Gary Cooper
Gary Cooper (født Frank James Cooper; 7. mai 1901 i Helena i Montana, død 13. mai 1961 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller.
| Gary Cooper | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Frank James Cooper 7. mai 1901[1][2][3][4]  Helena | ||
| Død | 13. mai 1961[1][2][3][4] (60 år) Beverly Hills | ||
| Beskjeftigelse | Filmskuespiller, manusforfatter, fjernsynsskuespiller, skuespiller, stuntperson, filmprodusent | ||
| Utdannet ved | Grinnell College Helena High School Gallatin County High School | ||
| Ektefelle | Veronica Cooper (1933–1961) | ||
| Far | Charles Henry Cooper | ||
| Mor | Alice Cooper | ||
| Barn | Maria Cooper Janis | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Sacred Hearts of Jesus and Mary Catholic Cemetery (1974–) (årsak: reburial)[5] Holy Cross Cemetery (1961–1974) (avslutningsårsak: ekshumering)[5] | ||
| Utmerkelser | Oscar for beste mannlige hovedrolle (1941) (for verk: Sersjant York, tema for: 14th Academy Awards) Oscar for beste mannlige hovedrolle (1953) (for verk: Sheriffen, tema for: 25th Academy Awards)[6] Æres-Oscar (1960) Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1953) (for verk: Sheriffen) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1925–1961 | ||
| Nettsted | https://www.garycooper.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
I sin filmkarrière var Cooper nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle fem ganger. Han vant to, for rollen som sersjant Alvin C. York i den biografiske filmen Sersjant York (1941), og for rollen som sheriff Will Kane i westernfilmen Sheriffen (1952). Cooper fikk også en æres-Oscar i 1961. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble han kåret til tidenes 11. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[7]
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGary Coopers far var dommer i delstaten Montanas høyresterett. Cooper fikk sin grunnskoleutdannelse i England[8] og studerte så ved en jordbruksskole i Montana. Etter avsluttede studier arbeidet han en kort periode som guide i Yellowstone nasjonalpark og tegnet også politiske humorserier i sin hjembys dagsavis, Independent. I 1924 begav han seg vestover i håp om å bli serietegner ved en eller annen avis Los Angeles, men fikk istedet arbeide som dørselger.
Skuespiller
redigerI 1925 fikk han via venner småroller i westernfilmer. Coopers gjennombrudd kom alt neste år i Ørkenens paradis. Cooper var en av de store stjernene i Hollywoods gullalder og han var populær blant såvel det mannlige som det kvinnelige kinopublikum.[9] Cooper personifiserte den sterke stille amerikaner, «en ordknapp handlingens mann». Han spilte mot Marlene Dietrich i filmen Marokko i 1930, og skulle det tiåret utvikle sin spesielle rollefigur som den ettertenksomme som alltid gjennomførte hva samvittigheten bød.[10]
Da Coopers rollefigurer stod opp for rettferdighet og moral, var han ikke de mest tradisjonelle kjærlighetsscenenes mann. Men noen av filmene, og ikke minst Farvel til våpnene[11] (1932, etter Hemingways roman) ble omtalt for ømhet - og der vises Cooper og Helen Hayes faktisk med ett av de senere klassiske filmkyssene.[12] I en senere filmatisering av en Hemingwayroman - Klokkene ringer for deg - spilte han mot Ingrid Bergman (1943).[13] Han sa at han ville se hennes hjemland og kom minst to ganger til Stockholm - siste gangen i april 1955.[14]
Cooper medvirket til å begynne med i romantikk- og eventyrfilmer, men er mest knyttet til westernsjangeren, der han blant annet spilte mot Grace Kelly i Sheriffen (1952).[15] Cooper mottokk i løpet av sin karriere tre Oscarstatuetter, hvorav den tredje var en ærespris. Den oscarsutdelingen fant sted i april 1961 og hans gode venn James Stewart tok imot prisen på Coopers vegne, ettersom Cooper da var uhelbredelig kreftsyk. Gary Cooper døde en måned senere.
