Hopp til innhold

Politikk i Trondheim

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Trondheim bystyre»)
Rådhuset i Trondheim

Trondheim bystyre er kommunestyret i Trondheim kommune. Kommunen har fra 13. juni 2024 en parlamentarisk styreform, der byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem saker for bystyret og følger opp bystyrets vedtak.[1]

Ordfører

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Trondheims ordførere

Etter kommunestyrevalget i 2023 ble Kent Ranum fra Høyre valgt til ordfører i Trondheim for perioden 2023–2027.[2][3]

Bystyret

[rediger | rediger kilde]

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 29,2 +8,6 31 945 +10 447 20 +6 Kent Ranum, Berit Tiller
Arbeiderpartiet 24,1 −1,0 26 326 +263 17 Emil Raaen, Sara Shafighi, Roar Aas, Trude Basso
Sosialistisk Venstreparti 12,3 +0,9 13 430 +1 625 9 +1 Mona Berger, Silje Salomonsen
Miljøpartiet De Grønne 6,2 −4,2 6 726 −4 100 4 −3 Line Fjørstad
Venstre 5,7 +0,8 6 258 +1 130 4 +1 Erling Moe
Fremskrittspartiet 5,4 +0,3 5 905 +568 4 Elin Marie Andreassen
Rødt 4,6 −2,3 5 030 −2 166 3 −2 Roald Arentz
Pensjonistpartiet 4,6 −0,3 5 012 −23 3 Svein Otto Nilsen
Senterpartiet 2,0 −5,0 2 237 −5 144 1 −4 Vegard Frøseth Fenes
Kristelig Folkeparti 2,0 0 2 177 +72 1 Majen Helen Sævik
Industri- og Næringspartiet 2,0 +2,0 2 153 +1 686 1 +1
Norgesdemokratene 0,7 +0,4 801 +503
Partiet Sentrum 0,6 +0,6 684 +684
Liberalistene 0,2 0 265 −2
Konservativt 0,2 +0,1 247 +66
Norges Kommunistiske Parti 0,1 −0,3 157 −310
Valgdeltakelse/Total 65,7 % 110 651 67 15
Ordfører: Kent Ranum (H) Varaordfører: Erling Moe (V)
Merknader: Kilde: [4][5]

Kommunestyrevalget 2019

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 25,0 -16,3 26 063 -11 015 17 -20 Rita Ottervik, Julie Indstad Hole, Roar Aas, Sara Shafighi
Høyre 20,6 +0,7 21 498 +3 614 14 -3 Ingrid Skjøtskift, Trygve Bragstad, Christianne Bauck-Larssen
Sosialistisk Venstreparti 11,3 +5,1 11 805 +6 087 8 +2 Mona Berger
Miljøpartiet De Grønne 10,4 +2,8 10 826 +3 962 7 +1 Ola Lund Renolen
Senterpartiet 7,1 +4,1 7 381 +4 682 5 Marte Løvik, Vegard Frøseth Fenes
Rødt 6,9 +4,5 7 196 +5 041 5 +3 Ragna Vorkinnslien
Fremskrittspartiet 5,1 -1,3 5 337 -482 4 -2 Elin Marie Andreassen
Venstre 4,9 -0,7 5 128 +38 3 -4 Erling Moe
Pensjonistpartiet 4,8 +1,5 5 035 +2 014 3 +1
Kristelig Folkeparti 2,0 -1,1 2 105 -729 1 -1
Helsepartiet 0,5 +0,5 551 +551
Norges Kommunistiske Parti 0,4 +0,3 467 +363
Demokratene i Norge 0,3 +0,2 298 +177
Liberalistene 0,3 +0,3 267 +267
Partiet De Kristne 0,2 181 -9
Andre -0,4 -339
Valgdeltakelse/Total 66,1 % 105 044 67 11
Ordfører: Rita Ottervik (Ap) Varaordfører: Mona Berger (SV)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Trondheim kommune

