Olynthos

Olynthos (gresk: Ὀλυνθος) var en antikk by i Khalkidiki i nordlige Hellas, bygd hovedsakelig på to flate høyder, 30–40 meter høye, i et fruktbart område ved Toronebukta nær nakken av Pallenehalvøya. Den lå rundt 2,5 km fra havet og rundt 60 stadia (= 9-10 km) fra Potidaia. Den ligger sørøst for Thessaloniki. Byen ble jevnet med jorden av Filip II av Makedonia.

Byen har navn etter olunthos, frukten fra et vilt fikentre,^[1] men med så mange greske stedsnavn har mytologien gitt en egen forklaring. Olynthos var en sønn av Herakles og en vakker havgudinne ved navn Bolbe i Boiotia. Han ga navn til byen og til elven Olynthos ved byen Apollonia i Khalkidiki, i henhold til Athenaios. I henhold til mytografen Kanon^[2] og av geografen Stefan av Bysants^[3] var Olynthos en sønn av kong Strymon, elvegud og konge av Trakia. Da han ble drept mens han jaktet på en løve, gravla hans bror Brangas på det stedet hvor han døde og den byen han bygde på det stedet ble kalt for Olynthos.

Arkeologi har avdekket at det har vært en liten neolittisk bosetning ved den sørlige høyden, men ble forlatt under bronsealderen. Området ble bosatt på nytt på 700-tallet f.Kr. Deretter ble byen erobret av et folk av uklar opprinnelse fra Bottiaia i Makedonia som ble fordrevet av Aleksander I av Makedonia.^[4] Olynthos forble i deres eie fram til 479 f.Kr. I dette året var den persiske general Artabazos på veg tilbake etter å ha eskortert perserkongen Xerxes tilbake til Hellespont. Han angrep byen, massakrerte befolkningen og overlot byen til en Kritovoulos/Kritobulos fra Torone som lot grekere flytte inn fra naboområdene.^[5] Byen ble den viktigste av de greske koloniene på halvøya og ble medlem av det athenske sjøforbundet og betalte to talenter i skatt årlig. Olynthos ble en gresk polis, men ble betydningsløs i sjøforbundet da byen fortsatte å betale gjennomsnittlig 2 talenter, i kontrast til 6 og 15 som eksempelvis Skione betalte fra 454 til 432 f.Kr.

I 432 f.Kr. sørget kong Perdikkas II av Makedonia for å oppløse flere kystbyer i nærheten og flytte befolkningene til Olynthos som forberedelse for et opprør ledet av Potidaia mot Athen.^[6] Denne synoikismos (συνοικισμός), sammenslåingen av landsbyer til polis, ble avviklet, mot Perdikkas' vilje, for å bevare byene. Den økningen av befolkningen i Olynthos førte til bosetning på nordhøyden som ble utviklet i et urbant ruteplan. I 423 f.Kr. ble Olynthos leder for en formelt forbund i Khalkidiki ved begynnelsen av peloponneskrigen og frykten for et angrep fra Athen. Under krigen ble det opprettet en base for den spartanske hærføreren Brasidas under hans hærtokt i 424 f.Kr. og for flyktninger fra Mende og Potidaia som hadde gjort opprør mot athenerne.^[7]

Etter peloponneskrigen økte forbundet og besto til sist av 32 byer. Rundt 393 f.kr. ble det inngått en avtale med Amyntas III av Makedonia, far til Filip II, og ved 382 f.Kr. hadde forbundet absorbert bortimot alle de greske byene vest for elven Strymon, og selv fått besittelse av Pella, den fremste byen i Makedonia.^[8]

I dette året ble Sparta forledet av et sendebud fra Akanthos og Apollonia, som forventet å bli underlagt forbundet, til å sende en hær mot Olynthos. Etter tre år med omfattende krigføring gikk byen med på å oppløse forbundet i 379 f.Kr. Det er imidlertid klart at oppløsningen var ikke mer enn formelt da folket i Khalkidiki (Χαλκιδῆς ἀπò Θρᾴκης) synes kun et år eller to senere å være blant medlemmene av det athenske sjøforbundet av 378-377. Tyve år senere i tiden under Filip II av Makedonia var makten til Olynthos, i henhold til hva Demosthenes i Athen hevdet, langt større enn fra før krigen med Sparta. Byen i seg selv i denne perioden er omtalt som en by av første rekke (πóλις μuρἰανδρος), og forbundet i Khalkidiki omfattet 32 byer.

Da forbundsfellekrigen brøt ut mellom Athen og dens allierte i 357 f.Kr. var Olynthos først allierte med kongeriket Makedonia, men da byen begynte å frykte Filips voksende makt gikk den isteden inn i allianse med Athen. Byen sendte tre sendebud til Athen, anledningen til Demosthenes tre taler om Olynthos. Ved den tredje anledningen sendte Athen en hær. Etter at Filip hadde utstøtt Olynthos fra forbundet ved makt og ved å bestikke mange av de andre byene, beleiret han byen i 348 f.Kr. Beleiringen ble kortvarig da han kjøpte de to fremste borgerne i byen: Euthykrates og Lasthenes,^[9] som forrådte byen til ham. Han lot deretter sine soldater plyndre og ødelegge byen og solgte dens befolkning, inkludert den athenske garnisonen, til slaveri. I henhold til senere forskningen skal kun et lite område på nordhøyden ha blitt bosatt igjen. Det varte fram til 318 f.Kr. da hærføreren Kassandros tvang resten av befolkningen til å flytte til hans nye by Kassandreia.

