Hopp til innhold

Air Greenland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Air Greenland
IATA: GL – ICAO: GRL
CallsignGREENLAND
Grunnlagt1960
HovedflyplasserKøbenhavns lufthavn (CPH), Ilulissat lufthavn (JAV), Kangerlussuaq lufthavn (SFJ), Nuuk lufthavn (GOH
BonusprogramEuroBonus Suspendert 1. januar 2010
LoungeNovia Business Class Lounge
Antall fly37
Destinasjoner58
HovedkontorNuuk, Grønland
Omsetning1011,7 millioner DKK[1]
Overskudd62,5 millioner DKK[2]
Ansatte643[3]
Passasjerer393 000 (2010)[3]
Setefaktor585 143[3]
NøkkelpersonerMichael Højgaard (CEO)
Jens Wittrup Willumsen (st. fm.)
Julia Pars
Nettsidewww.airgreenland.dk
DHC-6 Twin Otter brukes som charterfly og til å betjene Summit forskningsstasjon.

Air Greenland A/S er et grønlandsk flyselskap. Det eies av Grønlands Selvstyre med en eierandel på 75 % og den danske stat med en eierandel på 25 %. Selskapet har hovedkontor i Nuuk[4] og 668 ansatte i hele konsernet pr. desember 2009.[4]

Air Greenland har en flåte på 37 fly[5], inkludert en Airbus A330-200 som brukes til transatlantiske flygninger og charteroperasjoner, 10 fastvingede fly som betjener det grønlandske nettverket og forbindelsen til Island, og 26 helikoptere som transporterer passasjerer mellom mindre befolkede steder og det nasjonale nettverket av flyplasser.[5] Flyreiser til omliggende bygder opererer på kontrakter med selvstyret på Grønland.[6] Nettverket av destinasjoner koordineres av departementet for boligbygging, infrastruktur og transport.[7]

Selskapet driver også charterflygninger, taxiflygninger og spesialflygninger i forbindelse med søk, redning og luftambulansetjeneste.[8] De har også charterturer til Thule Air Base under kontrakt med US Air Force og turer til gruvedriftsområder og stasjoner på Grønlands innlandsis.[4] I 2009 var lengden av det vanlige nettverket 14 235 km med en gjennomsnittlig utleiegrad på 79,3 %.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

1960-årene

[rediger | rediger kilde]
Denne Sikorsky S-61N ble kjøpt i 1965 og er den eldste maskinen i selskapets flåte.

Selskapet ble stiftet 7. november 1960 som Grønlandsfly[9] og grunnlagt av SAS Group (da kjent som Scandinavian Airlines System) og Kryolitselskabet Øresund, et gruveselskap med virksomhet i Ivittuut. I 1962 ble eierstrukturen utvidet til å omfatte andeler eid av Grønlands Landsråd og Kongelige Grønlandske Handel.[10]

De første turene til de amerikanske basene på Grønland ble gjennomført med lette DHC-3 Otter og S-55-helikoptre, som man chartret fra Canada.[9] Fra 1962 og fremover brukte Grønlandsfly Catalina-sjøfly og DHC-6 Twin Otter på innenlandsrutene. I 1965 kom en Douglas DC-4 i bruk som det første store flyet, etterfulgt av Sikorsky S-61-helikoptre. Disse helikoptrene har vært i bruk siden da; fra 2010 tjener de Kujalleq i Sør-Grønland året rundt og byer og bosetninger i Diskobukta på vinteren.[5][11]

1970-årene

[rediger | rediger kilde]
Selskapets Bell 212, som her starter fra Ukkusissat Heliport med destinasjon Uummannaq Heliport, betjener også den kommersielle gruvedriften ved Maamorilik.

I løpet av 1970-årene investerte Grønlandsfly i en utvidelse av helikopterflåten og økte antallet av Sikorsky S-61 fra tre til åtte,[12] noe som i 1972 tillot[12] flyselskapet å utvide sitt nettverk til å inkludere lokalsamfunn i Øst-Grønland med helikopterbase i Tasiilaq, da kjent som Ammassalik. Senere begynte flyselskapet også å fly med Douglas DC-6, en oppgradering av den eldre DC-4-modellen.

