Forurensning

Forurensning er innføringen av forurensninger i det naturlige miljøet som forårsaker uønskede endringer.^[1] Å forurense er generelt tilgrising, besudling, eller noe som blir urent, men forurensning kommer i mange negative former.^[2] I den norske forurensningsloven er forurensning definert som tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forurensningsloven regner også støy, rystelser, lys, annen stråling og påvirkning av temperaturen som forurensning hvis myndighetene regner det som forurensning.^[3]

Forurensning kan således ta form av hvilket som helst stoff (fast, flytende eller gass) eller energi (som radioaktivitet, varme, lyd eller lys). Forurensninger, komponentene i forurensning, kan enten være fremmede stoffer/energier eller naturlig forekommende forurensninger. I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av miljøkvalitet som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning. Forurensning kan være utslipp av skadelige stoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat.^[4] De synlige og beregnede skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.

I balansegangen mellom antatt skade i mottakeren og andre samfunnsbehov blir det gitt konsesjon som setter grenser for hva som er tillatte utslipp fra spesifikke prosesser.^[5] I Norge er det utformet et omfattende regelverk under Forurensningsloven.^[6] Det er Miljødirektoratet som er forvalter av forurensningsloven, og håndhever denne i Norge. EØS-avtalen stiller også konkrete tiltakskrav gjennom miljøkvalitetskriterier.^[7]

Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser luft, ferskvann og hav, jordsmonn, vegetasjon og dyr (biota).

Størst bidrag til luftforurensning kommer fra:^[8]

• Veitransport
• Industri
• Oppvarming

Mengden av vannforurensning måles ved slaminnhold, bakterieinnhold og tungmetaller.

• Se Luftforurensning

Med den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1700-tallet kom røyk fra fabrikkpiper og forgiftet luften av de voksende byer. Selv om det er færre av slike skorsteiner nå, er luften hver dag forurenset av eksos fra biler og lastebiler. Når forurenset luft blandes med regnvann, gir det en syre som angriper metall, tre, murstein og stein. Skog og annen vegetasjon visner og dør av denne sure nedbøren. Planter vokser saktere og er i dårligere forfatning. Dette påvirker igjen dyr som lever av planter.

I lufta blir ulike typer støv og gasser blandet: Svevestøv (PM_2,5 og PM₁₀) fra blant annet vedfyring, eksos, asfalt og bildekk, nitrogendioksid (NO₂) fra eksos, og ozon som blir dannet i lufta fra komponenter fra ulike kilder. Til sammen eller hver for seg kan forurensningene utløse helseplager og er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til sykdom og død.^[9]

• Se Sur nedbør

Sur nedbør fører til forsuring og skyldes nedbør som er uvanlig syrlig, altså nedbør med forhøyede verdier av hydrogen ioner (lav pH-verdi). Dette har i de fleste tilfeller en negativ effekt på planter, dyr og det generelle økosystemet. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør, som regel et resultat av forbrenning av fossilt brensel, der svoveldioksid og nitrogenoksider reagerer med vannmolekyler i atmosfæren og produserer syre. Rundt 90 prosent av svovel- og nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land, spesielt fra Storbritannia, Tyskland og Polen, selv om de europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste 20-30 årene. Kalking av innsjøer og vassdrag er et tiltak for å motvirke forsuringen, noe Norge har en tiltaksplan for. Sur nedbør truer nemlig naturmangfoldet i norske ferskvann, og i store deler av Sør-Norge overskrides fortsatt tålegrensen. Myndighetene gjennomfører derfor kalking i et stort antall elver og vann.

Dagens bønder bruker store mengder plantevernmidler som ikke bare dreper skadedyr, men kan også ta livet av harmløse insekter. Fuglene som spiser insekter med plantevernmidler i dem er også berørt. Noen av disse fuglene vil i sin tur blitt spist av andre rovfugler som senere dør av giften. I enkelte land med store områder blir skog brent ned for å gjøre områder tilgjengelige for beite eller avlinger. Skogsplanter og dyr dør ut når økosystemet deres blir ødelagt. Området er fruktbart fra asken av brent skog, men etterpå blir jorden dårlig og mer skog må brennes ned. Det forlatte landstykket begynner deretter å erodere og blir blåst bort som støv.^[10]

Brenning av skog har en annen effekt. Trær er store renseanlegg som omdanner karbondioksid til oksygen. De industrialiserte landene bruker fossilt brensel med en økende utslipp og fyller atmosfæren med sine etter biprodukt, karbondioksid. Det blir en gradvis oppbygging av karbondioksid i den øvre atmosfæren. Dette gjør at solens varme kan passere gjennom atmosfæren, men samtidig er varmen fanget slik at jorden blir langsom varmet opp. Dette er kjent som drivhuseffekten.^[11]

Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver, men mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. I noen elver er fisker og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier. Etter hvert som slik forurensning blir vasket ut i havet, spres den dødelige effekten videre.

Utslippet av gassen CO₂ er skadelig, og blir i Norge behandlet etter forurensningsloven.^[12][13] Samlede utslipp i 2007 fra Norge var 55 millioner tonn CO2-ekvivalenser, som var en økning på tre prosent fra 2006.^[14]

Fra 1990 har det vært en økning av de samlede utslippene med elleve prosent.^[14]

Olje- og gassvirksomheten, industri og transport er de tre dominerende sektorene, og er ansvarlige for henholdsvis 26, 27 og 32 prosent av de samlede utslippene.

Import av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk er forbudt.

Ikke alle kjemikalier er like skadelige. Enkelte er harmløse. Andre kan imidlertid forårsake alvorlige helseskader, slik som akutt forgiftning, etseskader, irritasjonsskader, hjerneskader samt andre kroniske skader; allergi, kreft, fosterskader eller skader på arvestoffet.

Produktgrupper som Miljødirektoratet har hatt i søkelyset er maling, lim, lakk, rensemidler, pleiemidler, løsemidler, vaskemidler, duftprodukter og liknende.

Blacksmith Institute publiserer årlig ei liste over de mest forurensede stedene i verden. Listen er fra 2007^[15]

• Sur nedbør
• Drivhuseffekt
• Smog
• Avfall
• Støyforurensning

• (en) Pollution – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Pollution – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• 12 October 2004, New Scientist: World's pollution hotspots revealed from space
• Ing.dk, 19.10.2002 Forurensning kan skape naturkatastrofer Nye resultater af klimastudier fra NASA peker på at store mengder sotpartikler og annen forurensning er en medvirkende årsak til endringer i nedbør og temperaturer over Kina.
• DR's tema om forurensning Arkivert 11. desember 2006 hos Wayback Machine.
• Miljøstatus i Norge
• Miljøstatus i Norge: Forurensning og støy Arkivert 28. august 2019 hos Wayback Machine.