Shaolintempelet

Shaolintempelet (kinesisk: 少林寺; pinyin: Shàolínsì) er et buddhistisk tempel i distriktet Dengfeng nær byen Zhengzhou, hovedstad i provinsen Henan i det sentrale Kina. Shaolintempelet er framfor alt kjent som hjemstedet til shaolin kung fu, en av de mest tradisjonsrike kung fu-stilene, og chanbuddhismen, en av de største skole-retningene innen kinesisk og japansk buddhisme. Både kampsportsstilen og den buddhistiske skolen har senere blitt kjent i store deler av verden.

Ifølge Fortsatt biografier over eminente munker (645) av Daoxuan ble det opprinnelige Shaolintempelet bygd i år 497 e.Kr. på nordsiden av fjelltoppen Shaoshi, som tilhører Songshan, et av Kinas hellige fjell. Tempelet ble bygd av keiser Xiaowen, under Det nordlige Weidynasti, for den indiske munken Batuo, som i tretti år hadde forkynt nikayabuddhismen i Kina. Keiseren hadde tatt inntrykk av munkens lære og tilbød ham en plass hos seg. Munken takket nei, men ville gjerne ha et stykke jord langt bort fra all sivilisasjon.

Yang Xuanzhis Fortegning over Luoyangs buddhisttempler (547), og Li Xians Ming Yitongzhi (明一統志; 1461) inneholder samme fortelling. I Jiaqing Chongxiu Yitongzhi (嘉慶重修一統志; 1843) står det at templet ble bygd under det tyvende år av Tàihé (太和)-eraen under Den nordlige Weidynasti (dvs. 497 e.Kr.). Tempelet regnes, trass i at det er blitt ødelagt og gjenoppbygd atskillige ganger, fortsatt som et av Kinas eldste buddhisttempel.

Tempelets mest kjente munk er Bodhidharma (ca 440-536), eller Da Mo som han kalles på mandarin, den 28. zen-patriarken, som også var kommet tilreisende fra det sørlige India til Kina for å forkynne sin buddhistiske lære. Keiseren bestemte seg for at han ikke likte læren, så Bodhidharma tok sin tilflukt i Shaolintemplet. Han hadde allerede erfart hvor vanskelig det var å meditere uten å sovne, og da han kom inn i templet så han at muneane på grunn av dårlig fysisk helse også hadde vanskelig for å meditere. Ifølge legenden trakk Bodhidharma seg tilbake til en grotte for å finne en løsning på problemet (en annen versjon vil at Bodhidharma ble nektet adgang til tempelet før han viste seg verdig etter ni års meditasjon). Da han kom tilbake etter ni år i ensomheten skrev han to verk, hvis herkomst imidlertid trolig ikke går lengre tilbake enn 1600-tallet: Yijin jing (Klassikeren om forvandling av muskler) samt Xisui jing (Klassikeren om rensing av margen). Det førstnevnte verket lærte munkene hvordanfikkebedre helse og styrket sine fysiske kropper. Det andre verket lætde munkene hvordan de skulle benytte seg av qi (eller ch'i) for å renske beinmargen og styrke blodet og immunforsvaret, føre energi til hjernen og derigjennom nå opplysning. Det sistenvnte verket var vanskelig å forstå, og ble undervist kun til noen få utvalgte disipler.

Under sine år ved tempelet innførte ifølge legenden Bodhidharma ikke bare chanbuddhismen og dens karakteristiske meditasjonsøvelser, og lærte også bort forsvarsteknikker (De atten håndbevegelser av lohan) som han hadde med seg fra India. Disse teknikker i kombinasjon med verket Yijin jing gav munkene en enestående fysikk. En annen legende sier dessuten at Bodhidharma var med på å innføre bruken av te.

Et flertall av dem som søkte tilflukt i tempelet var tidligere soldater og generaler. Med årene utviklet de en rekke teknikker som stadig ble finslipte. Disse teknikkene fikk navnet Shaolin quanfa (eller Chu'an Fa): «Shaolins knyttnevemetode».