Kommersiell gruvedrift ved Maamorilik på fastlandet nord for bygden Ukkusissat i det indre av fjorden, fremmet videre investeringer i helikopterflåten med de nye Bell 206.[12] Gruven stengte i 1990, men åpnet igjen i 2010,[13] idet forekomster av sink og jernmalm ventes å kunne utvinnes i 50 år.[14] Forsyningsturer til gruven drives av Air Greenland med de nyere Bell 212-helikoptre fra Uummannaq Heliport.[15]

Flyselskapet har forsøkt å utvide destinasjonsnettverket flere ganger. Bortsett fra ruten til København, ble den første internasjonale ruten åpnet i 1979 mellom Nuuk og Iqaluit i Nunavut i Canada, men den måtte innstilles i 1992.[16] På slutten av 1970-årene økte selskapets passasjertall pr. år til 60 000[12] eller mer enn den totale befolkningen på Grønland.

1980-årene

[rediger | rediger kilde]
Air Greenland bruker 102- og 103-varianter av Dash-7; 103-modellen, som er utstyrt med en lastedør foran, ses her på Kulusuk flyplass.

På begynnelsen av 1980-tallet bestemte det nyopprettede Grønlands hjemmestyre seg for å investere i det regionale nettverket av flyplasser med rullebaner for korte takeoffs og landinger (STOL) i Nuuk, Ilulissat og Kulusuk.[16] For å betjene det utvidede nettverket anskaffet Grønlandsfly seg Dash-7[16] som var spesielt tilpasset de vanskelige værforholdene på Grønland.[17] Den første Dash-7 ble levert 29. september 1979 og flere maskiner kom i det påfølgende tiåret.[18]

Flere flyplasser ble bygget uten avisingsutstyr, noe som er problematisk på Grønland om vinteren, og som ifølge selskapet medfører økonomiske tap.[19] Dash-7-flyene er fortsatt i aktiv tjeneste på Grønland og betjener alle flyplasser unntatt Nerlerit Inaat lufthavn nær Ittoqqortoormiit,[11] hvor tjenestene utføres av Air Island under kontrakt med selvstyret på Grønland.[20]

I 1981 åpnet Grønlandsfly sin første rute til Island, som forbinder selskapets viktigste sentrum i Kangerlussuaq lufthavn med Reykjavík lufthavn via Kulusuk flyplass.[16] Mot slutten av 1980-tallet vokste antall ansatte til 400 og antall passasjerer til over 100 000 årlig for første gang.[16]

1990-årene

[rediger | rediger kilde]
Selskapet brukte en Boeing 757-200 fra 1998 til 2010 på de transatlantiske rutene Kangerlussuaq-København og København-Narsarsuaq.

I mai 1998 begynte Grønlandsfly flygninger med sin første jet, en Boeing 757-200. Selskapet fortsatte sin tradisjon med å gi sine fly kallenavn og kalte det nye passasjerflyet Kunuunnguaq (lille Knut) til ære for grønlandsutforsker og -etnolog Knud Rasmussen, hvis byste pryder terminalen på Kangerlussuaq lufthavn, flyselskapets viktigste knutepunkt.[21]

Med dette kjøpet hadde Grønlandsfly planer om å bryte flyselskapet SAS' monopol på den lønnsomme ruten Kangerlussuaq-København og startet virksomheten umiddelbart etter kjøpet. Nettverket av regionale flyplasser ble utvidet i løpet av dette tiåret med flere nye flyplasser på kortbanenettet: Sisimiut flyplass, Maniitsoq flyplass og Aasiaat flyplass på vestkysten av Grønland, og Qaarsut flyplass og Upernavik flyplass i Nordvest-Grønland.[21]

Med kjøpet av sitt femte Dash-7 ble Grønlandsfly for første gang i stand til å betjene alle større byer på Grønland, idet Uummannaq blir betjent av Qaarsut lufthavn via Uummannaqs heliport. I 1999 hadde selskapet 282 000 passasjerer, nesten tre ganger så mange som på slutten av forrige tiår.[21]

2000-årene

[rediger | rediger kilde]
Air Greenlands nye logo og dekor på motoren av selskapets Boeing 757-200 i Kangerlussuaq lufthavn.

På slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet forsøkte flyselskapet å fornye sin aldrende flåte og tok flere av sine helikoptre S-61 og 206 ut for å erstatte de siste med Bell 212 og en AS350 Eurocopter.[21] 18. april 2002 skiftet selskapet navn fra Grønlandsfly til Air Greenland og introduserte helt røde fly og en ny logo.[22]

I 2003 ga SAS opp ruten mellom Grønland og København, og Air Greenland ble da det eneste flyselskapet som tilbød forbindelser mellom Grønland og resten av Danmark. Selskapet var i stand til å fylle hullet med den nyinnkjøpte Airbus A330-200 med kallenavnet Norsaq, det andre store passasjerflyet i flyselskapets flåte.[22] SAS gjenopptok ruter til Grønland i 2008, men ga opp igjen i januar 2009.

I 2003 vant Air Greenland en kontrakt med US Air Force om driften av Thule Air Base (en kontrakt tidligere betjent av SAS), og flyrutene begynte i februar 2004.[23] Kontrakten ble fornyet for en fem-års-periode i 2008.[24]

Ruten fra Kulusuk lufthavn til Island, hvor selskapet tidligere benyttet Dash-7, ble overlevert til Air Iceland, som har kontrakt med selvstyret.[20]

28. juli 2006 kjøpte Air Greenland selskapet Air Alpha Greenland, et datterselskap av Air Alpha, som har base i Odense. Det oppkjøpte selskapet opererer helikopterflygninger i Diskobukta og Øst-Grønland. Siden overtakelsen har selskapet også benyttet Bell 222 til passasjeroverføringer mellom Nerlerit Inaat lufthavn og heliporten i Ittoqqortoormiit.[25][26]

13. juni 2007 annonserte SAS Group sin intensjon om å selge sine aksjer i Air Greenland,[27] et trekk som senere ble innlemmet i Core SAS, gruppens omstillingsprogram.[28][29]

1. oktober 2007 innførte flyselskapet et elektronisk bestillingssystem.[30] En rute til Baltimore i Maryland i USA ble åpnet sommeren 2007, men på grunn av synkende billettsalg lukket den igjen i mars 2008.[30] Air Greenland tenkte å gjenåpne forbindelsen til Iqaluit i slutten av 2009, men avgjørelsen ble utsatt til tidligst 2011.[31] I 2009 fraktet selskapet 399 000 passasjerer.[4]

2010-årene

[rediger | rediger kilde]
Kabinansatte i selskapets 757-200, som ble solgt i april 2010.

Den 1. januar 2010 suspenderte Air Greenland sin deltakelse i Scandinavian Airlines' EuroBonus-program.[32] Salget av selskapets Boeing 757-200, Kunuunnguaq, kom i april, og fra da av ble ruten Narsarsuaq-København operert med en Boeing 757-200 leid fra Air Finland.[33]

I 2010 ble denne tjenesten etter turistsesongen (mai-september) erstattet av en forbindelse fra Narsarsuaq til København med transitt i Kangerlussuaq, hvor første etappe ble betjent av selskapets nyinnkjøpte de Havilland Canada Dash-8 Q200.[34][35]

For å konkurrere med Air Island som opererer på Nuuk, Narsarsuaq, Ilulissat og alle flyplasser på østkysten,[36] har Air Greenland åpnet nye ruter til Island[34] og fløyet fra Nuuk og Narsarsuaq til Keflavík lufthavn; senere flys det dog kun fra Nuuk.[37] I 2010 var ruten åpen fra mai til september med en mulig utvidelse til drift året rundt fra 2011.[37]

I 2019 solgte SAS sin eierandel på 37,5 % til den grønlandske selvstyremyndigheten etter å ha vært inne på eiersiden i 50 år.[38]

Destinasjoner

[rediger | rediger kilde]
Selskapets Bell 212 frakter passasjerer mellom helikopterplasser og regionale flyplasser.

Utdypende artikkel: Air Greenlands destinasjoner

Air Greenlands nettverk av innenlandsflyvninger dekker 13 sivile flyplasser på Grønland. To internasjonale flyplasser kan betjene store fly: Kangerlussuaq lufthavn og Narsarsuaq lufthavn, som begge tidligere ble brukt av US Air Force som militære baser, men nå brukes som utgangspunkt for transatlantiske flygninger.[11]

Alle andre regionale flyplasser er STOL-flyplasser, som betjenes av fastvingede fly av type Dash-7 og Dash-8. Utenfor Grønland flyr selskapet en utenlandsrute til Reykjavík og en innenriks til København.[11]

Grønlandsbygdene betjenes av lokale helikopter fra Upernavik lufthavn på Nordvest-Grønland, fra Uummannaq Heliport i Uummannaq-fjorden på nordvestlige Grønland, fra Ilulissat flyplass og Aasiaat flyplass på Diskobukta på vestkysten av Grønland, fra heliport i Qaqortoq og Nanortalik på Sør-Grønland samt fra heliporten i Tasiilaq på sørøstlige Grønland.[11] Blant de 45 stedene med helikopteroperasjoner på Grønland er åtte primære (heliporte), mens resten er sekundære (helistop).