Kommunestyrevalget 2015

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 41,5 +1,9 36 173 +735 28 +1 Rita Ottervik, Sissel Trønsdal, Geir Waage, Marek Jasinski
Høyre 20,0 -7,2 17 476 -6 891 14 -4 Yngve Brox, Ingrid Skjøtskift, Berit Tiller
Miljøpartiet De Grønne 7,7 +5,1 6 745 +4 409 5 +3 Hilde Opoku
Fremskrittspartiet 6,4 -2,6 5 540 -2 438 4 -2 Elin Marie Andreassen
Sosialistisk Venstreparti 6,2 +0,5 5 431 +302 4 Ottar Michelsen
Venstre 5,5 -0,3 4 765 -424 4 Jon Gunnes
Pensjonistpartiet 3,5 +2,2 3 021 +1 882 2 +1
Kristelig Folkeparti 3,2 +0,3 2 834 +196 2 Geirmund Lykke
Senterpartiet 2,7 +0,6 2 327 +466 2 +1
Rødt 2,5 -0,5 2 155 -505 2
Piratpartiet 0,4 +0,4 339 +339
De Kristne 0,2 +0,2 190 +190
Demokratene i Norge 0,1 -0,5 121
Norges Kommunistiske Parti 0,1 0 104
Valgdeltakelse/Total 60,8 % 87 759 67 11
Ordfører: Rita Ottervik (Ap) Varaordfører: Hilde Opoku (MDG)
Merknader: Kilder: valgresultat.no, Adresseavisen

Kommunestyrevalget 2011

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 39,5 -4,4 35 438 +1 694 27 -10 Rita Ottervik, Geir Waage, Sissel Trønsdal, John Stene
Fremskrittspartiet 8,9 -5,7 8 002 -3 255 6 -7 Kristian Dahlberg Hauge
Høyre 27,2 12,2 24 367 +12 847 18 +5 Yngve Brox, Merethe Baustad Ranum, Tone Stav
Kristelig Folkeparti 2,9 -0,6 2 638 -63 2 -1 Geirmund Lykke
Senterpartiet 2,1 -0,6 1 861 -215 1 -1
Sosialistisk Venstreparti 5,7 -2,5 5 129 -1 196 4 -3 Knut Fagerbakke
Venstre 5,8 1,8 5 189 +2 087 4 1 Jon Gunnes
Pensjonistpartiet 1,3 -0,2 1 139 -16 1
Rødt 3,0 -0,4 2 660 +70 2 -1
Miljøpartiet De Grønne 2,6 0,6 2 336 +765 2
Valgdeltakelse/Total 66,7 % 89 605 67 (redusert fra 85 i forrige periode) 11
Ordfører: Rita Ottervik (Ap) Varaordfører: Knut Fagerbakke (SV)
Merknader: Kilder: SSB, for formannskapet: Adresseavisen, 20. oktober 2011.

Lerkendal-avtalen 2011

[rediger | rediger kilde]

Etter valget i 2011 ble også KrF inkludert i flertallsstyret i Trondheim.[6] Det nye sentrum/venstre-flertallet etter kommunevalget 2011 formulerte sine felles målsetninger i den såkalte «Lerkendal-avtalen».[7] I Lerkendal-avtalen stod det blant annet:

  • Det skal bli flere lærere i Trondheimskolen. Undervisningen skal bli praktisk og mer variert, spesielt i realfag. Antall spesialpedagoger skal økes.
  • Sikre målsetningen for økologisk mat i skole, barnehager og storkjøkken.
  • Sosialhjelpsatsen skal være på statens veiledende satser med barnetrygd holdt utenfor.
  • Vi vil legge til rette for bygging av minst 7 500 nye boliger i løpet av bystyreperioden. Fortettingstrategien ligger fast.
  • Det skal innarbeides en grønn strek som fastsetter områder for vern av matjord i Trondheim. Den grønne strek skal inn på plankartene på samme måte som den røde strek.

