBN 1-4990-2898-9
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 55021, oppført som Anna Jacobson Schwartz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6s54q8g, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Anna Schwartz, American economist who collaborated with Milton Friedman, dies at 96»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Robert D. Hershey Jr.:Anna Schwartz, Economist Who Collaborated With Friedman, Dies at 96 New York Times, 21. juni 2012
- ^ Reagan's Monetary HistoryForbes, 14. februar 2011
- ^ Anna Jacobson Schwartz: Man Without a Plan New York Times, 25. juli 2009
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Anna Schwartz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons