Åsen kirke (1858–1902)

Åsen kirke (1858–1902)
Foto: Ukjent
Byggeår		1858
Endringer		Brant 1902
Arkitektur
Arkitekt		C.H. Grosch
Byggemateriale		Tre (laftet tømmer, panelt)
Mål		Lengde: 48,25 alen (ca. 30 m). Bredde: 15,5 alen (ca. 9,7 m) i kor og forhall, 22,75 alen (ca. 14,3 m) i skipet. Takrytterens høyde: 28 alen (ca. 17,6 m).
Kirkerommet
Plasser		576
Beliggenhet
Åsen kirke (1858–1902) på Commons

Åsen kirke (1858–1902) var et kirkebygg i Åsen, Trøndelag fylke. Kirka stod ferdig i 1858, og brant i 1902. På samme sted står nå dagens Åsen kirke.

Fram til 1850-åra stod det to kirker i Åsen, annekskirka ved Vang og kapellet ved Lo. Disse var laftekirker fra første halvdel av 1600-tallet. Sammen med det tilhørende kirkegodset kom de i 1723 i privat eie, og var fram til 1854 eid av familien Coldevin på Frosta. Vang og Lo kirker med kirkegods ble da solgt til Åsen kommune.

Kirkeloven av 1851 tilsa at kirkene skulle romme minst 3/10 av soknets befolkning. Private kirkeeiere skulle utvide sine kirker, eller bygge nye for å oppfylle lovens vilkår. Alternativt kunne kirkene overlates til menigheten etter en gitt takst. Begge kirkene i Åsen var for små, og dette var trolig bakgrunnen for salget. I møte i februar 1855 valgte 40 stemmeberettigede åsbygger å bygge ny kirke på ny tomt.

Stadskonduktør Christian H. Grosch er regnet som arkitekten til dette kirkebygget, men opprinnelsen ligger i Linstows typetegninger for kirker fra 1829. Med utgangspunkt Linstows typetegning nr. 6, en mellomting mellom langkirke og korskirke, hadde Åsens kirkesanger og ordfører Peder Olsen utarbeidet sitt eget forslag til kirke. Peder Olsen var utdannet lærer, men hadde også tilegnet seg bygningskunnskaper, bl.a. gjennom Theodor Brochs Lærebog i Bygningskunsten. I mars 1855 ble Olsens utkast innsendt til Kongen (departementet) sammen med beskrivelse og søknad.

Den statlige kontrollen av tegningene var tillagt tegneskolen i Kristiania, hvor stadskonduktør Grosch arbeidet. Han var overrasket over kvaliteten på tegningene,^[klargjør] men mente at de manglet «den kirkelige karakter». Olsens utkast ble forkastet, og løsningen ble at Grosch utarbeidet tegninger. Kirka ble en mellomting mellom langkirke og korskirke. Linstows grunnplan med Olsens endringer ble i all hovedsak bevart. Olsen hadde gjort ei vesentlig endring i koret. Mens Linstow hadde sakristiene i et lavere tilbygg i forlengelse av koret, hadde Olsen trukket sakristiene inn bakerst i koret. I eksteriøret gjorde Grosch store forandringer, slik at det endelige resultatet fikk stiltrekk fra nygotikk, sveitserstil og stavkirkeinspirasjon. Det siste ser vi særlig i takrytteren (tårnet).

Våren 1857 begynte arbeidet med grunnmuren, og våren 1858 tømmerarbeidet. Kirka ble oppført av laftet tømmer, og byggmester var Erik Jonsen Nonstadplass fra Åsen, i si tid en kjent kirkebygger i distriktet. Han var senere byggmester ved Frosta kirke og Meråker kirke.

5. desember 1858 ble kirka vigslet, og i en samtidig avisomtale i Nordre Trondhjems Amtstidende fortelles det at store folkemengder hadde møtt opp til denne hendelsen. Artikkelen gir mye ros til kirkebygget, blant annet at vinduene på østveggen (over sakristiene) hadde en svært god lysvirkning bakover i kirka. Kirka var imidlertid ikke helt ferdigstilt, i og med at de øverste etasjene av tårnet forsatt ikke var ferdig.

I desember 1902 gjorde herredsstyret i Åsen vedtak om ei større ombygging av kirkas interiør, men dette arbeidet ble det aldri noe av. Julenatta samme år slo lynet ned i tårnet, og i løpet av halvannen time var hele kirkebygget blitt flammenes rov.

På nyåret 1903 begynte kommunen planlegging av ny kirke. Den nye Åsen kirke stod ferdig på samme sted i august 1904.

• Arne Langås (2009). «Åsen kirke 1858–1902». Årbok (Levanger historielag). ISSN 0803-1975. 
• Vudduaune, Arne Sigmund; Langås, Arne (2004). Åsen kirke 1904-2004 : med tilbakeblikk på Åsens kirkehistorie. Åsen. ISBN 82-303-0229-4. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)