Abaj Qunanbajulij
Abaj Qunanbajulij | |||
---|---|---|---|
Født | Ибраһим Құнанбайұлы 29. juli 1845[1][2] Jidebai | ||
Død | 23. juni 1904[2] (58 år) Jidebai | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, lyriker, oversetter, komponist, offentlig person, skribent, filosof | ||
Ektefelle | Dilda Alshinbayovna | ||
Far | Kunanbai Uskenbayuly | ||
Mor | Ulzhan | ||
Søsken | Kudaiberdi Kunanbayuly | ||
Barn | 6 oppføringer
Turagul Abaiuli
Akylbai Abayuly Kunanbaev Raikhan Abayovna Kulbadan Abayovna Abdirakhman Uskenbaev Magauiya Abayuly Kunanbaev (mor: Dilda Alshinbayovna) | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Mausoleum of Abai Qunanbaiuly | ||
Abaj Ibragim Qunanbajulij (med flere stavingsvarianter; kasakhisk: Абай Ибрагим Кунанбайулы; russisk: Абай Ибрагим Кунанбаев, Abaj Ibragim Kunanbajev) (født 29. julijul./ 10. august 1845greg., død 23. junijul./ 6. juli 1904greg.) var en kasakhisk poet, komponist og filosof.[3] Abaj omtales ofte som den moderne kasakhiske litteraturens far.[4]
Abaj levde hele sitt liv i landsbyen i Tsjingistau i nærheten av byen Semej (kasakhisk og russisk: Семей), tidligere kjent som Semipalatinsk (russisk: Семипала́тинск) fram til 2007 og Alasj-kala (kasakhisk: Алаш-қала, Alaş-qala) fra 1917–1920.
Abaj ble utdannet på en madrassa i Semipalatinsk der han som 13-åring lærte arabisk, persisk og tsjagataisk,[5] og fikk også gå på en sekulær "russisk skole" der han lærte å lese russisk. Som sønn av en velstående "stormann" (kasakhisk: baj) fikk Abaj også opplæring som tradisjonell dommer.
Abaj skrev på kasakhisk med arabisk skrift. Et av diktene hans, "Sommer", ble publisert i et lokalt tidsskrift i Semipalatinsk i 1886, men det var først i 1909, fem år etter hans død, at hans samlede verker ble utgitt for første gang. Boken fikk tittelen قازاق آقني ابراهيم قونانباى اوغلي ننك اولانكي [qāzāq aqnī abrāhīm qūnānbāi aūġlīnnk aūlānkī] [Vers av den kasakhiske dikteren Ibrahim Kunanbaj][6] og ble trykket opp i et lite opplag på et trykkeri i St. Petersburg.
Abaj var inspirert av persiske klassikere som Firdausi og Nizâmî da han skrev sine episke dikt “Masgud”, "Eskendir" og “Legenden om Azim”. Han leste også russisk og vestlig litteratur. Europeisk litteratur som har oversatte fra russisk til kasakhisk var blant annet Friedrich Schiller, Lord Byron, Heinrich Heine, Adam Mickiewicz og dikt av Johann Wolfgang von Goethe. Han oversatte også over 50 verk av russiske forfattere som Mikhail Lemontov, deler av romanen Jevgenij Onegin (russisk: Евгений Онегин) av Aleksandr Pusjkin (russisk: Александр Пушкин) og fabler av Ivan Andrejevitsj Krylov (russisk: Иван Андреевич Крылов) fra russisk til kasakhisk.[5]
Lovløshet, urett og maktmisbruk var viktige tema for Abaj. I det episke diktet “Eskendir” kritiserer han Aleksander den stores maktbegjær og stiller hærføreren opp mot filosofen Aristoteles. I satiriske dikt som “Embetsmannen og hans frakk” harsellerer han med både de uopplyste og undertrykkerne. Abai var en troende muslim, men han var også en progressiv opplysningsmann som kritiserte kunnskapsløse imamer.[7] Hans filosofiske tanker og ideer hadde stor innflytelse på utviklingen av den demokratisk tankegang og frigjøringsbevegelsen i Kasakhstan på begynnelsen av 1900-tallet. Han så at folkets framtid lå i utdanning og søken etter kunnskap da dette kunne hjelpe folk til å se feilene i samfunnet og måter å avvikle de på. Han oppfordret til arbeid og til å lære seg et yrke og til å verdsette dyder som respekt, nestekjærlighet, ærlighet og beskjedenhet i motsetning til skryt, grådighet og svindel. Abaj var bekymret for de yngre generasjoner og forsøkte å lære de at man bør lære mens man enda er ung, å kaste bort livet på fornøyelser vil lede til ugagn.[5]
Abajs hovedverk er en samling på 45 prosatekster, kjent på originalspråket som Qara sózderi (kasakhisk: қара сөздері). På engelsk er verket utgitt med tittelen The Book of Words.[8] Verket er oversatt til en rekke asiatiske og europeiske språk.[7]
Etter at Kasakhstan erklærte seg som en uavhengig republikk (16. desember 1991) ble det etablert flere nye institutter og forskningsprogrammer for å studere Abajs diktning. Abaj-museet i Semipalatinsk ble også fornyet.[9]
En rekke nye oversettelser av Abajs verker ble utgitt i 1995, da 150-årsjubileet for Abajs fødsel ble feiret med støtte fra FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon UNESCO.[10] Flere nye oversettelser kom ut i 2020, da 175-årsjubileet for Abajs fødsel ble feiret, også med støtte av UNESCO.[11]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Abrāhīm Qūnānbāi (1909) قازاق آقني ابراهيم قونانباى اوغلي ننك اولانكي [qāzāq aqnī abrāhīm qūnānbāi aūġlīnnk aūlānkī] [Vers av den kasakhiske dikteren Ibrahim Kunanbaj]. St. Petersburg. [kasakhisk; arabisk].[1]
- Abaj Ibragim Kunanbajev (1940) Лирика и поэмы [Lirika i poemy] [Tekster og dikt], oversatt til russisk; redigert av Leonid Sobolev. Мoskva: Goslitizdat. [russisk; kyrillisk].[2]
Utgivelser i Norge:
[rediger | rediger kilde]- Abais dikt og visdomsord, Sirkel Forlag 2021
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Abai Kunanbaev». TheFreeDictionary.com. Besøkt 3. juni 2021.
- ^ «Kunanbaev Abay | Literary portal». adebiportal.kz (på engelsk). Besøkt 3. juni 2021.
- ^ a b c Dzhelbuldin, Yerkebulan (2016). «ABAY». The Great Thinkers of the Kazakh Steppe. USA: AuthorHouseUK. ISBN 978-1524630713.
- ^ «Verses of the Kazakh Poet Abai Ibrahim Kunanbayev». www.wdl.org. 1909. Besøkt 3. juni 2021.
- ^ a b Udartsev Sergey F. (2020). «Abay: Opening the Horizons of the New Era (on the Occasion of 175 Years of Birth)». Russian Law: Theory and Practice. 1 (på engelsk). ISSN 1811-9077. Arkivert fra originalen 3. juni 2021. Besøkt 3. juni 2021.
- ^ Kunanbayev, Abay (2018). The Book of Words. ISBN 978-1980435761.
- ^ «Abay Museum in Semey». Caravanistan (på engelsk). Besøkt 3. juni 2021.
- ^ 유청모 (8. oktober 2020). «Kazakhstan celebrates 175th anniversary of great poet Abai». Yonhap News Agency (på engelsk). Besøkt 3. juni 2021.
- ^ «Abai 175 and World Philosophy Day». UNESCO (på engelsk). Besøkt 3. juni 2021.