Wikipedia

Hotellneset

nes på Spitsbergen
(Omdirigert fra «Vestpynten»)

Hotellneset er et nes ved Adventfjorden, 3,5 kilometer nordvest for sentrum av Longyearbyen på Svalbard. Hotellneset strekker seg fra utstikkeren Vestpynten i vest, til utstikkeren Adventpynten i øst. Utskipingshavnen for kull fra Gruve 7 ligger på Adventpynten, i østlig ende av rullebanen til Svalbard lufthavn. Det går vei fra Longyearbyen via Hotellneset opp til toppen av Platåberget, rett sør for flyplassen, hvor Svalsat har sin satellittstasjon.

Hotellneset på kartet over Svalbard
Hotellneset
Hotellneset
Hotellneset på kartet over Svalbard
Oversiktsbilde fra nord, med Adventpynten til venstre og Vestpynten til høyre, med Platåberget bak. Oppå Platåberget står antennene til Svalsat.

Ved munningen til Adventfjorden, like vest for flyplassen, ligger Vestpynten med en fyrlykt. Her er det også en del hytter og mindre hus, og det er nesten sammenhengende hyttebebyggelse langs sjøkanten fra flystripens vestlige ende og helt inn til Bjørndalen. Mellom flyplassen og Adventfjorden ligger en liten innsjø, Lagunen, en viktig hekkeplass som er vernet som fuglereservat. Her finnes også Svalbards eneste campingplass for teltturister.

Navnet kommer av at det ble bygget et turisthotell her i 1896, som ble nedlagt etter kort tid.[1]

Historie

rediger

Hotellneset er et gammelt ankringssted, og fangstmenn har blitt begravd her gjennom tidene. Det er få rester etter fangstaktivitet, men ved utøpet av Bjørndalen like vest for Hotellneset er det funnet en teltring av stein av ukjent alder. Ishavsskipperen Søren Zachariassen fra Tromsø besøkte Hotellneset på 1800-tallet, og hevdet at det i 1862 stod et pomor-russisk fangsthus på Hotellneset. Andre kilder hevder å ha sett russiske fangsthytter her så sent som i 1870.[2] Ingen pomor-russiske levninger er bevart for utgraving.[3] Den norske fangstmannen Klaus Thue oppførte en hytte på Hotellneset i 1895, som stod til godt inn i mellomkrigstiden.[4] Det kan også ha stått flere hytter her ute.[5]

 
Turisthotellet i 1908, med det norske postflagget heist, 12 år før Svalbard ble norsk.
Foto: Hanna (Dieset) Resvoll-Holmsen
 
Kullhavna med taubanen på Hotellneset, ukjent dato 1905-1920.
 
Hotellnesets kullhavn sett fra innseilingen til Adventfjorden.
Foto: Erlend Bjørtvedt
 
Innsjøen Lagunen med fuglereservat umiddelbart nord for flyplassen, med bebyggelsen på Vestpynten knapt synlig i bakgrunnen til høyre.
Foto: Erlend Bjørtvedt

Stedet ble viktig som ankringsplass og ilandstigningsplass for besøkende turistskip på slutten av 1800-tallet. Det ble anlagt turisthotell på Hotellneset av Vesterålens Dampskibsselskab i 1896, utført av Thams & Co i Trondheim. Her kunne cruiseturister få stemplet postkort med privat poststempel - hvorpå brevene ble tatt om bord i det samme skipet og medbragt til fastlandet hvor de reelt sett ble postlagt. Hotellet var ikke lenge i drift, men var viktig som et norsk framstøt i området i tiden før gruvedrift startet. I 1907 ble hotellbygningen demontert og satt opp igjen nedenfor Gruve 1 i gamle Longyearbyen og brukt som butikk.

