Trefoldighetskirken (Arendal)

Hellige Trefoldighets kirke
Kirkens vestside Foto: KEN
Område		Arendal
Bispedømme		Agder og Telemark bispedømme
Byggeår		1888
Kirkegård		Arendal kirkegård
Arkitektur
Periode		Nygotikk
Arkitekt		Christian Fürst
Teknikk		Mur
Byggemateriale		Tegl
Mål		54 x 92m
Tårn		over våpenhuset. 87 meter høyt
Kor		rett, avsluttet kor
Skip		korskirke med kompakte tverrskip, treskipet med galleri
Kirkerommet
Prekestol		av tre, tegnet av Egon Schmüser
Døpefont		av tre, tegnet av Egon Schmüser
Alter		Altertavle: «Himmelfarten» August Eiebakke, 1898
Plasser		ca. 850 (opprinnelig 1 200)
Diverse		Kirken har 6 gyldenlær brudestoler av klokkerprest Alv Kapstad Lysekrone fra den første kirken i våpenhuset Votivskipet «Varg» fra 1969
Beliggenhet
Trefoldighetskirken 58°27′33″N 8°45′57″Ø
Trefoldighetskirken (Arendal) på Commons

Trefoldighetskirken, egentlig Hellige trefoldighets kirke, i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet i Trefoldighet sogn, Arendal prosti. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer. Den er den tredje kirken på samme lokalitet i Arendal, og alle har hatt samme navn.

Planene om bygging av dagens kirke ble vedtatt av Arendal bystyre i 1883. Grunnsteinen ble nedlagt 7. august 1885, 23. desember 1887 ble det foretatt en full test av belysningen fra 180 gassbluss, og 29. juni 1888 ble kirken vigslet av biskop Jacob Sverdrup Smitt.

Kirken ligger på Tyholmen i Arendal sentrum, i krysningen mellom Friergangen og Kirkegaten. Den er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 88 meter, Norges nest høyeste, og kirkebasaren ut mot Friergangen. Kirken er også omtalt som «Skagerrak-katedralen».^[1] Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd.

To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle, samt at man måtte velge rimeligere løsninger, blant annet i forhold til vinduer, kirkeklokker og urskiver. Planene om glassmalerier i vinduene ble skrinlagt, og det ble bestilt katedralglass i fargede mønstre i blyinnfatning istedenfor.

Opprinnelig hadde kirken 1 400 sitteplasser. I dag er antall plasser redusert til ca. 850 på grunn av gjeldende forskrifter om brannvern.

Kirken var den første i Norge som tok i bruk elektrisk oppvarming, allerede i 1894.^{[trenger referanse]}

Kongen ga tillatelse til bygging av byens første Trefoldighetskirke i januar 1669. Det ble protestert fra sognepresten i Holt, da Arendal tilhørte Holt prestegjeld. Han uttalte: «De byggede den for sin Magelighets Skyld, da de var blevne meget formuende». Arendalsfolket ønsket ikke å reise lang vei for å komme til kirken, og det å ha egen kirke ga også selvstendighet og identitet. Kirken ble annekskirke til Holt sogn, og ble ferdigstilt i 1670 på stedet som idag er «Anton Chr Houens plass», en minnelund over de falne fra andre verdenskrig, rett ved dagens kirke. Plassen fikk navn etter Anton Christian Houen, som donerte 12 000 kr til nytt orgel i dagens kirke.

Kirken var en Y-kirke, bygget i laftet tømmer hentet i nærområdet, og lå i retning øst-vest. Byggmester var Johannes Halsteinson fra Skjold, og prisen for hans tjeneste kostet 400 riksdaler. Den østre delen av kirken delte seg i to fløyer, i den ene var det alter og kongestol, i den andre et orgel. Prekestolen sto der fløyene møtes. Kirken ble innviet 6. desember 1670 og fikk navnet « Hellig Trefoldighetskirke».^[2] Y-kirken er et særnorsk fenomen og kun 10 slike ble bygget, de fleste på slutten av 1600-tallet.^[3][4] Ved vigselen fikk kirken i gave et votivskip (kirkeskip) og et par messinglysestaker av kjøpmann Michael Suhm, tidligere rådmann i Skien. Votivskipet har i ettertid forsvunnet, og regnes som tapt. Det tok imidlertid 35 år før byen ble eget prestegjeld i 1705.

