A. er vokst opp i fjellbygda Alvdal. Faren var bestyrer på Storteigen Landbruksskole og stortingsrepresentant for Bondepartiet. Miljøet fra barndommen har vært sterkt bestemmende for A.s forfatterskap og kunstneriske utvikling. Han var utdannet som snekker, men kom etter tilskyndelse fra Henrik Sørensen inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Tegnet i Allers, Norsk Ukeblad, Aftenposten, Vårt Land, Dagbladet og Mannskapsavisa. Tekster og tegninger i Mannskapsavisa danner grunnlaget for Flåklypaserien i 6 bind, en grotesk parodi på norsk kulturdebatt og journalistikk.
A.s forfatterskap, hvor tegningene utgjør det vesentlige innslag, er blitt allemannseie. Det representerer i all sin absurditet en samling kulturbilder som faller i 3 grupper: 1) barndomsopplevelser i Alvdal, 2) forfatterens voksne liv sammen med imaginære vesener, 3) Flåklypabøkene som skildrer et univers, befolket med underlige oppdiktede typer. I sine tegninger representerer han en høyst original form for intelligent crazy-humor og sarkasme. Den groteske overdrivelse har sin rot i folkelig virkelighet. Flettet inn blant karikaturene finnes nesten lyriske naturstemninger i slekt med hans illustrasjoner til billedboken Reisen i Jutulfjell (1949) og eventyrtegningene (1951).
A.s illustrerte forfatterskap har ekspandert til andre media, dramatiseringer oppført på Det Norske Teatret, Flåyklypa radio 1959-60 og i TV 1971, samt helaftens dokkefilm i samarbeid med Ivo Caprino 1975. Denne har hatt suksess på det internasjonale marked.
Statens Informasjonstjeneste har tatt figuren "Ludvig" i bruk for propagandaen for bruk av bilbelter og overholdelse av fartsgrenser.