Flåte

[rediger | rediger kilde]
Dash-7 og Bell 212 er de to maskinene som betjener de fleste innenlandske destinasjoner på Grønland.

Den fastvingede flåten

[rediger | rediger kilde]

De Havilland Canada Dash-7 er Air Greenlands primære fly; det opererer på ruter mellom alle innenlandske flyplassene. Dørene til cockpiten på alle Dash-7 er dekorert med original kunst fra Grønland. Flyene som selskapet kjøpte i 1980, har blitt testet i vanskelige værforhold på Grønland.[17] De har fire motorer og krever hyppige reparasjoner, og skaper dermed høye vedlikeholdskostnader ifølge selskapet.[17] I 2010 kjøpte flyselskapet sitt første de Havilland Canada Dash-8 Q200[39] og et annet ble bestilt. Det nyere Dash-8 med to motorer vil være selskapets primære fly i fremtiden.[34]

Det utføres vedlikehold på Beechcraft King Air, «Amaalik», på flyselskapets base i Nuuk lufthavn.

Air Greenland flyr følgende fly (per 24.05.2010):[5]

Dash-8, et turbopropfly, er flyselskapets nyeste fly og ble tatt i bruk fra juli 2010. Det brukes i vanlig rute- og chartertrafikk og har for eksempel vært brukt som shuttle i forbindelse med Inuit Circumpolar Council-konferansen i 2010 i Nuuk.
Air Greenlands Fastvingede Flåten
Flytype Antall Ordre Passasjerer Destinasjoner Merknad
C Y Total
Airbus A330-200 1 — 30 248 278 København – Kangerlussuaq
Charter
Beechcraft B200 King Air 1 — 0 7 7 Ambulanse
Charter
DHC-6-300 (Twin Otter) 2 — 0 14 14 Ambulanse
Charter 		OY-ATY i retro-livery
Dash 7 3 — 0 50 50 Innenriks
Charter 		Skal fases ut
Dash 8 Q200 5 [40] 0 37 37 Nuuk – Reykjavík –Keflavík
Innenriks
Charter
Total 13 0

Helikopterflåte

[rediger | rediger kilde]
Norsaq, Air Greenlands Airbus A330-200, lander på Københavns lufthavn.

Bell 212 er det primære helikopteret som brukes til bygdeoperasjoner. De eldre Sikorsky S-61N er stasjonert i Ilulissat lufthavn og Qaqortoq heliport. Med en kapasitet på 25 passasjerer[35] brukes S-61 på Sør-Grønland til overføring av passasjerer som ankommer fra København, mellom den transatlantiske flyplassen i Narsarsuaq og de øvrige sør-grønlandske byene og bygdene. Salget av Boeing 757 i april 2010 har bidratt til demontering av flyplassen på lang sikt,[37][41] og flyselskapet har vurdert å ta det gamle helikopteret ut av flåten.[4] Tre av helikoptrene Bell 222 er trukket tilbake fra aktiv tjeneste[18] og er nå stasjonert ved Kangerlussuaq lufthavn og lagt ut for salg.[4]

Air Greenlands Boeing 757-200 kan chartres og ses her i Leipzig/Halle lufthavn i Tyskland i 2006.
Air Greenlands helikopterflåte
Helikoptertype Antall Ordrer Passasjerer Destinasjoner Merknad
C Y Total
Bell 212 8 — 0 9 9 Innenriks
Charter
Bell 222 4 — 0 8 8 Nerlerit Inaat – Ittoqqortoormiit
Charter 		3 lagrede
Resterende skal selges
Eurocopter AS 350 10 — 0 5 5 Innenriks
Charter
Eurocopter EC225 Super Puma — 2[42] 0 24 24
Sikorsky S-61N 2 — 0 25 25 Innenriks
Charter 		Skal fases ut
OY-HAF i retro-livery
Total 24 2

Historisk flåte

[rediger | rediger kilde]

Tidligere brukte Air Greenland følgende fly:[43]

Service

[rediger | rediger kilde]
Servering på Economy class på et transatlantisk fly fra København til Kangerlussuaq.

