Havsule

pelagisk overflatebeitende sjøfugl

Havsule (Morus bassanus) er en stor monotypisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i sulefamilien. Arten inngår som én av tre arter i slekten Morus. Havsule er den eneste sulearten som hekker i Norge, her den først etablerte seg i 1940-årene.[1]

Havsule
Nomenklatur
Morus bassanus
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Pelecanus bassanus,
Sula bassana
Populærnavn
havsule
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSulefugler
FamilieSulefamilien
SlektMorus
Økologi
Habitat: pelagisk, hekkerskjær og i fuglefjell langs kysten
Utbredelse: Nordatlanteren og Middelhavet

Biologi

rediger
 
Hekkende havsuler på Runde
 
Morus bassanus

Det er liten forskjell på kjønnene, men hannene har en tendens til å ha noe større fysiske mål enn hunnene, bortsett fra vekten.[2] Voksne havsuler kan bli opptil 87–100 cm lange. Hannen veier typisk 2 470–3 470 g, hunnen typisk 2 570–3 610 g.[2] Vingespennet utgjør cirka 165–180 cm. Kroppen er torpedoformet, vingene lange og smale, hodet er som en forlengelse av den lange halsen og har et dolkelignende nebb, som er perfekt til å fange fisk med.

Under hekkinga får hodet og nakken gulaktige fjær. Unge fugler er svarte i deres første år, men de blir gradvis hvitere før de endelig får voksendrakt og etter fem år. Havsuler hekker i tette kolonier på utvalgte skjær og fuglefjell langs kysten på begge sider av Nordatlanteren. Fuglene hekker første gang når de er mellom 3 og 5 år gamle. Hunnen legger ett blålig, hvitt egg, som er dekket av et kalklag som delvis flasser av. Begge foreldre ruger. Ungfuglene forlater reiret når de er omtrent 3 måneder gamle.

Havsulene lever av fisk, hovedsakelig stimfisk som makrell, sild og lodde, og speider etter byttet fra opptil 45 meters høyde. Den stupdykker for å fange byttet. Når den stuper kan farten komme opp i 100 km/t. Havsulen er også en dyktig svømmer og har svømmehud mellom tærne.

Havsulene lever i både Nordatlanteren og Middelhavet, men arten hekker ikke i Middelhavet.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger Birds of the World og Clementslista.[3][4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[5]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av havsule Morus bassanus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27561
  2. ^ a b Mowbray, T. B. (2020). Northern Gannet (Morus bassanus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.norgan.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Boobies and Gannets (Sulidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sulida1.01
  4. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2022. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2022. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  5. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

rediger