330 skvadron

330 skvadron
Basisdata
Aktiv		25. april 1941 - 15. desember 1945, 20. juli 1953 - februar 1958, 1961 - 1. oktober 1968, 1. mai 1973-
Motto		Vi redder liv, Trygg havet
Land		Norge
Etablert		1941
Overordnet enhet		130 luftving
Våpengren		Luftforsvaret
Type		Skvadron
Størrelse		Ca. 120 operatører[1]
Hovedkvarter		Sola flystasjon
Operativt oppdrag
Rolle		Redningstjeneste
Konflikter		andre verdenskrig

330 skvadron er en avdeling i Luftforsvaret, underlagt 130 luftving.^[2]

Skvadronen ble opprinnelig opprettet under andre verdenskrig på Island i 1941 og er Norges eldste fremdeles operative flyskvadron; i dagens form ble skvadronen opprettet i 1973, etter å ha vært nedlagt og gjenopprettet flere ganger.

Den er siden 1973 operatør av statens redningshelikoptre og har som hovedoppgave å gjennomføre søk- og redningsoppdrag, med ambulanseflyging og katastrofehjelp som sekundære oppgaver.

Skvadronen benytter helikopteret AgustaWestland AW101, benevnt «SAR Queen». I desember 2023 ble helikoptertypen Westland Sea King faset ut.^[3][4][5]

Utdypende artikkel: NAWSARH-prosjektet

Materiell	Prod.	Type	Versjon	Antall	Operativ	Kallenavn	Notater
Westland Sea King	Storbritannia	Redningshelikopter	Sea King Mk.43B	12[6]	1973-(2023)	SeaKing	Utfaset.
AgustaWestland AW101	Storbritannia/ Italia	Redningshelikopter	Model 612	16[7]	2017-	SAR Queen	I drift.

330 skvadron har fem avdelinger plassert i Banak, Bodø, Ørland, Sola, Florø og på Rygge.^[8] Mellom 2009 og 2024 ble Florø driftet av en sivil aktør i forbindelse med innfasingen av AW101.^[9]

Skvadronen ble offisielt opprettet på Island 25. april 1941 som en norsk avdeling under kommando av Royal Air Force med betegnelsen 330 Norwegian Squadron.[10] Oppdraget var å eskortere konvoier og patruljere etter ubåter og fiendtlige fly. Skvadronen ble stasjonert like utenfor Reykjavík, og det første operative toktet ble fløyet 23. juni samme år. Kort tid senere ble det opprettet en avdeling i Akureyri (B-flight), deretter en i Budareyri (C-flight). Skvadronen var utstyrt med 18 Northrop N-3PB sjøfly. A-flight hadde opprinnelig seks fly, de to andre tre hver. De øvrige ble oppbevart som reservefly, og ble tatt i bruk etterhvert som operative fly gikk tapt. Det ble fort klart at Northropene ikke hadde nok rekkevidde eller ildkraft til å utføre alle oppdrag skvadronen ble tildelt. Derfor fikk den utlånt to Catalina-fly fra Coastal Command i mai 1942. Disse ble tilført A-flight. I juli og august kom det ytterligere tre Catalinaer, som også ble stasjonert ved A-flighten i Reykjavik. Mot slutten av 1942 ble det besluttet at skvadronen skulle over på en ny flytype og flytte til Skottland. A- og B-flight innstilte flygningene i desember 1942 og flyttet sørover. C-flight ble igjen på Islands østkyst på anmodning av Coastal Command frem til februar 1943. Tapene på grunn av fiendtlig aktivitet og klimatiske forhold var svært store i tiden på Island. Skvadronen tapte 12 fly, og hadde 21 omkomne. Skottland [rediger | rediger kilde] I februar 1943 ble 330 (N) flyttet til Oban i Skottland og utstyrt med nye fly av typen Short Sunderland. Senere samme år flyttet skvadronen til Sullom Voe på Shetland der den opererte 13 fly fram til krigens slutt. Sammen med en Catalina fra 333 skv transporterte en Sunderland fra 330 skv den allierte våpentillstandskommisjonen til Oslo den 8. mai 1945. 330 skv startet flyttingen til Norge og Sola flystasjon den 13. juni 1945 hvor den opererte 6 Sunderland fram til flyene ble returnert til RAF i desember 1945. 330 skv ble hovedsakelig benyttet til transportoppdrag mellom Sør- og Nord-Norge fram til den ble offisielt nedlagt 15. desember 1945.

20. juli 1953 ble 330 skv reetablert på Gardermoen og mottok sine første Republic F-84G Thunderjet den 24. august samme år. I løpet av høsten mottok skvadronen til sammen 25 fly.

Fra august 1956 til den ble nedlagt på nytt i februar 1958 opererte 330 skv fra Rygge flystasjon.

I 1961 startet oppbyggingen av 330 skv på nytt, denne gang igjen i maritim overvåkningsrolle med Grumman SA-16 Albatross. Skvadronen var fullt operativ med 9 fly fra 15. juli 1963. 3 av flyene var permanent detasjert på Bardufoss flystasjon. Hovedoppgavene var anti-ubåtoppdrag, men Trossa ble også beyttet til søk- og redningsoppdrag og ambulanseoppdrag. 1. oktober 1968 ble skvadronen på nytt lagt ned.