Økonomi og næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Air Greenland tilbyr fleksibel og begrenset økonomiklasse med gratis snacks og drikke på alle flygninger med fastvingede fly.[44] På transatlantiske flygninger til København er både økonomi- og business class-seter tilgjengelige med in-flight-måltider på alle klasser. Air Greenland utgir kvartalsmagasinet Suluk (som betyr «vinge» på grønlandsk), et in-flight magasin[45] med generell informasjon om aktuelle politiske og kulturelle begivenheter på Grønland og med nyheter fra flyselskapet.

Sete på «Nanoq Class»: Air Greenland tilbyr business class på sin Airbus A330-200, Norsaq.

Fleksibel business class, som på Air Greenland, går under navnet Nanoq class etter det grønlandske ordet for isbjørn, tilbys på transatlantiske flygninger med selskapets Airbus A330-200, kalt Norsaq.[46] Tjenesten inkluderer en individuell videoskjerm og strømkilde og andre fasiliteter, i tillegg til tepper og et utvalg av aviser.[46][47] Passasjerer i denne klassen har tilgang til Novia Business Class Lounge i København lufthavn.[46]

Bygdebilletter

[rediger | rediger kilde]
Ukkusissat Heliport betjener både passasjer- og lastetransporter.

Air Greenland opererer helikopterflyvninger til de fleste bygder på Grønland under kontrakt med selvstyret på Grønland.[6] Flyreisene er klassifisert som bygdeflygninger[44] (bookingklasse A) og er subsidiert av selvstyret. Bygdereiser vises ikke i planen, men kan bestilles på forhånd.[11]

Avgangstider for disse tjenestene som opplyst ved bestilling, er pr. definisjon omtrentlige. Bygdeservicen søkes optimalisert avhengig av lokal etterspørsel på en gitt dag. Bygdeflygninger i Diskobukta-området gjennomføres bare vinter og vår. Om sommeren og på høsten betjenes bosetninger kun med havtransport. Diskoline, en passasjer- og godsferge basert i Ilulissat utfører seilasen.[48]

Datterselskaper

[rediger | rediger kilde]
M/S Sarfaq Ittuk fra Arctic Umiaq Line seiler en rute langs kysten og frakter passasjerer fra de små kystsamfunnene til de større byene, som omfattes av Air Greenlands destinasjonsnett.

Departementet for boligbygging, infrastruktur og transport fører tilsyn med utviklingen av transportsektoren på Grønland[7] og påvirker de beslutningene, som helt eller delvis offentlige selskaper tar, inkludert Mittarfeqarfiits lufthavnsskatter, Air Greenlands prispolitikk, fergetjenester som supplerer nettverket av flyplasser og heliporter, samt utviklingsstrategien for turismen i Grønland.

Arctic Umiaq Line

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arctic Umiaq Line

Med en eierandel på 50 % er Air Greenland medeier i Arctic Umiaq Line, en passasjer- og godsferge som forbinder kystsamfunn fra Ilulissat i nord til Narsaq i sør.[10][49]

Fergen gikk inn i en turbulent periode på slutten av 2000-tallet. De årlige bidragene fra selvstyret var 5 millioner kroner (DKK).[50], men bruken av midlene ble kritisert og beslutningen om å selge et av de to skipene i flåten ble utfordret.[51] Det bidro til trusselen om konkurs innen utgangen av 2010.[52] Royal Arctic Line annonserte senere at tapsgarantier var sikret gjennom 2016 etter årlig støtte fra Grønlands Hjemmestyre.

Air Greenlands hangarer på selskapets tekniske base i Nuuk lufthavn.

Reiselivsbedrifter

[rediger | rediger kilde]

Air Greenland er eneeier av Hotel Arctic A/S, et hotell og reisebyrå basert i Ilulissat, som delvis eier World of Greenland, et outfitt-selskap basert i Ilulissat. Flyselskapet eier også Greenland Travel, et pakkereisebyrå med base i København.[4][49]

