Hopp til innhold

Altona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For skolen: se Altona skole og ressurssenter
Altona
Altona rådhus med det jødiske minnesmerket.

Flagg

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
Grunnlagt1535
Postnummer20257
Areal78,3 km²
Befolkning261 213 (2011)
Bef.tetthet3 336,05 innb./km²
Høyde o.h.34 meter
Nettsidewww.hamburg.de/bezirke/altona/
Kart
Altona
53°33′00″N 9°56′00″Ø
Altona på Commons
Hamburgs bydeler
Altona ca. 1850 da byen var del av helstaten Danmark.

Altona er et distrikt (Bezirk) i Hamburg, beliggende vest i byen, langs Elben. Distriktet er oppdelt i 14 bydeler. Altona har Hamburgs nest største jernbanestasjon etter hovedstasjonen i Hamburg-Mitte.[1] Ved Altona løper Elbens to grener gjennom Hamburg, Norderelbe og Süderelbe, sammen til en 2-3 kilometer bred tidevannsmunning.[2]

Altona var en egen by i Holstein fram til den 1. april 1937 da den ble innlemmet i storbyen Hamburg. Hertugdømmet Holstein med Altona la under Danmarks konge 1640-1864 (blant annet innenfor «helstaten»). På 1600-1700-tallet var Altona en av de viktigste havnebyene for handel med Bergen.[3][4] Det opprinnelige grensemerket mellom Altona og Hamburg står fortsatt ved byporten Nobistor på Reeperbahn i St. Pauli.[5]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt som en fiskerlandsby på 1500-tallet og er første gang kjent fra dokumenter datert 1568. Den første bosetningen var i nærheten av Altona fiskemarked. I 1570 bodde det omkring 50 mennesker på stedet.[6]

Mange forfulgte på grunn av sin religion (jøder, kalvinister, mennonitter og katolikker) søkte tilflukt i Altona. Jøder fikk fra 1583 tillatelse til å slå seg ned i Altona.[7]

Den danske kongen i oldenborgdynasitet regjerte på den tiden over et sammensatt rike eller «konglomeratstat». Kjernen i imperiet var selve Danmark, i nord var Norge, i øst Bohuslän, Halland og Skåne samt øyene i Østersjøen, vest i havet var flere øysamfunn og i sør var Slesvig og Holstein. Den danske flåten var rundt år 1600 en av verdens mektigste og behersket Østersjøen. Slesvig og Holstein (hertugdømmene) hadde en løsere tilknytning til den danske kronen.[8]

Den danske kongen etablerte Glückstadt ved Elben som handelskonkurrent til Hamburg.[9] Da grevene av Schauenburg døde ble Altona i 1640 en del av det danske monarkiet under Christian IV. Den danske kongen var klar over de sefardiske jødenes rolle i handelen mellom Spania og Nord-Europa. Kongen hadde planer om å la jøder slå seg ned i selve Danmark, men planen ble lagt til side på grunn av motstand fra presteskapet. I Altona og Holstein måtte ikke jødene gå med spesielle klær, bo i spesielle gater og lignende diskriminering som var vanlig ellers i Europa. Den danske kongen lot forfulgte jøder (av portugisisk og tysk bakgrunn) slå seg ned (Schutzjuden). I 1664 hadde byen vokst og fikk byrettigheter av Frederik III med visse økonomiske privilegier og religionsfrihet. Altona fikk som den første byen i Nord-Europa privilegier som frihavn.[7][10][11][6][9] Altona som havneby og frihavn ble den viktigste konkurrenten til Hamburg.[12]

Danmark og Hamburg rivaliserte om dominans ved Elbens nedre løp.[6] Altona var mer religiøst tolerant enn Hamburg og jødene reiste til selve Hamburg bare forretningsmessig. I 1671 etablerte jødene i Altona, Hamburg og Wandsbek Dreigemeinde under ledelse av rabbinerne i Altona. I Hamburg ble jødene i henhold til Judenreglement nektet medlemskap i handels- og håndverkslaug.[13] Bystyret (senatet) i Hamburg var på 1600-tallet svært tilbakeholdne med å la jøder slå seg ned i byen, og mange jøder etablere seg derfor i nærliggende områder som Altona.[14] På 1600-tallet (fra 1590) innvandret en del sefardiske jøder fra den iberiske halvøy.[15] Fra Polen innvandret jøder på 1600-tallet.[16]