Lian-erklæringa 2007

[rediger | rediger kilde]

Flertallet i bystyret etter kommunestyrevalget 2007 vedtok gjennom Lian-erklæringa hvordan Trondheim skulle styres i perioden 2007–2011. Partiene bak avtalen var Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Blant målsetningene i erklæringa var:

  • Full sykehjemsdekning og styrket hjemmetjeneste.
  • Tiltakspakke for styrket kollektivtrafikk, reduserte klimautslipp og en grønnere by.
  • Fortsatt bruke en million kroner hver eneste dag til å sette i stand skolene våre.
  • Opptrapping av sosialhjelpsatsene til familier med barn.
  • Bedre kommunale tjenester gjennom en positiv dialog med de ansatte, framfor privatisering og anbud.
  • Bygge 6 nye idrettshaller.
  • Gi alle som ønsker det plass i Musikk- og kulturskolen.
  • Innstramming i skjenkepolitikken for å skape en tryggere by.
  • Ap, SV, Sp, MDG forplikter seg til å legge fram felles budsjett i balanse.

Formannskapet

[rediger | rediger kilde]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Flertallskonstellasjonen i formannskapet besto fra 2003 til 2011 av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Etter valget i 2011 ble også Kristelig Folkeparti en del av flertallsalliansen.

Firepartisamarbeidet ble etablert for å erstatte byens Høyre-dominerte politiske ledelse som kom til makten i valget i 1989, først to perioder under den populære ordfører Marvin Wiseth som skaffet Høyre den såkalte «Marvin-effekten» med betydelig framgang, deretter en periode med Anne Kathrine Slungård. Høyre gikk kraftig tilbake ved kommunestyrevalget i 2003 og gav posisjonen som byens største parti tilbake til Ap.

Kommunevalget i 2007 ble en tillitserklæring til ordfører Ottervik og hennes politiske samarbeidspartnere, ettersom partienes oppslutning økte og flertallet i bystyret ble styrket. Arbeiderpartiet og De Grønne gikk mer fram enn det SV og Senterpartiet gikk tilbake. Høyre gikk ut av valget med sitt dårligste resultat siden andre verdenskrig. Fremskrittspartiet gikk noe fram, men til lavere nivå enn på landsbasis.

Ved valget i 2011 økte Høyre kraftig på bekostning av Fremskrittspartiet, mens Arbeiderpartiet beholdt en sterk oppslutning, til tross for en liten prosentvis tilbakegang. Av de fire samarbeidende partiene var det bare MDG som økte sin prosentvise oppslutning, alle de andre gikk tilbake såvel i oppslutning som i mandat-tall, noe som hadde sammenheng med reduksjonen i antallet plasser. På borgerlig side hadde Venstre framgang ved siden av Høyre.

Stortingsvalgene 1906–1921

[rediger | rediger kilde]

I disse årene var valgordningen i Norge slik at stortingsrepresentanter ble valgt i enmannskretser, og en kandidat trengte 50 % av stemmene for å bli valgt.

Stortinget vedtok å innføre direkte valg i enmannskretser i 1905, og da ordningen trådte i kraft ved valget året etter ble byen delt inn i fire nummererte kretser[8]:

  1. Bratøren og Ilen:
    1. Ilen menighet.
    2. Vår Frue kirkes menighet.
  2. Kalvskindet (med Levanger):
    1. Domkirkens menighet.
    2. Bakklandets menighet (Elgeseter gate–Lillegårdsbakken).
    3. Levanger kjøpstad.
  3. Baklandet:
    1. Bakklandets menighet (Lillegårdsbakken–Wessels gate).
  4. Lademoen:
    1. Resten av Bakklandets menighet.

