Satyr

Satyrer. Antikk gresk bronsestatuett, funnet i Selinunte (antikkens Selinus). Det nasjonale arkeologiske museum, Athen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Satyrer er halvguddommelige vesener i gresk mytologi, opprinnelig naturdemoner med både menneskelige og dyriske trekk. De lar seg ofte ikke skjelne fra silenene, og opptrer som disse i Dionysos' følge. De er kåte og lystige, og den dyriske siden av deres natur fremheves på vasemaleriene: de har stygge ansikter med brakkneser og spisse ører, strittende hår, små haler, hesteben eller hover, og fallos.

Faktaboks

Uttale
satˈyrer
Etymologi
av gresk satyroi

I klassisk kunst, for eksempel hos Praxiteles, ble det skapt et idealisert bilde av satyrene, hvor de dyriske trekkene nesten er forsvunnet. Ved Dionysos-festene kledde skuespillerne seg ut som satyrer og dannet koret i de såkalte satyrspillene. I romersk mytologi kaltes de fauner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.