Ulykker og hendelser

[rediger | rediger kilde]
  • 29. august 1961 krasjet en DHC-3 Otter med registreringsmerke CF-MEX 20 km fra Kangerlussuaq. Flyet var et charterfly fra Kangerlussuaq lufthavn med kurs for Aasiaat lufthavn, da en drivstofflekkasje forårsaket en brann, mens flyet var i luften. En av pilotene ble drept, mens den andre piloten og fire passasjerer overlevde.[53]
  • Den 12. mai 1962 styrtet en Catalina med registreringsmerke CF-IHA under landing i Nuuk. Ulykken skyldtes en mekanisk feil i luken til nesehjulet, noe som fikk den til å være åpen, mens sjøflyet landet på vannet. 15 av 21 personer ombord omkom i ulykken.[54]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Air Greenlands årsberetning 2010, fra nettsidene til www.airgreenland.com
  2. ^ Air Greenlands årsberetnning, fra nettsidene til www.airgreenland.com
  3. ^ a b c Air Greenland årsberetning, fra nettsidene til www.airgreenland.com
  4. ^ a b c d e f g h «Contact». Air Greenland. Arkivert fra originalen 26. april 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 26. april 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  5. ^ a b c d «Fleet: Aircraft and Helicopters». Air Greenland. Arkivert fra originalen 24. mai 2010. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. mai 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  6. ^ a b «Trafikforhold» (på dansk). Government of Greenland. Arkivert fra originalen 9. august 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  7. ^ a b «Ministry of Housing, Infrastructure and Transport». Government of Greenland. Arkivert fra originalen 13. februar 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 13. februar 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  8. ^ «Charter». Air Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  9. ^ a b «Grønlandsfly 1960-69» (på dansk). Air Greenland. Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 29. juni 2023. 
  10. ^ a b «Hotel Arctic». Hotel Arctic. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2009. Besøkt 16. juli 2010. 
  11. ^ a b c d e f «Booking system». Air Greenland. Arkivert fra originalen 22. april 2010. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 22. april 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  12. ^ a b c d «Grønlandsfly 1970-79» (på dansk). Air Greenland. Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 29. juni 2023. 
  13. ^ «Maarmorilik udvides». Kalaallit Nunaata Radioa (på dansk). 27. april 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  14. ^ «Maarmorilik har zink og jern til 50 år». Kalaallit Nunaata Radioa (på dansk). 27. april 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  15. ^ «Black Angel News, the newsletter about the Black Angel Project in Greenland» (PDF). Angelmining plc. Arkivert fra originalen (PDF) 19. mars 2016. Besøkt 19. mai 2010. 
  16. ^ a b c d e «Grønlandsfly 1980-89» (på dansk). Air Greenland. Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 29. juni 2023. 
  17. ^ a b c Michael Binzer (Air Greenland) (2003). Air Greenland Airbus A330-200, Boeing 757-200, Dash 7 & Sikorsky 61 (DVD) (på engelsk). Just Planes Videos. ISBN 1-931438-85-4. 
  18. ^ a b «Suluk 2010 No.1» (PDF) (på engelsk). Air Greenland. Arkivert fra originalen (PDF) 9. juni 2010. Besøkt 7. juni 2010. [død lenke]
  19. ^ «Defective equipment costs Air Greenland millions». Sermitsiaq. 18. november 2008. Arkivert fra originalen . Besøkt 16. mai 2010. 
  20. ^ a b «Annual Report 2006». Icelandair Group. Arkivert fra originalen 13. juli 2011. Besøkt 19. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juli 2011. Besøkt 16. juli 2010. 
  21. ^ a b c d «Grønlandsfly 1990-99» (på dansk). Air Greenland. Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 29. juni 2023. 
  22. ^ a b «Air Greenland 2000-09» (på dansk). Air Greenland. Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 29. juni 2023. 
  23. ^ «Annual Report 2004» (PDF). Air Greenland. Arkivert fra originalen (PDF) 7. juli 2011. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 7. juli 2011. Besøkt 16. juli 2010. 
  24. ^ «Air Greenland skal fortsat servicere Thule Air Base». Sermitsiaq (på dansk). 22. august 2008. Arkivert fra originalen 30. august 2008. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2008. Besøkt 16. juli 2010. 
  25. ^ «Air Greenlandip Air Alpha Greenland pisiarilerpaa». Kalaallit Nunaata Radioa (på Greenlandic). 28. juli 2006. Besøkt 17. mai 2010. 
  26. ^ «Air Alphas epoke i Grønland slut». Kalaallit Nunaata Radioa (på dansk). 28. juli 2006. Besøkt 18. mai 2010. 
  27. ^ «New direction will ensure SASs future». SAS Group. 13. juni 2007. Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 17. mai 2010. 
  28. ^ «SAS i krise: SAS-sjefen har stor tro på fremtiden». e24.no. 3. februar 2009. Besøkt 17. mai 2010. 