Valgresultater for 1. krets, Bratøren og Ilen

[rediger | rediger kilde]
Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Avholdspartiet
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[9] 142 9,9% 811 56,5% 354 24,7% 129 9,0%
1909[10] 324 11,9% 1 601 (H og FV) 58,9% 729 26,8% 54 2,0%
1912[11] 411 15,1% 1 509 (H og FV) 55,6% 783 28,8%
1915[12] 479 12,1% 2 166 (H og FV) 54,6% 1 308 33,0%
1918[13] 309 7,6% 2 547 (H og FV) 62,7% 1 188 29,2%

Valgresultater for 2. krets, Kalvskindet

[rediger | rediger kilde]
Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Kirkepartiet
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[9] 372 21,6% 911 52,8% 434 25,2%
1909[10] 481 14,8% 1 688 (H og FV) 51,9% 936 28,8%
1912[11] 608 18,1% 1 763 (H og FV) 52,4% 989 29,4% 146 4,5%
1915[12] 705 14,1% 2 580 (H og FV) 51,4% 1 714 34,2%
1918[13] 544 10,3% 3 203 (H og FV) 60,5% 1 526 28,8%

Valgresultater for 3. krets, Baklandet

[rediger | rediger kilde]
Valgår Venstre Frisinnede Venstre og Høyre Socialistene Uavhengig
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[9] 798 55,1% (Felleskandidat for Venstre og Samlingspartiet) 647 44,7%
1909[10] 385 14,0% 1 266 46,1% 1 547 50,6% 1 092 39,8% 1 509 49,4%
1912[11] 414 13,0% 212 6,0% 1 371 43,1% 1 606 45,4% 1 386 43,6% 1 716 48,5%
1915[12] 623 15,5% 1 475 36,7% 1 912 47,6% 2 161 47,5% 2 375 52,2%
1918[13] 320 7,1% 2 284 51,0% 1 869 41,7%

Valgresultater for 4. krets, Lademoen

[rediger | rediger kilde]
Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Uavhengig
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[9] 129 11,2% 337 29,2% 688 59,5%
1909[10] 264 11,1% 667 (FV og H) 28,1% 1 443 60,8%
1912[11] 266 12,3% 446 (H og FV) 20,6% 1 450 67,0%
1915[12] 256 7,9% 720 (H og FV) 22,1% 2 272 69,8%
1918[13] 1 175 (H og FV) 31,7% 2 318 62,6% 200 5,4%

Stortingsvalget 2013

[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 131 527 stemmeberettigede velgere i Trondheim. Det ble avgitt 106 095 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 80,7 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 0,4 prosentpoeng (46,1 % H+Frp+KrF+V, 46,5 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[14]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 38 889 36,8
Høyre 25 560 24,2
Fremskrittspartiet 13 225 12,5
Sosialistisk Venstreparti 7 572 7,2
Venstre 6 690 6,3
Miljøpartiet De Grønne 4 298 4,1
Kristelig Folkeparti 3 233 3,1
Senterpartiet 2 695 2,6
Rødt 1 302 1,2
Pensjonistpartiet 912 0,9
Piratpartiet 641 0,6
De Kristne 231 0,2
Demokratene i Norge 136 0,1
Kystpartiet 70 0,1
Det Liberale Folkepartiet 68 0,1
Norges Kommunistiske Parti 67 0,1
Kristent Samlingsparti 60 0,1
Blanke stemmer 446 -
Valgdeltagelse/Total 106 095 80,7

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Parlamentarisme». Trondheim kommune (på norsk). Besøkt 3. mai 2024. 
  2. ^ NRK (29. september 2023). «Kent Ranum (H) blir ordfører i Trondheim». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 10. november 2023. 
  3. ^ Hatland, Lena Erikke (29. september 2023). «Høyre og sentrumspartiene skal være enige i Trondheim – varsler pressekonferanse». NRK. Besøkt 10. november 2023. 
  4. ^ valgresultat.no
  5. ^ «Bystyret 26.10.2023». Trondheim kommune. 
  6. ^ http://www.dagsavisen.no/innenriks/article520691.ece[død lenke]
  7. ^ http://www.mdg.no/trondheim/files/2011/09/Samarbeidsplattform-2011.pdf[død lenke]
  8. ^ Olafsen, Arnet (red.) (1906). «Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906». Tillæg til norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 52. 
  9. ^ a b c d «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  10. ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  11. ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  12. ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  13. ^ a b c d «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  14. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Trondheim i Sør-Trøndelag Arkivert 28. september 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Politikk_i_Trondheim&oldid=24517909»