Thomas Burnett Swann

Swanns poesi består hovedsakelig av korte, snurrige stykker som fremmet en naiv uskyldighet. Mange av dem ble senere innarbeidet i hans romaner og plassert i replikker til hans figurer, tidvis ble det samme diktet fortalt av to eller tre ulike figurer i romanene i en setting som var skilt med flere århundrer og kontinenter.

Poeter opptrer også hyppig som figurer i hans romaner, og alltid på de godes side: Sappho i Wolfwinter (1972); Robert Herrick i Will-o-the-Wisp (1977, serialisert i 1974); en fiktiv Charles Sorley i The Goat Without Horns (1971); og Thomas Chatterton i The Not-World (1975).

Swann begynte å skrive romaner i 1958 med Winged Victory, en science-fiction-fortelling basert på den berømte hodeløse statuen fra antikken kjent som Nike fra Samothrake. I Swanns fortelling er statuens hode gjenoppdaget og avslørt som modellert etter utenomjordisk besøkende som skulptøren forsto som en gudinne.

Utenomjordiske opptrer også The Painter hvor maleren Hieronymus Bosch er bortført av fryktelig fremmede fra verdensrommet og tvunget å male for dem, således ga de inspirasjon for de groteske visjonene i hans maleri Lystenes hage. Dette og mange andre jordiske fortellinger ble trykket i det britiske magasinet Science Fantasy. En del fortellinger har også vært representert i The Magazine of Fantasy and Science Fiction (F&SF).

Det meste av Swanns skjønnlitteratur er ren fabelprosa og «fantasy». Den tidlige fortellingen The Dryad-tree er plassert i samtidens Florida og handler om en kvinnes reaksjon på kunnskapen om at hennes nye ektemanns hage inneholder et tre som er besatt av en sjalu dryade (skognymfe).

Mesteparten av Swanns fabelprosa passer inn i en løs kronologi som begynner med oldtidens Egypt en gang rundt år 2500 f.Kr. og fungerer som en krønike over en stødig nedgang i magi og mytologiske raser slik som dryader, kentaurer, satyrer, selkier, og minotaurer. Framveksten av mer «avanserte» sivilisasjoner truer stadig å ødelegge deres førindustrielle verden, og de må stadig søke tilflukt hvorhen de kan. De ser framveksten av kristendommen som en betydelig tragedie; kristne ser på magi og mytologiske vesener som onde og forsøker å ødelegge overlevende vesener, skjønt en del makter å overleve og bevare en del av deres gamle verden gjennom middelalderen og ned til slutten av 1800-tallet, og muligens også 1900-tallet.

Det er en underliggende seksualitet som gjennomstrømmer alle hans fortellinger. Mange av Swanns figurer er seksuelt dristige og gir uttrykk for at seksuell undertrykkelse er åndelig ødeleggende. Tilfeldig og tidvis fast nakenhet er vanlig. Homofile forhold mellom både mannlige som kvinnelige figurer blir ofte antydet, skjønt sjeldent uttrykt direkte.

Det mest åpenbare homofile forholdet i Swanns fortellinger er også det mest kontroversielle. Hans roman How Are the Mighty Fallen (1974) avbildet bibelske Jonatan og David som elskere, og antydet dessuten at Jonatan selv var et medlem av gammel, bevinget rase av halvmennesker. Boken ble utgitt av Swanns faste utgiver, DAW Books, men kun først etter at DAWs grunnlegger og øverste sjef Donald A. Wollheim kjempet mot at distributøren New American Library forbød den. Imidlertid var Swann selv etter sigende ulykkelig med George Barrs formgivning for omslaget som viste de to figurene bli forfulgt av en kyklop, noe han mente ikke var representativt for romanens stil.

Swann døde av kreft i 1976. Flere av hans romaner ble utgitt etter hans død.

Minotaurtrilogien

• Cry Silver Bells (1977)
• The Forest of Forever (1971)
• Day of the Minotaur (1966; tidligere serialisert som The Blue Monkeys, 1964-1965 Science Fantasy)
  • Utgitt samlet som The Minotaur Trilogy (1997)

Latiumtrilogien

(Ikke Swanns tittel; også skrevet hovedsakelig i motsatt rekkefølge)

• Queens Walk in the Dusk (1977), Swanns mest sjeldne roman, kun utgitt i et begrenset opplag på 2000 kopier.
• Green Phoenix (1972)
• Lady of the Bees (1976; utvidet fra fortellingen Where is the Bird of Fire? i Science Fantasy, 1962)

Andre

• The Weirwoods (1967; serialisert i Science Fantasy 1965)
• Moondust (1968)
• The Goat Without Horns (1971)
• Green Phoenix: The Last Stand of the Prehumans (1972)
• Wolfwinter (1972)
• How Are the Mighty Fallen (1974)
• Will-o-the-Wisp (Storbritannia 1976; serialisert i Fantastic 1974; boken synes å ha blitt typografisk satt opp direkte fra magasinet, noe som har resultert at deler av synopsis for første del har blitt ved feil inkludert i boken. Omslaget som avbilder en kvinne som rir på et gigantisk insekt synes å ha vært inspirert av omslaget på magasinets utgave som inneholdt første del, men dette hadde ingenting med Swanns fortelling å gjøre.)
• The Not-World (1975)
• The Gods Abide (1976)
• The Tournament of Thorns (1976, satt sammen fra to fortellinger i F&SF)
• The Minikins of Yam (1976)

Samlinger med noveller

• The Dolphin and the Deep (1968)
• Where is the Bird of Fire? (1970)

• Steven Saylors nettsted for Thomas Burnett Swann
• The Old Gods Never Die, et nettsted med sitater av Swann, samlet av Hermester Barrington
• Thomas Burnett Swann hos Internet Speculative Fiction Database