Under den store nordiske krig ble byen brent ned av svenskene i 1713[11] under ledelse av Magnus Stenbock til tross for at bybeboerne var villige til å betale brannskatt og kontribusjon uten militær begrunnelse. Handlingen ble av den grunn bedømt som en krigsforbrytelse etter datidens sedvane. Stenbock ga etter for den pommerske generalguvernøren Mauritz Velligkö som forlangte ødeleggelse som hevn for at danskene skulle ha brent ned Stade.[trenger referanse] Flensburg, da den nest største byen i hertugdømmene, fikk et økonomisk oppsving innenfor handel og skipsfart etter raseringen av Altona.[17]

På 1700-tallet ble Altona den nest største byen i Danmark (etter København) med rundt 25.000 innbyggere i 1800 mot Københavns 100.000. Bergen var tredje størst med 18.000 innbyggere i 1800.[18] Altona var den største byen i hertugdømmene Slesvig og Holstein. Den utviklet seg til å bli en av de viktigste havnebyer under den danske kongen og den største handelsbyen utenom København. I 1803 hadde byen vel 20.000 innbyggere, av disse var omkring 10 % jøder som da utgjorde den største religiøse minoriteten i byen. I 1867 hadde byens befolkning vokst og de vel 2000 jødene utgjorde da 3 %.[11][6][4][19]

På 1600-1700-tallet var Altona en av de viktigste havnebyene for handel med Bergen.[20] Norge hadde et lite utviklet bankvesen og mange kjøpmenn i Norge brukte «Altonaveksler» i sin handel.[21] Kjøpmenn i Norge fortsatte å bruke finansinstitusjoner i Altona og Hamburg på 1800-tallet, kjent som Hamburgkreditten.[22][23] En del varer fra Christiania ble eksportert via Altona, særlig blåfarge og ansjos på 1800-tallet. Når toll og krig gjorde innførsel fra England vanskelig, ble varer til Christiania i stedet importert via Altona og Hamburg.[24] I 1788 opprettet den danske kongen en egen seddelbank for hertugdømmene med kontor i Altona. Seddelbanken i Altona utstedte seddler i den da nye enheten riksdaler specie som kan innløses i sølv på anmodning. I 1791 forsøkte kongen å skape en tilsvarende ordning for Danmark og Norge med Den danske og norske Speciebank. Valutaforholdene viste seg å være mye mer stabile i hertugdømmene enn i selve Danmark. I Slesvig og Holstein ble Hamburg betraktet som den økonomiske hovestaden.[25]

Georg Philipp Telemann, musikkdirektør i Hamburg, skrev i 1760 musikk for Altona på oppdrag av den danske kongen og utgitt som Festmusik für Altona.[26] Johann Friedrich Struensee begynte i 1758 sin karriere som stadsfysikus for Altona der faren Adam akkurat hadde blitt utnevnt til prost. Struensee ble senere amtsfysikus også for Rantzau og Pinneberg.[27][21] I Altona hadde tilhengere av Baruch Spinozas filosofi («Spinozisme») søkt tilflukt. Struensee kom i kontakt med disse noe som påvirket hans eget perspektiv.[28]

Den første danske jernbane ble i 1844 anlagt mellom Altona og Kiel.[10]

Altona blir prøyssisk

[rediger | rediger kilde]
Se også: Andre slesvigske krig

Det var en rekke kriger i dette området mellom Kongeriket Preussen, slike som første slesvigske krig (1848–1851) og andre slesvigske krig i 1864, da byen gikk tapt for Danmark[12] og Danmark måtte etablere en ny havneby, ble Esbjerg anlagt som erstatning i det sørlige Jylland.[29] Danmarks landbruksprodukter ble tidligere eksportert via Altona. Esbjerg vokste raskt til en av verdens største fiskerihavner.[30] Havnen i Esbjerg ble anlagt i 1868 ved det som da var en liten landsby.[31]

