Våpenfluer

Våpenfluer
Våpenfluer (Stratiomyidae, Diptera)
Nomenklatur
Stratiomyidae Latreille, 1802
Populærnavn
våpenfluer
Hører til
lavere fluer, tovinger, vingede insekter, insekter
Økologi
Antall arter:		omtrent 30 i Norge ca. 2 000 i verden
Habitat:		soleksponerte, tørre varme steder med blomster, ved kompost og lignende. Noen arter har larvestadiet i vann.
Utbredelse:		alle verdensdeler
Inndelt i
Solvinae Beridinae Geosarginae Stratiomyiinae Clitellariinae

Våpenfluer (Stratiomyidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). De er fra 2 mm. til ca. 20 mm. Det er omtrent 30 arter i Norge. I verden er det ca. 2 000 arter.

Kroppen er hårløs, eller har en tynn hårbekledning. De fleste er slanke i fasongen, litt flate, men allikevel kraftige fluer. Fargene er gul eller orange, med mørke nesten svarte flekker. Noen arter er metaliske, med skinnende farger. Noen våpenfluer har lange utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et en «puteformet» forlengelse på brystets ryggside.

Vingene er noe store og holdes bakover, litt ut ifra kroppen i hvile. Flere arter har i større eller mindre grad et redusert årenett på vingene, særlig på den bakerste delen av vingen. Mange har en kort, men markert diskalcelle, en lukket celle, omtrent midt på vingen. Vingene er gjennomskinnelige og uten flekker hos de fleste artene, utenom vingemerket, som ofte har en mørk farge.

Hodet er litt rundt, de fleste er flate i bakhodet, slik at hodet har mer form som en halv kule. Munnen er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside. Siden av hodet, fra kinnet og langt opp, nesten til toppen av hodet, dekkes av store fasettøyne. Fasettene øverst på øyet er større enn fasettene nederst. Øynene er enten hårløse eller besatt av mengder av små korte rett utstående hår, mellom fasettene. Oppe på hodet, mellom fasettøynene, er tre punktøyne (ocelli), i en trekant. Mellom de store øynene er en smal pannestripe (frons) og et ansikt (face). Øynene hos hannene møtes på toppen av hodet (holoptiske), mens hunnene har en pannestripe imellom (dioptiske). Antennene hos mange arter har to ganske korte ledd (scapus og pedicullus) først, deretter 3 til 8 ledd, som regnes som ett ledd (det tredje) (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum). Dette tredje leddet kan være spist utdratt (ténformet), eller kort rundt med en hårbørste (artista).

Våpenfluer flyr på varme solfylte dager, fra juni til september. Gjerne nær vann, på soleksponerte, tørre varme steder med blomster, ved kompost og lignende. Ofte kryper de rundt i vegetasjonen, framfor å fly. Mange arter tiltrekkes skjermplanter, de voksne lever av pollen og nektar.

Eggene legges på planter, i morkent tre, kompost hauger, og lignende steder.

Larvene er lyse, hvite eller ofte blek gulbrune. De virker kraftige og er noe flattrykte med mange korte børster. De lever av råtnende organisk materiale eller under bark eller på jordenbunnen, som rovdyr på barkebillelarver og fluelarver. Noen arter har larvestadiet i gjørme (slam), varme kilder eller noe saltholdig vann (akvatiske). De er lever av gjørme (organisk materiale), alger eller kanskje små dyr. De er noe flate, mørkegrå og tykkest på midten. Disse larvene er særpreget ved at bakerste kroppsledd er trukket ut i et langt rør, med en hårkrans (sopelime) på enden. Larven bruker dette røret til å puste med (ånderør). Flere av artene som lever i gjørme kan tåle uttørking over lengre perioder.

Våpenfluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppestadiet er i den siste larvehuden, derfor ligner puppen litt på en noe livløs larve.

Våpenfluer tilhører overfamilien Stratiomyoidea. De andre familiene i denne gruppen er Vedfluer (Xylophagidae) og Xylomyidae. Det er omtrent 30 norske arter.

