Potenza

Den første bosetningen i Potentia var sannsynligvis lokalisert ved en lavere høyde enn dagens, antagelig rundt 10 km sør for dagens Potenza.

Lucani fra Potenza allierte seg mot Romas fiender i løpet av Romas krig mot samnittene og bruttene. Byen ble selv underkastet Roma i løpet av 300-tallet f.Kr., men fikk senere status som municipium, og gjorde opprør etter det romerske nederlaget i slaget ved Cannae i år 216 f.Kr. Imidlertid markerte slaget ved Metaurus slutten fra Kartagos streben og ambisjoner i Italia, og Potentia ble gjenerobret av romerne og dens status ble redusert til militær koloni.

På 500-tallet e.Kr. gikk byen videre til langobardenes hertugdømme Benevento. Sarasenere (muslimene) nådde byen før den romerske erobringen av sørlige Italia. På 1100-tallet ble Potenza et episkopal sete. I 1137 var byen vert for pave Innocent II og keiser Lothair II av det tysk-romerske rike i løpet av deres mislykkede forsøk på å erobre det normanniske kongedømmet. I 1148 eller 1149 huset Roger II av Sicilia kong Ludvig VII av Frankrike i Potenza som den normanniske flåten hadde reddet fra muslimene. Etter herjing fra keiser Fredrik II ble byen lojal til Huset Hohenstaufen. Som et resultat ble den bortimot helt ødelagt av Karl I av Anjou da denne franske herren erobret kongedømmet Sicilia. Den 18. desember 1273 ødela et jordskjelv det som var igjen av byen.

I de neste årene eksisterte byen i all stillhet under en rekke ulike føydale eiere. Potenza var kjerneområdet for et opprør mot spansk overherredømme, og i 1694 ble den på nytt rystet av enda et jordskjelv.

Da den den neapolittiske republikk (Repubblica Partenopea) ble erklært i 1799 var Potenza en av de første byene som gjorde opprør mot kongen. Etter en midlertidig undertrykkelse ble byen erobret av den franske hæren i 1806, og erklært som hovedstaden av Basilicata. Joachim Murat forbedret byens leveforhold og administrasjon, og en del urbane forbedringer ble gjort før besøket til Ferdinand II av Napoli i 1846. Et opprør brøt ut i 1848 og det ble igjen slått ned, og et tredje ødeleggende jordskjelv fulgte i 1857. Potenza gjorde opprør for siste gang i 1860 før Giuseppe Garibaldis revolusjonære hær førte byen inn under foreningen av Italia.

I september 1943 led byen tungt under alliert bombing.

I 1980 ble byen rammet av et tungt jordskjelv.

• Katedralen Duomo av San Gerardo, fornyet på 1700-tallet og den har fortsatt rosevinduer og apsis fra dens opprinnelige struktur på 1100-tallet.
• Kirken San Francesco, grunnlagt i 1274. Portalen og klokketårnet er datert fra 1400-tallet. Kirken huser De Grasis-graven og en madonna i bysantinsk stil fra 1200-tallet.
• Torre Guevara, de siste restene fra den gamle festningen. I dag benyttes det for å huse kunstutstillinger.
• Palazzo Loffredo, en adelsbolig fra 1600-tallet, i dag setet til «Dinu Adamesteanu», Det nasjonale arkeologiske museum.
• Tre porter fra den gamle bymuren, i dag revet ned. Portene er Porta S.Giovanni, Porta S.Luca og Porta S. Gerardo.
• Den romanske kirken San Michele (1000- eller 1100-tallet).
• Kirken Santa Maria del Sepolcro.
• Ruinene av en romersk villa i Poggio Tre Galli quarter.

Potenza har jernbaneforbindelse med hovedjernbanen fra Salerno til Taranto.

• Tanio Boccia (1912–1982) – filmregissør
• Emilio Colombo (1920–2013) – politiker
• Ruggero Deodato (born 1939) – filmregissør
• Giovanni Frezza (born 1972) – filmskuespiller
• Lucia Lauria Vigna (1896–2009) – superhundreåring

•   Denver, USA
•   Focşani, Romania

• Comune di Potenza
• Comuni Italiani Potenza