Preussen overtok hele Schleswig-Holstein etter den østerriksk-prøyssiske krig to år senere, i 1866 og byen ble en integrert del av kongeriket Preussen innenfor Provinsen Schleswig-Holstein.[11] Da hertugdømmene ble integrert i Preussen i 1867 sørget Bismarck for at Altona ble værende utenfor tollgrensen. Rundt 1880 ble tollgrensen mellom Hamburg og Altona fjernet, og Hamburg med omland ble innlemmet i tollunionen. Etter dette var Bremen den eneste frihavnen i imperiet.[32]

Til andre verdenskrig var Altona en av Tysklands viktigste fiskerihavner.[11] Altona vokste raskt på slutten av 1800-tallet og hadde i 1933 240.000 innbyggere.[12]

På 1900-tallet

[rediger | rediger kilde]
Grensemerkene ved Nobistor mellom Altona og Hamburg (St. Pauli) med gatelykter på toppen, omkring 1880, sett fra Hamburg-siden.
Kart over Hamburg og Altona omkring 1885 med grensen gjennom tettbebyggelsen inntegnet.

Et stort skritt mot ødeleggelsen av Weimarrepublikken og mot Adolf Hitlers maktovertagelse, ble det såkalte Preußenschlag eller «det prøyssiske statskuppet». Den 20. juli 1932 utstedet rikspresident Paul von Hindenburg et krisedekret – «Gjenopprettelse av den offentlige sikkerhet og orden i Land Preussen» (Wiederherstellung der öffentlichen Sicherheit und Ordnung im Gebiet des Landes Preußen) – i henhold til artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, som oppløste den prøyssiske regjeringen. Fristaten Preussen ble dermed fratatt sin selvstendige rolle og ble en del av rikspolitikken.

Den formelle påskuddet for dekretet var de voldelige urolighetene i enkelte områder av Preussen, og den prøyssiske regjeringens angivelige manglende evne til å håndtere urolighetene. Den utløsende hendelsen var et sammenstøt mellom politi, kommunister og demonstranter fra Sturmabteilung i Altona 17. juli 1932. Hendelsen krevde 18 menneskeliv og ble kjent som «den blodige søndagen i Altona» (Altonaer Blutsonntag).

I 1937 ble byen ved loven om Stor-Hamburg (tysk: Gross-Hamburg-Gesettz) slått sammen med Hamburg og samtidig mistet Hamburg sin selvstendige status. Byen Hamburg økte da med 80 % i areal og 40 % i befolkning. Bombingen av Hamburg under andre verdenskrig førte til omfattende ødeleggelser i Altona. Hamburgs selvstendige status ble gjennopprettet av den britiske okkupasjonsmakten i 1946. I 1949 ble Hamburg med Altona del delstat i Forbundsrepublikken Tyskland.[11][33]

Bydeler

[rediger | rediger kilde]

