Padmasambhāva

Padmasambhāva (sanskrit; devanagari: पद्मसम्भाव​, den «lotusfødte»), i Tibet mest kjent under navnet Pema Jungne (tibetansk PadMa ByungNas) og Guru Rinpoche (kostelig mester), var en tantrisk mester fra landet Oddiyana . Han regnes som den viktigste mester i den tidligste fase av tibetansk buddhisme i de 8. og 9. århundrer.

Svært få historiske fakta er kjent om hans liv. Kunnskapen om Padmasambhavas eksistens baserer seg for det meste på legender og religiøse overleveringer. Han vokste opp som pleiesønn av kongen Indrabodhi i Oddiyana. Guru Rinpoche ble født etter overlevering på overnaturlig vis uten å ha blitt født av en kvinne, men emanerte på underfull måte på en lotusblomst i en innsjø i Oddiyana. Oddiyana, kan gjennom buddhistiske skrifter påvises å ha ligget i området omkring Swat-dalen i det nordvestlige Pakistan, ganske nær grensen til Afghanistan. Padmasambhavas emanasjon hadde på forhånd blitt kunngjort i noen av Buddhas sutraer, blant annet i Nirvana-sutraen. Padmasambhava regnes som en inkarnasjon av Buddha Amitabha og Bodhisattva Avalokitesvara og alle siddhi (mirakelevner) av alle slags Buddhaer fra alle tidsaldre skal har vært manifestert i ham. Han ble adoptert av kongen av Oddiyana som hans eneste sønn, men senere ble han bannlyst og forvist fra kongeriket fordi han skulle ha drept sønnen til en av ministrene. På sin vandring til India studerte han de fem klassiske indiske vitenskapene. I India ble han innviet ved munken av Prabahasti og ble disippel av mange tantriske mestre. Han var blant annet elev av «Indias åtte kunnskapssholdere» (Hungkara, Manjushrimitra, Nagarjuna, Prabhahasti, Dhanasamskrita, Vimalamitra, Rombuguhya og Shantigarba). Læren og innvielse i Dzogchen (læren om den store fullkommenhet) fikk han direkte fra Garab Dorje og Sri Singha. Prinsesse Mandarava fra Sahor var hans berømte indiske tantriske partner. Prinsesse Yeshe Tsogyal fra Karchen ble hans viktigste tibetanske elev og tantriske partner. Begge to ble ofte vist på thankaer (tibetanske bilderuller) ved hans side.

Etter overlevering ble Padmasambhava invitert til Tibet på slutten av det 8. århundre etter at det var blitt umulig for munken Shantarakshita å grunnlegge det første buddhistiske klosteret på tibetansk jord, fordi regionale demoner, ånder og guder fra den gamle Bön-religionen hindret ham. Hans ankomst i Tibet ble et slags seierstog over den daværende bön-panteonen. Guru Rinpoche underkastet alle Tibets guder, ånder og demoner gjennom sine spesielle tantriske krefter. Mange av disse guder og demoner måtte sverge troskapsed om å beskytte buddhismen i Tibet i fremtiden, et element som òg har gitt denne delen av vajrayana-buddhismen et særegent preg. Store deler av bön-guddommene ble dermed integrert som lærebeskyttere (dharmapala) i tibetansk buddhisme. Alle hindre for etableringen av klosteret var dermed fjernet, og klosteret Samye ble opprettet i året 769 eller 775 av den tibetanske kongen Trisong Detsen (regjeringstid 759-797). Samye ble utgangspunkt for den første oversettelsesperioden av buddhistiske skrifter, fra sanskrit til tibetansk. Etter hvert ble denne buddhistiske tradisjonen kalt Nyingma, den «gamle tradisjonen». Senere, i de 10. og 11. århundrer, begynte en ny oversettelsesfase hvor, ved siden av Kadampa-tradisjonen, de tre i dag eksisterende tradisjonene Sakya, Kagyu og litt senere Gelug ble grunnlagt. Nyingma-tradisjonen støtter seg dermed på den første innføring av buddhistisk lære under kong Trisong Detsen via Padmasambhava, Shantarakshita, Vimalamitra, Vairocana og 108 oversettere. Ved siden av sutra-læren ble hovedtyngden av tantriske tekster oversatt til tibetansk, blant annet læren om Dzogchen. Mange tekstkilder ble senere utslettet i India under den islamske invasjonen i det 10. århundre og ble i nesten 1000 år bare bevart i Tibet.

