Raymond Massey

Massey ble født i Toronto i Ontario som sønn av Anna (født Vincent) og Chester Daniel Massey, en rik eier av Massey-Ferguson Tractor Company.^[10] Massays familie kunne spore deres slekt tilbake til den den amerikanske uavhengighetskrigen.

Han gikk på videregående skole kortvarig ved Upper Canada College før han ble overført til Appleby College i Oakville i Ontario^[11] og tok eksamen ved Universitetet i Toronto, hvor både han selv som hans søskenbarn var aktive medlemmer av studentforeningen Kappa Alpha Society, og siden ved Balliol College ved University of Oxford i England.

Ved utbruddet av den første verdenskrigen gikk han inn i den kanadiske hæren og tjenestegjorde ved artilleriet på vestfronten. Han kom tilbake til Canada med lidelsen stridsutmattelse og ble ansatt som militærinstruktør for amerikanske offiserer ved Yale University. I 1918 ble han sendt for å tjenestegjøre i Sibir, hvor han kom til ha sin første sceneopptreden da han underholdt amerikanske soldater. Etter å ha blitt hardt skadet i krigshandlinger i Frankrike ble han sendt hjem hvor han kom til å arbeide i familieforretningen med å selge landbruksredskaper.

Da han ble trukket mot teaterlivet klarte han komme seg på scenen i London i 1922. Hans første filmrolle var High Treason i 1927. I 1929 regisserte han London-premieren på The Silver Tassie. Han spilte Sherlock Holmes i The Speckled Band i 1931, den første lydfilmversjonen av fortellingen. I 1934 spilte han i The Scarlet Pimpernel og i 1936 hadde han hovedrollen i H.G. Wells' Things to Come. Til tross for at han var kanadisk ble Massey berømt for hans særamerikanske roller, slik som slaverimotstanderen John Brown i Santa Fe Trail (1940) og på nytt som John Brown i lavbudsjettfilmen Seven Angry Men (1955). Hans andre portrett av Brown var gjort langt mer sympatisk og presenterte ham som en figur med god hensikter, men ført på villspor, hvor han i Santa Fe Trail var en villmann med sinnssyke øyne.

Selv om det ble oppstyr og protester da kanadier fikk rollen som en amerikansk president fikk han en stor triumf på Broadway-oppsetningen av Robert E. Sherwoods skuespill Abe Lincoln in Illinois og han gjentok rollen i filmversjonen fra 1940 hvor han ble Oscar-nominert for beste mannlige hovedrolle. Massey portretterte Lincoln på nytt i The Day Lincoln Was Shot on Ford Star Jubilee (1956), og i en replikkløs opptreden i Vi vant Vesten (1962). En medskuespiller bemerket at Massey ikke ville være fornøyd med sin tolkning av Lincoln før en eller annen myrdet ham.

I 1941 hadde Massey hovedrollen i George Bernard Shaws The Doctor's Dilemma, motsatt av Katharine Cornell, og som hadde premiere kun en uke før angrepet på Pearl Harbor. I løpet av den andre verdenskrig slo han seg sammen med Cornell og andre ledende skuespillere i nyoppsetning av Shaws Candida til humanitær støtte for Army Emergency Fund og Navy Relief Society.^[12] Han gikk tilbake til den kanadiske hæren under den andre verdenskrig, men ble til sist fritatt tjeneste og gikk tilbake til skuespillerkarrieren. I løpet av krigen ble han amerikansk borger.

På scenen i en dramaopplesning i 1953 av Stephen Vincent Benéts John Brown's Body, hadde Massey, i tillegg til framstillingen sammen med Tyrone Power og Judith Anderson, hadde både rollen til John Brown og Abe Lincoln i den samme forestillingen.

Massey portretterte skumle figuren «Jonathan Brewster» i filmversjonen av komedien Arsenic and Old Lace (Arsenikk og gamle kniplinger, 1944). Figuren hadde opprinnelig blitt spilt av Boris Karloff på scenen og figuren var skrevet med Karloff for øye, en vedvarende spøk i skuespillet og filmen. Massey og Karloff hadde forøvrig opptrådt sammen i 1932 i James Whales spenningsfilm The Old Dark House.

Hans mest minneverdige roller deretter var blant annet å spille ektemannen til Joan Crawford i hennes Oscar-nominerte rolle fra Possessed (1947) og den nederlagsdømt avisutgiveren «Gail Wynand» i The Fountainhead (1949) motsatt Gary Cooper.