Kirken fikk så nytt kirketårn i oppmurt stein med tårnhatt og spir i 1714. Fra starten hadde ikke kirken orgel, og da byen fikk kjøpstadstatus i 1723 ble det krav om å få et orgel. Det var dansken Peter Lorentzen Elster som fikk i oppdrag å bygge det, et 13 stemmers orgel som sto ferdig samme år som byen fikk byrettighetene. I 1736 ble den søndre fløy bygget ut, og en kontorstol med portretter av danske monarker anskaffet. Byen opplevde kraftig ekspansjon grunnet økende trelashandel og voksende rederivirksomhet med tilhørende skipsbygging. Kirken ble derfor talt for liten. Den ble revet i 1832 for å gi plass til ny kirke på samme sted.

Byens andre kirke ble bygget i empirestil i 1836 på samme plass som den første kirken. Denne kirken var tegnet av Christian H. Grosch, var oktogonal, og hadde 555 sitteplasser. Grunnsteinen ble nedlagt i 1833 av kronprins Oscar (senere konge av Sverige og Norge). Bygget hadde preg av sentralkirke med åttekantet grunnplan med pyramidetak. Klokketårnet var stilt inntil bygget. Innvendig var åttekantformen gjentatt med åttekantede pilarer som bar de pyramideformede takhvelvet. Det var også gallerier i to etasjer. Kirken var oppført i utmurt bindingsverk kledd med panel.^[5]

Kirken hadde ikke altertavle, men en stor gipskopi av Bertel Thorvaldsens berømte Kristus-skulptur. Da kirken ble revet i 1888 ble skulpturen gitt til Froland kirke, sammen med en dåpsfigur som kom sammen med skulpturen, også laget av Thorvaldsen. Kristus-skulpturen sto der istedenfor altertavle frem til 1959, da kirken fikk sin opprinnelige altertavle fra 1700-tallet. I 1964 ble den gitt i gave i tre deler til Aust-Agder-Museet, der den fremdeles befinner seg i en del, etter at den ble montert sammen igjen av en lokal gipsmaker.^[6]

Kirken fikk sitt orgel fra den gamle kirken, og ble så skiftet ut i 1876, da det var 150 år gammelt. Det nye orgelet ble også bygget av en danske, Claus Jensen, som ble anbefalt av orgelspesialist Ludvig Mathias Lindemann. Dette orgelet ble flyttet til Bjorbekk kirke da kirken ble revet etter at dagens kirke var ferdigstilt.

Grosch-kirken ble revet etter at den nye kirken sto ferdig, ca. 1889. Det finnes fotografier med begge kirkene.

I 1880, da Arendal var på høyden som sjøfartsby, ble det bestemt å bygge ny kirke. Fra 1830 til 1880 ble folketallet i byen mer enn doblet, fra 2 000 til 4 500. Både byens skoler og den gamle kirken, som ikke var mer enn femti år gammel, hadde for dårlig kapasitet. Det var i lengre tid strid om i hvilken rekkefølge en skulle bygge. «Arendals nye almueskole» ble oppført først, og sto ferdig i 1872 på Munkehaugen i Munkegaten. Valget sto nå mellom «Arendals offentlige skole for en høyere utdannelse» og ny kirke. Det var tre tomter som var aktuelle for kirken, en tomt i Vestregate ved Blødekjær, en tomt i Kilebakken, eller den gamle kirketomten. Bystyret vedtok 7. oktober 1878 at skolen skulle bygges på tomten ved Kilebakken, og i august 1881 sto skolen ferdig. I 2011 heter den Arendal videregående skole avd. Tyholmen. Høsten 1883 ble det bestemt av formannskapet i Arendal kommune at kirken skulle bygges på Tyholmen ved den gamle kirken.