• Fluer (Brachycera)
  • Underorden Lavere fluer (Orthorrhapha)
    • Gruppe Homeodactyla
      • Overfamilien Stratiomyoidea .
        • Familien Våpenfluer (Stratiomyidae)
          • Underfamilien Solvinae (Stratiomyidae) – Voksne: Bakkroppen har 7 synlige ledd og mangler lange utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et en «puteformet» forlengelse på brystets ryggside. Larvene er ikke akvatiske.) Blir nå regnet til familien Xylomyidae.
          • Underfamilien Beridinae (Stratiomyidae) – Voksne: Bakkroppen har 7 synlige ledd og lange utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et. Larvene er ikke akvatiske.
            • Slekten Beris Latreille, 1802
              • Beris chalybeata (Forster, 1771) - vanlig over det meste av Norge
              • Beris clavipes (Linnaeus, 1767) - med gul bakkropp, spredte norske funn, men tallrik der den finnes
              • Beris fuscipes Meigen, 1820 - sjelden, kjent fra Nordland
              • Beris morrisii Dale, 1841 - funnet i Oppland
              • Beris hauseri Stuke, 2004 - sjelden, funnet i Hallingdal
          • Underfamilien Antissinae
            • Slekten Exodontha Rondani, 1856 forholdsvis store og mørke, 7 til 10 mm lange fluer
              • Exodontha dubia (Zetterstedt, 1838) en uvanlig art som kan finnes i fjellskogen
          • Underfamilien Sarginae (Stratiomyidae) – Voksne: Bakkroppen har 5 synlige ledd, lange utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et og det tredje antenneledd er kort rundt med en hårbørste. Metallisk fargede fluer. Larvene er ikke akvatiske.
            • Slekten Microchrysa Loew, 1855 små, hårløse, skinnende metalliske fluer med glassklare vinger
              • Microchrysa cyaneiventris (Zetterstedt, 1842)
              • Microchrysa flavicornis (Meigen, 1822)
              • Microchrysa polita (Linnaeus, 1758) meget vanlig
            • Slekten Sargus Fabricius, 1798 lange, smale sylindriske fluer med mer eller mindre mørke vinger
              • Sargus cuprarius (Linnaeus, 1758)
              • Sargus iridatus (Scopoli, 1763) trolig den vanligste arten
              • Sargus rufipes Wahlberg, 1854 en uvanlig, nordlig art
              • Sargus splendens Meigen, 1804
            • Slekten Chloromyia Duncan, 1837 middelsstore, metalliske fluer med kort, men tett hårkledning
              • Chloromyia formosa (Scopoli, 1763) finnes i Sør-Norge, men er ikke spesielt vanlig
          • Underfamilien Stratiomyiinae (Stratiomyidae) – Voksne: Bakkroppen har 5 synlige ledd, lange utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et og tredje antenneledd er tynt, spist framoverrettet (ténformet). Larvene er akvatiske.
            • Slekten Stratiomys Geoffroy, 1762 store, gule og svarte fluer med bred bakkropp
              • Stratiomys singularior (Harris, 1776) finnes i Norge, men er ikke vanlig
            • Slekten Odontomyia Meigen, 1803 middelsstore fluer, sidene på bakkroppen er ofte grønne
              • Odontomyia argentata (Fabricius, 1794) bare kjent fra Sørøstlandet, sjelden
              • Odontomyia hydroleon (Linnaeus, 1758)
              • Odontomyia microleon (Linnaeus, 1758)
            • Slekten Oplodontha Rondani, 1863
              • Oplodontha viridula (Fabricius, 1775) med delvis grønn bakkropp
          • Underfamilien Clitellariinae (Stratiomyidae) – Voksne: Bakkroppen har 5 synlige ledd, lange utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et og fra diskalcellen midt på vingen utgår det tre årer (ribber) mot vingekanten. Larvene er akvatiske.
            • Slekten Nemotelus Geoffroy, 1762 små, mørke fluer med varierende lyse felter på bakkroppen
              • Nemotelus nigrinus Fallén, 1817
              • Nemotelus notatus Zetterstedt, 1842
              • Nemotelus uliginosus (Linnaeus, 1767)
            • Slekten Clitellaria Meigen, 1803
              • Clitellaria ephippium (Fabricius, 1775) – ble nylig gjenfunnet i Norge etter at den ikke hadde vært sett på 160 år
            • Slekten Oxycera Meigen, 1803
              • Oxycera trilineata (Linnaeus, 1767)
          • Underfamilien Pachygasterinae utmerker seg med omtrent kulerund bakkropp, for det meste små og mørke arter
            • Slekten Zabrachia Coquillett, 1901
              • Zabrachia minutissima (Zetterstedt, 1838)
              • Zabrachia tenella (Jaennicke, 1866)
            • Slekten Berkshiria Johnson, 1914
              • Berkshiria hungarica (Kertesz, 1921)

• Falck, M. 2007. Notes on the Norwegian species of Beris Latreille, 1802 (Diptera, Stratiomyidae). Norwegian Journal of Entomology 54: 55-58.
• Rozkosny, R. 1973. The Stratiomyioidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 1. Scandinavian Science Press Ltd.
• Rozkosny, R. 1997. Family Stratiomyidae. Side 387 411 i Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Vol. 2. Science Herald, Budapest.

• (en) våpenfluer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) våpenfluer i Encyclopedia of Life
• (en) våpenfluer i Global Biodiversity Information Facility
• (no) våpenfluer hos Artsdatabanken
• (sv) våpenfluer hos Dyntaxa
• (en) våpenfluer hos Fauna Europaea
• (en) våpenfluer hos Fossilworks
• (en) våpenfluer hos ITIS
• (en) våpenfluer hos NCBI
• (en) Kategori:Stratiomyidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Stratiomyidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Tree of Life - Våpenfluer, (Stratiomyidae) (engelskspråklig)
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.