  29. ^ «SAS sælger Air Greenland aktier». Sermitsiaq (på dansk). 3. februar 2009. Arkivert fra originalen 7. februar 2009. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. februar 2009. Besøkt 16. juli 2010. 
  30. ^ a b «Annual Report 2008» (PDF). Air Greenland. Arkivert fra originalen (PDF) 24. mai 2010. Besøkt 19. mai 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. mai 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  31. ^ «Iqaluit rute udsat». Sermitsiaq (på dansk). 18. september 2009. Arkivert fra originalen 28. september 2009. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2009. Besøkt 16. juli 2010. 
  32. ^ «Air Greenland dropper Eurobonus». Sermitsiaq (på dansk). 21. oktober 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. august 2011. Besøkt 16. juli 2010. 
  33. ^ «Farvel til Kunuunnguaq». Sermitsiaq (på dansk). 26. april 2010. Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  34. ^ a b c «Stor interesse for debat med Binzer». Sermitsiaq (på dansk). 18. november 2009. Arkivert fra originalen 22. november 2009. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. november 2009. Besøkt 16. juli 2010. 
  35. ^ a b «Fleet: Aircraft and Helicopters: Dash-8-200». Air Greenland. Arkivert fra originalen 23. august 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. august 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  36. ^ «Air Iceland's Destinations». Air Iceland. Arkivert fra originalen 5. juni 2006. Besøkt 19. mai 2010. 
  37. ^ a b c «Erhvervsliv raser mod Air Greenland». Sermitsiaq (på dansk). 14. april 2010. Arkivert fra originalen 15. april 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. april 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  38. ^ «Snipp, snapp, snute, så var Air Greenland-eierskapet ute». e24.no. Besøkt 6. juli 2022. 
  39. ^ «Første Dash-8 lander i Nuuk». Sermitsiaq (på dansk). 30. april 2010. Arkivert fra originalen 3. mai 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. mai 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  40. ^ Facebook.com/airgreenland: The third Dash-8, which must be called OY-GRI is now under inspection and modification by Voyager Airways - in their maintenance organization (MRO) in North Bay
  41. ^ «Sermitsiaq mener: Farvel til atlantruten». Sermitsiaq (på dansk). 3. mai 2010. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. mai 2010. 
  42. ^ «Air Greenland orders two EC225 helicopters for use in all-weather missions, including search and rescue». Eurocopter. Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 12. september 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2011. Besøkt 3. november 2011. 
  43. ^ «Overview of historical fleet with photographs». Air Greenland. Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. mai 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  44. ^ a b «Our travel products». Air Greenland. Arkivert fra originalen 13. juli 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juli 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  45. ^ «Suluk, our In-flight magazine». Air Greenland. Arkivert fra originalen 7. april 2010. Besøkt 19. mai 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. april 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  46. ^ a b c «Business Class». Air Greenland. Arkivert fra originalen 1. mai 2010. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. mai 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  47. ^ «Suluk 2009 No.4» (PDF). Air Greenland. Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2011. Besøkt 19. mai 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. oktober 2011. Besøkt 16. juli 2010. 
  48. ^ «Timetable». Diskoline. Arkivert fra originalen 22. mai 2009. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. mai 2009. Besøkt 16. juli 2010. 
  49. ^ a b «Subsidiary Companies». Air Greenland. Arkivert fra originalen 24. mai 2010. Besøkt 16. mai 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 24. mai 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  50. ^ «Uvis skæbne for kystsejlads». Sermitsiaq (på dansk). 27. januar 2010. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2020. Besøkt 16. juli 2010. 
  51. ^ «Tidligere AUL-direktør stævnet for 15,5 millioner kroner». Sermitsiaq (på dansk). 10. september 2009. Arkivert fra originalen 13. september 2009. Besøkt 17. mai 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. september 2009. Besøkt 16. juli 2010. 
  52. ^ «Vil undgå at AUL begynder at afvikle». Sermitsiaq (på dansk). 27. november 2009. Besøkt 17. mai 2010. [død lenke]
  53. ^ «29 Aug 1961». Aviation Safety Network. Besøkt 24. mai 2010. 
  54. ^ «12 May 1962». Aviation Safety Network. Besøkt 24. mai 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Air_Greenland&oldid=23833406»