Guru Rinpoches virksomhet ble manifestert i livshistorien hans i form av symbolsk buddhaaktivitet. Blant disse formene er de såkalt «åtte manifestasjoner» av stor betydning:

1. Guru Tsokye Dorje
2. Guru Padmasambhava
3. Guru Lhodan Chogse
4. Guru Pema Gyalpo
5. Guru Nyima Øzer
6. Guru Shakya Senghe
7. Guru Senghe Dradrog
8. Guru Dorje Drollø

andre manifestasjoner er:

• Simhamukha-dakini (tibetansk Senghe Dongma), dakinien med løvehodet
• Guru Drakpo

Blant Guru Rinpoches disipler er de såkalte «25 elever fra Chimphu» berømte fordi hver av dem utviklet spesielle mirakel-evner (sanskrit siddhi) og fikk høy realisasjon. De 25 elevene fra Chimphu er: Kong Trisong Detsen, Namkhai Nyingpo, Sangye Yeshe, Gyalwa Chøyang, Prinsess Yeshe Tsogyal fra Karchen, Palgyi Yeshe, Palgyi Senge, den store oversetteren Vairocana, Nyak Jnanakumara, Gyalmo Yudra Nyingpo, Nanam Dorje Dudjom, Yeshe Yang, Sokpo Lhapal, Nanam Zhang Yeshe De, Palgyi Wangchuk, Denma Tsémang, Kawa Paltsek, Shupu Palgyi Senge, Dré Gyalwe Lodrø, Drokben Khyenchung Lotsawa, Otren Palgyi Wangchuk, Ma Rinchen Chok, Lhalung Palgyi Dorje, Langdro Kønchog Jungné og Lasum Gyalwa Changchup.

Terma, eller «skjulte skatter», er et karakteristisk element i tibetansk buddhisme. Padmasambhava og hans nærmeste disipler, deriblant Yeshe Tsogyal, skjulte tusenvis av tekster, ritualgjenstander og relikvier overalt i Tibet og omkringliggende land, for å bevare buddhismen for fremtiden. Padmasambhava forutså at den fremtidige tibetanske kongen Langdarma (regjeringstid 836-842) ville forsøke å utrydde buddhismen i Tibet fullstendig. Ved å skjule religiøse «skatter» forhindret Padmasambhava utryddelsen av buddhismen i Tibet, og på denne måten oppstod blant annet to forskjellige slags tantriske overdragelser, hovedsakelig i Nyingma-tradisjonen. Den såkalte lange muntlige overdragelse fra mester til elev og den korte overdragelsen gjennom Terma. Terma ble i senere århundrer oppdaget av de mestre (tertøner) som hadde spesielle evner til å gjøre dette. Disse mestrene var ofte inkarnerte elever av Padmasambhavas 25 viktigste elever. Dermed oppstod over århundrene et variert system av overdragelseslinjer og læren i Nyingma-tradisjonen ble bestandig supplert med aktuelle terma-overdragelser, som passet for sin tid. Ifølge overleveringer i Nyingma-tradisjonen heter det seg at Padmasambhava fortsatt virker i verden, for å frelse alle følende vesener.

• Friedrich Alexander Bischoff: «Padmasambhava’s Invention of the Phur-bu. Ms. Pelliot tibétain 44», i: Ariane Macdonald (utg.): Études tibétaines dédiées à la mémoire de Marcelle Lalou. Adrien Maisonneuve, Paris 1971, s. 11–28 (med Charles Hartman).
• Crystal Mirror Volume VI – Annual of Tibetan Buddhism, Dharma Publishing, Berkeley, California (1984), ISBN 0-913546-59-3
• Keith Dowman: Skydancer-The Secret Life and Songs of the Lady Yeshe Tsogyel. Snow Lion Publications, Ithaca, New York (1996), ISBN 1-55939-065-4
• Ngawang Zangpo: Guru Rinpoché – His Life and Times. Snow Lion Publications, Ithaca, New York (2002), ISBN 1-55939-174-X
• Padmasambhava: The Legend of the Great Stupa, Dharma Publishing, Berkeley, California (1973)
• Yeshe Tsogyal: The Life and Liberation of Padmasambhava. Dharma Publishing, Berkeley, California (1978), ISBN 0-913546-20-8
• James Low: Being Guru Rinpoche. Trafford Publishing, Oxford (2006), ISBN 1-4120-8407-5

• (en) Padmasambhava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Padmasambhava – galleri av bilder, video eller lyd på Commons