Det ble så utlyst en arkitektkonkurranse på design av kirken. Premiene var på 1 000 og 800 kr for de to beste forslagene. Kravene til bidragene i konkurransen var blant annet at kirken skulle være i gotisk stil, ha ett tårn, byggesummen måtte ikke overstige 150 000 kr, det skulle være 1200 sitteplasser, være plass til en kirkebasar under kirken, og plass til tre større klokker i tårnet. Konkurransen ble vunnet av den 27 år gamle arkitekten Christian Fürst som var elev av den tyske arkitekten Johannes Otzen, en toneangivende representant for nygotikken, og som slik Otzen utviklet den, gikk under navnet «Hannover-Gotik». Fürsts konkurranseutkast hadde tittelen «Excelsior» (som betyr «i høyden», «til himlene», «alltid oppad»), og som ses i Trefoldighetskirkens høye, strebende tårn og ekstremt vertikale orientering for øvrig. Andreplass i konkurransen gikk til arkitekt Herman Bacher for utkastet «Q.F.F». Trefoldighetskirken er en nesten tro kopi av Johannes Otzens St. Gertrud-kirke i Hamburg. Fürst var også arkitekt for Sagene kirke i Oslo. Byggmester Carl Wagle oppførte kirken vegg i vegg med den gamle, som først ble revet etter at den nye ble ferdigstilt.

Grunnsteinen ble nedlagt fredag 7. august 1885. Nedleggelsen ble utført ved en seremoni, og byens butikker ble anmodet om å holde stengt fra klokken 10 til 13. Menighetens voksne mannlige medlemmer ble anmodet om å møte ved Rådhuset klokken 10:30, hvor en så gikk i prosesjon frem til kirketomten.^[7]

Kirken brukes til å holde gudstjenester og vanlige seremonier i Den norske kirke, som konfirmasjoner, dåp, bryllup og begravelser, men også konserter og musikkarrangementer, utstillinger og foredrag.^[8][9][10] I anledning det nye orgelet ble det i 2011 arrangert «Orgelfestdag».^[11] På 17. mai holdes det festgudstjeneste og bekransing av statuen på «Anton Chr Houens plass». I tillegg arrangeres det også 3 prostigudstjenester i året i Trefoldighetskirken.

Trefoldighetskirken er oppført i teglstein. Den er i prinsippet en langkirke med tverrskip, men både hovedskip og tverrskip er relativt korte, noe som gjør at bygningskroppen fremstår som kompakt. Likeså har koret liten dybde og med avsneiede hjørner i overgangen til skipet. Kirken fremstår derfor som et forsøk på sammensmeltning av tre plantyper: korskirke, langkirke og sentralkirke. Kirken har 1 200 sitteplasser og er den største i Aust-Agder fylke. Den er også hovedkirke for Arendal prosti.

Kirken er utvendig forblendet med tegl. Taket er tekket med dobbeltfalsede kopperplater. Påvirkningen fra Otzen sees også i denne materialbruken, forblendsten ble valgt, en tegltype med særlig glatt overflate som var utviklet for å stå uten puss. Hjørner og innramninger har profiler murt i forskjellige typer formtegl. Murflatene er variert i formen og markert med bånd av glassert tegl. Huggen granitt er brukt på utsatte partier.

Kirken er pusset innvendig med teglforblendete hvelvbuer, søyler og hjørner. Horisontale bånd av malt treverk med utskårne ornamenter. Hovedfarge på galleribrystning er en mørk, grønnlig mellomgrå. Store deler av interiøret er tegnet av Egon Schmüser (1860–1925) som var medstudent til Fürst. Han bosatte seg i Arendal. Inventaret hadde også Otzens arbeider som forbilde, men planene ble endret underveis så den ferdige kirken skilte seg mer fra hans arbeider. Galleriene ble trukket litt frem mellom søylene slik at en fikk en balkongaktig virkning, mens gallerifronten i tverrskipet ble trukket tilbake slik at sentralrommet i krysset ble enda mer markert. Galleriene hviler på murte buer, også etter modell av Otzen.