Den moderne byen ble tidligere kalt for Myriophyto, men er i dag igjen kalt Olynthos, eller Nea Olynthos ("Ny- Olynthos"). Den ligger på et lite platå på den vestlie siden av elven Olynthios (tidligere kalt for Resetenikia og i antikken for Sandanos), tvers over ruinene av den antikke byen.

Olynthos ligger på en høyde kalt Megale Toumba i nærheten av landsbyen. Det arkeologiske stedet Olynthos ble identifisert i 1902. Mellom 1914 og 1916 ble det gjort planer for utgravninger av den britiske skole i Athen, men disse ble ikke gjennomført.

Antikkens by strekker seg over to høyder som er løsrevet ved en liten bekk og består av et område som er 1500 meter langt og 400 meter bredt. Utgravninger kom i gang i 1928. Professor David Moore Robinson fra den amerikanske skole for klassiske studier i Athen utførte arbeid i fire sesonger: i 1928, 1931, 1934, og 1939. Resultatene av utgravningene ble publisert i 14 foliobind. Undersøkelsene avdekket mer enn fem hektar av Olynthos og en andel av Mekyberna (Olynthos' havn). På nordhøyden var denne hastigheten relativt harmløst grunnet den enkle stratigrafien av et område som kun var okkupert i 84 år og deretter brått og endelig ødelagt, men dataene fra sørhøyden var meget rotete. Arbeidet var utmerket for sin tid og det som ble avdekket var verdifullt. Mye av stratigrafien for nordhøyden har blitt rekonstruert av Nicholas Cahill fra universitet i Wisconsin. Stedet er i dag underlagt ansvaret til Julia Vokotopoulou, og XVI eforat for klassisk oldtid.

Den steinalderbosetningen fra neolittisk tid er lokalisert på kanten av den sørlige høyden og er datert til 2000-tallet f.Kr. Husene var bygd av steinblokker og hadde et eller to rom. Keramikken som ble funnet var typisk for perioden og besto av ensfargete keramikkvaser. Slutten for den rurale bosetningen var brå og skjedde antagelig på 1000-tallet f.Kr.

Den arkaiske byen ble bygget under provinsiell byplanlegging og strakte seg ut over hele sørhøyden. To gater ble avslørt langs den østlige og vestlige kantene av høyden som ble krysset over veger i motsatte retninger. Langs den sørlige gaten ble det avdekket butikker og små hus mens den administrative delen var lokalisert på den nordlige delen av høyden hvor agaro ble funnet.

Den klassiske byen ble etablert på den langt større nordhøyden og til dens østlige skråning. Utgravningen, som kun har undersøkt en tiendedel av byens totale område, har avdekket en hippodamisk urbant planlegging i form av rutenett. To større gater ble avdekket med en bredde på syv meter sammen vertikale og horisontale veger som delte det urbane området inn i byblokker. Hver av disse hadde ti hus med to etasjer og steinsatt gårdsplass. Viktig for den arkeologiske forskningen er de rike villaene som ble utforsket i den aristokratiske forstaden til byen langs den østlige delen av nordhøyden. Her ble det funnet noen av de tidligste gulvmosaikkene innenfor antikkens greske kunst.

Både den arkaiske og den klassiske byen var beskyttet av en omfattende bymur. Deler av murens fundament er avdekket på nordhøyden og andre steder, men byggemetoden er ikke blitt klargjort. Arkeologene antar at den ble bygget med soltørket murstein på et fundament av stein, men det er vanskelig å fastslå da byen ble fullstendig jevnet med jorda av Filip II.

De offentlige bygninger, som agora, er plassert langs den sørlige kanten av nordhøyden, nær den østlige byporten. Her var det også en offentlig vannkilde, et våpenlager og byens parlamentsbygning (Βουλευτήριον). Hele det arkeologiske funnstedet er åpent for besøkende ved dagslys.

Det arkeologiske museum i Olynthos ble åpnet i juli 1998 i en bygning på det arkeologiske funnstedet for antikkens Olynthos. Funnene fra de arkeologiske utgravningene er utstilt i det arkeologiske museet i Polygyros. Museet i Olynthos har kun audio-visuelt materiale og hensikten er å gi besøkende et bilde av fortiden i Olynthos og det arkeologiske arbeidet. Det forteller om byens historie og deretter gir det en beskrivelse av utgravningene i 1928 og fram til 1990-1992 og restaureringen.

Besøkene får lære at byen hadde en byplanlegging i henhold til Hippodamos fra Miletos; to brede gater med insula (blokker) som inneholdt ti kvadratiske hus hver, og et kloakksystem for hvert femte hus. Et typisk hus tok form som en pastas (et kvadratisk bygning i to etasjer med rom som dekket indre gårdsplass) og ble bygd av elvestein og leire, men hvor overbygget besto av ubakte murstein forsterket av et rammeverk av trestokker. I de fleste husene var gulvene av komprimert jord, men fire av de rikere husene hadde gulv gjort av mosaikk, bestående av farget småstein og mørtel.^[10]

• Kallisthenes (ca. 360-328 f.Kr.), historiker
• Efippos (300-tallet f.Kr.), historiker
• Eufantos (300-tallet f.Kr.), filosof

• Olynthus er betegnelsen på en sommerfuglslekt av glansvinger som tilhører underfamilien stjertvinger (Theclinæ).

• Liddell & Scott (1889/1996): Greek-English Lexicon. Oxford: Clarendon Press.
• Grote, George (1862): A History of Greece, London. 74–108.
• Cahill, Nicholas: Household and City Organization at Olynthus.
• Dessy, Raymond: Exile from Olynthus.
• Cahill, Nicholas: Olynthus

• Offisielt nettsted
• (en) Olynthos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Olynthus», Livius.org