Massey ble velkjent på fjernsyn på 1950- og 1960-tallet, særlig som «Doctor Gillespie» i den populære sykhusserien Dr. Kildare. Sammen med sin sønn Daniel spilte de far og sønn i The Queen's Guards (1961) og han spilte kanadier på film kun en gang, i 49th Parallel (1941).

Han ble nevnt i Seinfeld-episoden «The Gum» da Kramer fikk ros for sin «imponerende Raymond Massey-lignende fysikk».

Massey ble gift tre ganger.

• Margery Fremantle fra 1921 til 1929 (skilt); de fikk et barn, arkitekten Geoffrey Massey.
• Adrianne Allen (1929 – 14. september 1939), kjent teaterskuespiller fra London og Broadway, fra 1929 til 1939 (skilt). De fikk to barn som fulgt ham som skuespiller; Anna Massey (CBE), og Daniel Massey.
• Dorothy Whitney fra 1939 og til hennes død.

Hans eldre bror var Vincent Massey, den første kanadiskfødt generalguvernør av Canada. Raymond Massey selv var også innom politikken og opptrådte i en fjernsynsreklame i 1964 til støtte for den konservative republikanske presidentkandidaten Barry Goldwater.

Han døde av lungebetennelse i Los Angeles i California en måned før sin 87. fødselsdag den 29. juli 1983.^[13] Det var forøvrig den samme dagen som David Niven døde og som han hadde spilt sammen med The Prisoner of Zenda og A Matter of Life and Death. Massey ble gravlagt i New Haven.

Massey fikk to stjerner på Hollywood Walk of Fame, en for filmer ved 1719 Vine Street og en for hans fjernsynsroller ved 6708 Hollywood Blvd. Hans prestasjoner ble også anerkjent i en drink som ble oppkalt etter ham.

• 1928: High Treason
• 1929: The Crooked Billet
• 1931: The Speckled Band
• 1932: The Old Dark House
• 1932: The Face at the Window
• 1934: The Scarlet Pimpernel
• 1936: Things to Come
• 1937: Dreaming Lips
• 1937: Under the Red Robe
• 1937: Fire Over England
• 1937: The Prisoner of Zenda
• 1937: The Hurricane
• 1938: Black Limelight
• 1938:The Drum
• 1940: Abe Lincoln in Illinois, nominert som beste mannlige skuespiller i rollen som Abraham Lincoln
• 1940: Santa Fe Trail
• 1941: 49th Parallel
• 1941: Dangerously They Live
• 1942: Desperate Journey
• 1942: Urent farvann
• 1943: Action in the North Atlantic
• 1944: Arsenic and Old Lace
• 1944: Kvinnen i vinduet
• 1945: Hotel Berlin
• 1945: God Is My Co-Pilot
• 1946: A Matter of Life and Death
• 1947: Mourning Becomes Electra
• 1947: Possessed
• 1949: Roseanna McCoy
• 1949: The Fountainhead
• 1950: Barricade
• 1950: Chain Lightning
• 1950: Dallas
• 1951: Sugarfoot
• 1951: Come Fill the Cup
• 1951: David and Bathsheba
• 1952: Carson City
• 1953: The Desert Song
• 1955: Battle Cry
• 1955: Prince of Players
• 1955: Øst for Eden
• 1955: Seven Angry Men
• 1957: Omar Khayyam
• 1957: The Naked and the Dead
• 1958: Now That April's Here
• 1961: The Fiercest Heart
• 1961: The Great Impostor
• 1961: The Queen's Guards
• 1962: Vi vant Vesten
• 1969: Mackenna's Gold

• (en) Raymond Massey på Internet Movie Database  
• (sv) Raymond Massey i Svensk Filmdatabas  
• (da) Raymond Massey på Filmdatabasen  
• (da) Raymond Massey på Scope  
• (fr) Raymond Massey på Allociné  
• (en) Raymond Massey på AllMovie  
• (en) Raymond Massey hos Turner Classic Movies  
• (en) Raymond Massey hos Rotten Tomatoes  
• (en) Raymond Massey hos The Movie Database  
• (en) Raymond Massey hos Internet Broadway Database  
• Raymond Massey hos det britiske filminstituttets Screenonline
• Fotografier og litteratur