Blant annet på bakgrunn av MF «Skagerak»s forlis i 1966, ble det i 1970 vedtatt at Justisdepartementet skulle anskaffe 10 Westland Sea King helikoptre til redningshelikoptertjeneste til sjøs. Det ble vurdert slik at det ikke fantes sivile operatører som kunne påta seg å drive en slik tjeneste, og 330 skv ble besluttet gjenopprettet som redningsskvadron. Likevel kunne Helikopter Service påta seg en kontrakt med Justisdepartementet om å operere 2 Sikorsky S-61 i slik tjeneste fra 1. september 1970 til 330 skv var operativ 1. mai 1973.

330 redningsskvadron hadde skvadronledelsen på Bodø flystasjon og var delt i 4 vinger med 2 Sea King plassert på hver av basene Banak flystasjon, Bodø flystasjon, Ørland flystasjon og Sola flystasjon. 2 helikopter var i reserve og på vedlikehold til enhver tid.

Den vanlige besetningen på dagens helikoptre ved oppdrag er to flyvere, hvorav en er fartøysjef, en systemoperatør, en maskinist, en redningsmann og en anestesilege.

Fartøysjefen funger som flyver og har som hovedoppgave å ivareta sikkerheten ombord, samt å lede aksjonen oppdraget er på. På vei ut på oppdrag er det fartøysjefens oppgave å brife crewet og gå igjennom hva som skal gjøres punkt for punkt slik at minst mulig kan gå galt.^[11]

Maskinisten er ansvarlig for å operere heisen under heisoperasjoner. Maskinisten også kompetanse for å kunne assistere redningsmannen og anestesilegen om dette skulle være nødvendig. Etter oppdrag kontrollerer maskinisten flyets tekniske stand sammen med teknisk personell i skvadronen.^[12]

Systemoperatøren fungerer som navigatør i besetningen. I tillegg bruker systemoperatøren helikopterets varmesøkende kamera under søk og redningsaksjoner.^[13] I nyere tid har og systemoperatøren fått ansvar for mobilsporing og lignende utstyr.

Under søk- og redningsoppdrag og ambulanseoppdrag deltar redningsmannen blant annet som observatør, utøver heisoperasjoner og fungerer som anestesilegens assistent ved behandling av pasienter. Ved oppdrag med legebil fungerer redningsmannen som sjåfør under utrykning, og assisterer anestesilegen med pasientbehandling.

«Nasjonal standard for redningsmenn» stiller krav om enten bachelorgrad i sykepleie og autorisasjon som sykepleier, eller fagbrev i ambulansefaget for å kunne jobbe som redningsmann i Redningshelikoptertjenesen.^[14]

Legen i helikopteret har det medisinske ansvaret ombord. Legen har spesialutdanning innenfor anestesi. Legen er ansatt i Forsvaret, mens de regionale helseforetakene i dag er ansvarlige for legetjenesten. På Rygge har Helse Sør-Øst ansvar for legedriften. På Sola har Helse Vest, på Ørland har Helse Midt, og i Bodø og Banak har Helse Nord ansvar for legetjenesten.^[15]

På samtlige av skvadronens baser disponerer avdelingen legebiler av typen Volvo XC70. Bilene er finansiert og eies og driftes av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Legebilen tar oppdrag opptil 15 minutter kjøring fra basen fordi det går fortere å nå disse pasientene med bil enn med helikopter på grunn av helikopterets lengre responstid. De kan også kjøre lenger hvis helikopteret ikke er disponibelt over et lengre tidsrom, for eksempel på grunn av vedlikehold eller dårlig vær.

Utstyret i bilene skal ha samme akuttmedisinsk og redningsteknisk funksjon som i helikoptrene.^[16][17]

• 2010: Minnemedalje fra Arkhangelsk Regional Rescue Service, for sin innsats ved redning av russiske fiskere i havsnød.^[18][19]
• 2015: Samfunnssikkerhetsprisen 2014 for sin innsats innenfor redningsoperasjoner.^[20]
• 2020: Haugesundkonferansens ærespris for sin innsats ved evakuering av passasjerer ved hendelsen med Viking Sky i mars 2019.^[21]
• 2021: IMO Award for Exceptional Bravery at Sea – Commendation Certificate for sin innsats under evakueringen av cruiseskipet MS «Viking Sky» og lasteskipet «Hagland Captain».^[22]

• Christian Roy Kaldager
• Oluf Reed Olsen
• W. W. Bulukin
• Nils Arveschoug
• Bjørn Stray Tingulstad
• Adolf Frantzen
• Einar Sverre Pedersen

• Duvsete, Steinar Luftforsvarets historie, Bind 3 Kalde krigere og barmhjertige samaritaner, Oslo 2004, ISBN 82-03-22071-1
• Strand, Birger M mfl Sola flystasjon, Sola 2002
• Helgesen, Jan-Petter Start rotoren, Helikopterets plass i norsk luftfart, Stavanger 1991

• Fakta om Luftforsvaret Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
• NRK Gull med TV- og radioklipp fra historien til 330 skvadron