Tempelets berømmelse begynte under Tangdynastiet (618 – 907). Tempelet var slett ikke fattig, og mange forsøkte å trenge seg inn i tempelet for å plyndre. Dette bidro til at munkenes ferdigheter i strid ble ytterligere forbedret. Omkring 600 ble tempelet stengt i nesten tretti år, trolig fordi munkene ble ansett som farlige. Omkring 650 e.Kr. åpnet et andre tempel i Fujian, som et tilfluktssted for munkene den tiden tempelet i Henan var okkupert.

Shaolintempelets stele fra 728 beskriver hvordan shaolinmunkar hjelper den blivende keiser Li Shimin i hans kamp mot generalen Wang Shichong i befrielsen av Li Shimins sønn. Legenden beretter hvordan 13 munker (eller 113) beseiret 10.000 soldater og befridde sønnen. Da Li Shimin vel hadde erobret tronen skjenket han mer jord til Shaolintempelet og gav tempelet tittelen «Det første tempel». Da Li Shimins sønn senere selv ble keiser ble båndene mellom tronen og Shaolintempelet ytterligere styrket. For eksempel fikk høyere militære da stridstrening av munkene. Denna trening ble utviklet til Shaolins 72 never, som senere ble forøket til 140. Også Shaolins fem dyrestiler – tiger, slange, drage, leopard og trane – ble til på denne tid.

Shaolinmunkene begynte nå å begi seg ut for å lære bort sine teknikker til andre og søke ny kunnskap selv. En av disse munker het Chueh Yuan. Han var en tidligere adelsmann, men hadde søkt seg til tempelet for å vinne fred og visdom. Chueh Yuan ble en dag vitne til hvordan en banditt prøvde å sparke ned en bonde uten å lykkes. Bonden nedtvang i stedet banditten med en teknikk som Chueh Yuen aldri før hadde sett. Chueh Yuen spurte hvor bonden hadde lært seg teknikken, og ble da ført til oldingen Pai Yu-Fang. Pai Yu-Fang ble så overtalt til å bli med til tempelet. Dette førte til Shaolins Chi Na-teknikker (grepteknikker).

Shaolintemrplet nådde sitt høydepunkt under Ming-dynastiet (1368–1644), da flere hundre shaolinmunker fikk militær status og ledet egne felttog mot opprørere og japanske banditter. På midten av 1600-tallet ble Kina invadert av mandsjuene, som grunnla Qing-dynastiet. Mange Ming-soldater tok tilflukt i tempelet, som derfor ble angrepet og nedbrent, og de munker som ikke hadde klart å flykte ble drept. De munkene som unnslapp begav seg enten til andre asiatiske land eller var med i dannelsen av Triadene. Triadene kjempet mot invasjonsregimet i alle år. Ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet åpnet Shaolintempelet igjen, men det var da forbudt å utøve stridskunst der (det ble senere belagt med dødsstraff). Håpet om å gjeninnsette Mingdynastiet var imidlertid levende fortsatt blant munkene, og det førte til et voldsomt sammenstøt der munkene ble konfrontert med moderne våpen og tapte.

I 1928 satte Kinas leder Chiang Kai-shek fyr på tempelet, noe som medførte at mange uvurderlige dokumenter gikk tapt, likeså Shaolintempelets berømte stele. Chiang forbød all form av stridskunst, selv om han selv omgav seg med livvakter som var trent i kung fu. Da Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 flyktet Chiang Kai-shek til Taiwan og tok med seg en masse rikdommer samt 100 mestere. Kulturrevolusjonen (1966–76) tømte Shaolintempelet for munker og buddhistisk materiale, slik at det ble stående bart i mange år. Ikke før kassasuksessen med Jet Lis film The Shaolin Temple (1982) begynte man å gjenoppbygge tempelet igjen, og Shaolin ble til en offisiell turist-destinasjon. Kampsportutøvere fra hele verden gir idag donasjoner for at tempelet skal fortsette.