Distriktet Altona består av 14 bydeler, som kan inndeles i tre kategorier:[34]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Hamburg». Store norske leksikon (på norsk). 6. januar 2019. Besøkt 26. februar 2019. 
  2. ^ «Hamburg». Store norske leksikon. 22. september 2019. Besøkt 9. november 2020. 
  3. ^ Ersland, Geir Atle (1990). Forandringer: en historisk vandring gjennom 400 års skiftende bebyggelse og folkeliv. Bergen: Grieg-gruppen. ISBN 8299229200. 
  4. ^ a b Smedal, Gustav (1938). Nordisk samarbeide og Danmarks sydgrense. Oslo: Fabritius. 
  5. ^ Frandsen, S. B. (2020). Danmarks grænser-et historisk overblik. Økonomi & Politik, 93(2).
  6. ^ a b c d Zürn, G. (2001). Die Altonaer jüdische Gemeinde (1611-1873): Ritus und soziale Institutionen des Todes im Wandel (Vol. 8). LIT Verlag Münster.
  7. ^ a b Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025233. 
  8. ^ Ersland, Geir Atle (2000). Krigsmakt og kongemakt 900-1814. Bergen: Eide. ISBN 8251405580. 
  9. ^ a b Schote, Heiner; Thaler, Andreas (1. september 2019). «Aktuelle Trends der Stadt- und Regionalentwicklung in Schleswig-Holstein». Standort. 3 (på tysk). 43: 158–163. ISSN 1432-220X. doi:10.1007/s00548-019-00605-1. Besøkt 9. november 2020. 
  10. ^ a b «Altona | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Besøkt 9. november 2020. 
  11. ^ a b c d e f Brandenburg, Hajo (2003). Hamburg-Altona. Erfurt: Sutton Verlag GmbH. ISBN 9783897025561. 
  12. ^ a b c Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1954. 
  13. ^ Liedtke, R. (1998). Jewish welfare in Hamburg and Manchester, c. 1850-1914. Oxford University Press.
  14. ^ Carlebach, E. (2010). Fallen women and fatherless children: Jewish domestic servants in eighteenth-century Altona. Jewish History, 24(3-4), 295-308.
  15. ^ Weber, K. (2004). Were Merchants More Tolerant?‘Godless Patrons of the Jews’ and the Decline of the Sephardi Community in Late Seventeenth-Century Hamburg. Jewish Culture and History, 7(1-2), 77-92.
  16. ^ Shulvass, M. A. (2017). From East to West: The Westward Migration of Jews from Eastern Europe During the Seventeenth and Eighteenth Centuries. Wayne State University Press.
  17. ^ Olsvig, Viljam (1927). Ludvig Holberg i Danmark og Tyskland 1708-1714. Oslo: Cappelen. 
  18. ^ Dyrvik, Ståle (1996). Mellom brødre: 1780-1830. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220207. 
  19. ^ Harders, Levke (8. august 2019). «Belonging, Migration, and Profession in the German-Danish Border Region in the 1830s». Journal of Borderlands Studies. 4. 34: 571–585. ISSN 0886-5655. doi:10.1080/08865655.2017.1402193. Besøkt 8. november 2020. 
  20. ^ Ersland, Geir Atle (1990). Forandringer: en historisk vandring gjennom 400 års skiftende bebyggelse og folkeliv. Bergen: Grieg-gruppen. ISBN 8299229200. 
  21. ^ a b Hauge, Yngvar (1950). For åpen scene: Struensee i hoffkretsen. Oslo: Aschehoug. 
  22. ^ Sejersted, Francis (1968). Norges bank og høykonjunkturen i 1840-årene. [Oslo]: Universitetsforlaget. 
  23. ^ Thue, Johs. B. (1980). Skipsfart og kjøpmannsskap : 1800-1860 / Johs. B. Thue ; billedredaktør Atle Thowsen. Bergen: Foreningen : Museet. ISBN 8270640107. 
  24. ^ Amnéus, G. (1900). Kort historisk fremstilling af Kristiania by's handel, skibsfart og industri. Kristiania: Komitéen. 
  25. ^ Henrikson, Alf (1987). Nordens historie: et illustrert overblikk. Stabekk: Den norske Bokklubben. ISBN 8252511414. 
  26. ^ «Ode til eineveldet». Dag og Tid. 6. oktober 2017. s. 39. 
  27. ^ Mardal, Magnus A. (20. juli 2020). «Johann Friedrich Struensee». Store norske leksikon. Besøkt 9. november 2020. 
  28. ^ Laursen, John Christian (2000). «Spinoza in Denmark and the Fall of Struensee, 1770-1772». Journal of the History of Ideas. 2. 61: 189–202. ISSN 0022-5037. doi:10.2307/3654024. Besøkt 9. november 2020. 
  29. ^ Høst, J. (2015). Market-based fisheries management: private fish and captains of finance (Vol. 16). Springer.
  30. ^ Thomas, A. H. (2016). Historical dictionary of Denmark. Rowman & Littlefield.
  31. ^ Pihl, Roger (19. april 2017). «Esbjerg». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. februar 2019. 
  32. ^ Müller, W. (1882). Political history of recent times, 1816-1875: with special reference to Germany. Harper & brothers.
  33. ^ «Hamburg - historie | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Besøkt 9. november 2020. 
  34. ^ «Bezirk Altona». hamburg.de (på tysk). Besøkt 2. mars 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Altona&oldid=23317697»