Privatliv
redigerI begynnelsen av karrieren var Gary Cooper meget omtalt for sine kjærighetssaffærer med blant andre Clara Bow og Lupe Velez, men i 1933 giftet han seg med sosietetsdamen Veronica Balfe (som hadde hatt en kort filmkarriere under navnet Sandra Shaw) og de forble gift til Coopers død.
Filmografi (utvalg)
rediger- 1926 – Ørkenens paradis
- 1927 – Skriket Efter Mor
- 1927 – Wings
- 1928 – De fordømtes legion
- 1928 – Prøveekteskapet
- 1928 – Når syrinene blomstrer
- 1928 – Fire brødre
- 1928 – Syndefull uskyld
- 1929 – Vargens sang
- 1930 – Fryktet og elsket
- 1930 – Marokko
- 1931 – City Streets
- 1932 – Natt over Tunis
- 1932 – Hvis jeg var millionær
- 1932 – Farvel til våpnene
- 1933 – Vi lever idag
- 1933 – Kjærlighet på ny fasong
- 1933 – Alice i eventyrland
- 1935 – Englands sønner
- 1935 – Bryllupsnatten
- 1936 – Det stjålne paradis
- 1936 – En gentleman kommer til byen
- 1938 – Blåskjeggs 8. kone
- 1938 – Marco Polo
- 1939 – Beau Geste
- 1940 – Mannen fra Vesten
- 1941 – Vi trenger hverandre
- 1941 – Sersjant York
- 1941 – Jeg blir natten over
- 1942 – Yankee'enes stolthet
- 1943 – Klokkene ringer for deg
- 1945 – Situasjonens herre
- 1947 – Ubeseiret
- 1949 – Kildens utspring
- 1949 – Stjerneskudd i Hollywood
- 1951 – Truende trommer
- 1952 – Sheriffen
- 1954 – Hatets dal
- 1954 – Vera Cruz
- 1955 – En manns mytteri
- 1956 – Det beste i livet
- 1957 – Kjærlighet om ettermiddagen
- 1958 – En mann fra Vesten
- 1959 – De kom til Cordura
- 1959 – Kampen om 'Mary Deare'
- 1961 – Den nakne eggen
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gary-Cooper, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000888, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15890[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12430[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 227, besøkt 18. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oscars.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet.
- ^ A Dictionary of Twentieth Century World Biography, sid 133, BCA / Oxford University Press, London och New York 1992, CN 1083
- ^ Homer Dickens: "The Films of Gary Cooper", Citadell Press, New York 1970 ISBN 978-0-8065-0010-2
- ^ Nils Beyer: "En bok om film", sid 158, Radiotjänst, tryck: Ronzo, Stockholm 1949.
- ^ "Filmens Hvem Hvad Hvor : Udenlandske titler 1950-1967", första delen, sid 226, Politikens Forlag, Köbenhavn 1968
- ^ "Kyssar vi minns", Tidningen Se nr 43, 1947, sid 23-25, Åhlén & Åkerlunds, Stockholm. Lest 28. oktober 2018
- ^ Bonniers Stora Film & Video-guide, sid 317, Bonnier Alba, Centraltryckeriet, Borås 1996 ISBN 91-34-51848-7
- ^ "Årets största händelser i bilder 1955", sid 80, Diana Fotoreportage, tryck: Ernst Bergstens, Helsingborg 1956
- ^ Bra Böckers Film och TV-lexikon, del 2, sid 391, Bra Böcker, Höganäs / Svenska Filminstitutet 1985
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Gary Cooper – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gary Cooper – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gary Cooper på Internet Movie Database
- (sv) Gary Cooper i Svensk Filmdatabas
- (da) Gary Cooper på Filmdatabasen
- (da) Gary Cooper på Scope
- (fr) Gary Cooper på Allociné
- (en) Gary Cooper på AllMovie
- (en) Gary Cooper hos Rotten Tomatoes
- (en) Gary Cooper hos The Movie Database