laktat

Laktat dannes kontinuerlig i cellenes glykolyse. Kroppen produserer normalt 15 til 20 millimol (mmol) laktat per kilogram kroppsvekt per døgn. Konsentrasjonen av laktat i blodet er hos en voksen person normalt mindre enn 2,5 mmol/liter blod.

Laktat finnes i to isomere former: L-laktat og D-laktat. I menneskeceller dannes det hovedsakelig L-laktat, mens bakterier produserer D-laktat.

De fleste celler får energi fra nedbrytning av glukose i glykolysen, der glukose omdannes til karbondioksid (aerob metabolisme). Hvis det derimot ikke er oksygen til stede (anaerobe forhold), dannes store mengder laktat. Mesteparten av laktatproduksjonen skjer i muskelcellene (60 prosent), men det produseres også laktat i for eksempel nyrene, hjernen og de røde blodcellene. Laktatnivået stiger kraftig ved hard fysisk aktivitet, men normaliseres raskt ved hvile.

Blodet transporter overskuddet av laktat til leveren som bruker det til å gjendanne glukose via glukoneogenesen. Glukosen kan så brukes på nytt av musklene til energiproduksjon.

Laktat spiller en viktig rolle i kroppens energiomsetning selv om cellene kan produsere mer energi per glukosemolekyl med tilgang på oksygen enn hvis det er mangel på oksygen. Laktat og ketonlegemer er viktige energikilder ved sult, lavt blodsukker og diabetes.

Glukose er hjernens viktigste energikilde, men laktat er også en viktig energikilde for nerveceller i hjernen ved intens fysisk aktivitet. Nervecellene får laktat fra blodbanen i tillegg til at laktat produseres i noen støtteceller i hjernen som kalles astrocytter.

Laktat kan måles med en blodprøve ved mistanke om laktacidose ved sjokk, hypoksi, metabolsk acidose, økt aniongap og ved mistanke om medfødte enzymdefekter. Vanligvis skal det være under 2,5 mmol per liter blod både for kvinner og menn. Barn under to år har normalt høyere verdier. Referanseområdene er metodeavhengig og kan variere mellom de ulike laboratoriene. Vanligvis er verdiene noe lavere i arterieblod enn i veneblod.

Pasienten skal helst faste før blodprøvetaking. Laktatverdien øker ved relativt liten fysisk aktivitet, og pasienten bør derfor hvile i 30 minutter før prøvetaking. Samtidig bør en unngå bruk av stase og knytting av hånden (muskelpumpe) for å synliggjøre venene. Blodprøven tas på spesialrør eller på heparinrør som settes på is før analysering slik at laktat ikke nedbrytes før analyse. Ukorrekt prøvetaking og pasientforberedelser kan gi falskt høye svar.

Laktat dannes i musklene dersom musklene ikke får tilstrekkelig med oksygen. Jo hardere den fysiske belastningen er, desto mer laktat produseres. Når kroppen ikke klarer å transportere bort den mengden laktat som dannes, blir muskulaturen stiv. Dersom laktatkonsentrasjonen blir for høy må treningsintensiteten reduseres for å bli kvitt overskudd av laktat.

Ved gradvis økende fysisk belastning kan en måle laktat i blodbanen for å finne ut hvor stor belastning kroppen kan tåle. Melkesyreterskelen eller laktatterskelen er en grense for hvor mye laktat kroppen kan håndtere. Når kroppen produserer for mye laktat og overskrider laktatterskelen, blir musklene stive. Hvis man ved samme treningsdose kan måle en reduksjon av laktatverdien, tyder dette på bedre aerob metabolisme.

Laktatmålingen utføres i kapillærblod fra fingeren og måles på biosensor-instrument. Målingen kan utføres 30 sekunder etter belastning. Hjertefrekvensen måles ofte samtidig.

• melkesyre
• laktater
• laktacidose