Sommeren 1899 brøt Søren Zachariassen 600 hl kull fra Bohemanneset, Heerodden og Festningsodden, ved Isfjorden. På vei ned mot fastlandet nevnte han sine kullfunn og ga kullprøver til ishavsskipperen Henrik Næss fra Trondheim. Sammen med tre andre interesserte sendte Næss åtte mann til øygruppen for å ta «et eller andet kullfelt i besittelse». De slo seg til ved Hotellneset på vegne av Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani, og skjerpet kull ved der hvor «Trøndergruva» ble anlagt i 1903, med amerikansk kapitalbistand.[6]

Det ble foretatt innsamlinger av kullprøver fra prøvefeltene i Blomsterdalen noen hundre meter øst for Trøndergruva, og i fjellsiden over Hotellneset. Amerikaneren John Munroe Longyear hadde i 1901 sett kullbrudd ved Calypsobyen som turist, og kom i kontakt med Trondheim-selskapet. Kullprøver ble tatt med hjem til USA hvor de ble analysert og funnet gode. Ayer & Longyear fikk i februar 1905 opsjon på hotellet på Hotellneset, og begynte å bli dominerende innenfor gruvedriften på sørsiden av Adventfjorden.[7] Amerikanske gruveeiere som gikk inn i Trondheim-selskapet dannet etter hvert Arctic Coal Company, og i 1906 solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani inklusive «Trøndergruva» til dette selskapet.

Fra 1905 startet amerikanerne i Arctic Coal Company også gruveinnslag andre steder i fjellsiden på vestsiden av Adventfjorden, og innledet den såkalte «amerikanertiden» i dette området.[8]

I 1916 overtok Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) all gruvevirksomhet i Longyearbyen, og anla etter hvert en utskipingshavn for kull på Hotellneset, til avløsning for den gamle utskipningshavnen inne ved Sjøområdet i Longyearbyen. I etterkrigstiden ble kullhavnen utvidet og det ble anlagt en rekke brakker og kaianlegg. I 1933 ble Vestpynten fyr anlagt helt ytterst på neset, av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser erklært som verdens nordligste.[9][note 1] Selve lykta har en høyde på 6,4 meter og har i ettertid blitt vernet som kulturminne.[10]

I 1938 startet prosjekteringen av Gruve 3 i Platåberget, men driften ble ikke startet før i 1969. Gruve 3 var en meget stor kullgruve som ble drevet i nesten tretti år, helt gjennom fjellet og ut i Bjørndalen på motsatt side. Kullet ble skipet ut fra lastehavnen på Adventpynten helt øst på Hotellneset, nedenfor Gruve 3. På dette stedet har SNSK fortsatt sitt kullager med hauger av kull for eksport, men utskipingen har de siste årene skjedd fra lastehavnen inne i Longyearbyen.

Svalbard lufthavn Longyear ble anlagt i 1974 på Hotellneset til avløsning for sjøflyhavnen inne i Adventelva, og det er et større øvingsfelt for ABC-beredskap ved flyplassen, med fly og bygninger i fullskala-modeller. Det internasjonale Frøhvelvet ble bygget inn i deler av Gruve 3, og åpnet tidlig i 2008 i fjellskråningen over Hotellneset, like ved Trøndergruvas innslag.

Referanser

rediger
  1. ^ Hotellneset Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt
  2. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 74.
  3. ^ Hultgreen, Tora: Den russiske fangsten på Svalbard, Universitetet i Tromsø, Stensilserie B nr 64 2003, side 183-209.
  4. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 74.
  5. ^ Det herreløse land, artikkel i Aftenposten 6, september 1908.
  6. ^ Thor B. Arlov (2003). Svalbards historie (2. utgave utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 246-247. ISBN 82-519-1851-0. 
  7. ^ Rossnes, Gustav: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 74.
  8. ^ Thor B. Arlov (2003). Svalbards historie (2. utgave utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 256-257. ISBN 82-519-1851-0. 
  9. ^ Anders K. Orvin, Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjoner til Nordøst-Grønland i årene 1931-1933. Oslo, 1934. Side 31.
  10. ^ Kulturminnesøk: Vestpynten Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine.. Besøkt 7. mars 2013.

Noter

rediger
  1. ^ I ettertid har det blitt oppført lykter lengre nord.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hotellneset&oldid=23828246»