En senere senkning og større utvidelse av det opprinnelige lille orgelgalleriet har endret rommet en del, men forsterker opplevelsen av sentralrommet. Det ble diskutert om det skulle være murte hvelv, men de ble bygget i tre understøttet av høye teglmurte buer.

Prekestol, alter og døpefont er tegnet av Schmüser og utført av snekker H.P. Larsen i Arendal. Han bygde også kirkebenkene, etter å ha vunnet en anbudsrunde hvor han hadde den laveste prisen (4 000 kr) av åtte anbud. Kontrakten slo fast at benkene skulle leveres av mest mulig kvistfrie, fullstendig tørre furumaterialer. De skulle også være kontrollert og godkjent av bygningskonduktøren. Hver enkelt sitteplass skulle beregnes til 84 x 50 centimeter.

Kirken har seks gyldenlær brudestoler som er laget av kirkens klokkerprest, Alv Kapstad. Disse ble «kjøpt» i 1952 for 4 268 kroner og 48 øre, som var en pengegave med renter fra Theodora Bull. Summen var symbolsk, da verdien var langt høyere. Lesepulten i koret samt oppslagstavlen i våpenhuset er laget av tidligere menighetsformann Rolf Tallaksen, og ble gitt som gaver til kirken.

Votivskipet i kirken er den tremastete fullriggeren «Varg», laget av Emil Bakken fra Nesgrenda i Tvedestrand. Hun ble laget på oppdrag fra Arendal Sjømannsforening, som hadde innsamling for å skaffe kirken et votivskip, så sent som på 1960-tallet. Prisen var 2 660 kr. Kirken fikk overrakt skipet 29. juni 1969, på dagen 81 år etter at kirken ble vigslet. Det ble overlevert av kaptein Solhøi, sjømannsforeningens formann, til Nils Tore Myhre, formann i menighetsrådet. Skipet henger høyt mellom de to store lysekronene i hovedskipet.

Økonomien gjorde at man ikke hadde råd til altertavle da kirken var ny, og man hadde istedenfor et forgylt kors på blå bunn, med underskriften: «Gud gjorde Fred ved Hans Korses Blod. Col. 1.20.»

I 1898 mottok sokneprest Johannes Christian Irgens et brev fra Birgithe Thommesen, Jens T. Thommesens enke, hvor hun tilbød seg å donere 6 000 kroner til et «alterbillede» til minne om hennes avdøde mann. I slutten av januar 1900 sendte August Eiebakke et utkast til motiv og ramme, og forslag til inskripsjon. Kirketilsynet godkjente utkastet 2. februar, men ønsket at Eiebakke skulle konferere med kirkens arkitekt om utformingen av rammen.

Motivet «Jesus velsigner de elleve apostler før sin himmelfart» viser Jesus som velsigner sine apostler før han reiser fra jorden på Kristi himmelfartsdag, 40 dager etter oppstandelsen, som beskrevet i evangeliet etter Lukas 24.50. Motivet ble godkjent som forelagt. Fremtredende teologer i Den norske kirke i malerens samtid har visstnok vært modeller for apostlene. Disse skal være: Gustav Jensen, Lars Dahle, Jens Gleditsch, Erling Grønland, Christopher Bruun, Kjeld Fredrik Karl Stub og Edin Holme.^[12][13] Underskriften lyder: «Luk Ev 24.50: Han førte dem ud til Bethania og han oppløftede sine Hænder og velsignede dem».

Før altertavlen kunne settes opp måtte de fem loddrette vinduene under rosettvinduet mures igjen. Dette kan fremdeles sees fra utsiden. Det måtte søkes tillatelse fra Kirkedepartementet om dette, og den ble innvilget, men på betingelse at det ble laget to like vinduer på hver side av koret som erstatning.

Den ytre rammen til altertavlen ble laget på Arendal Møbelfabrik, og rammen ble malt av Leonard Richard d.e. Enkefru Thommesen tok på seg påkostningen av rammen, 1 000 kr. Totalt kom altertavle med ramme og arbeid på 8 143,30 kroner. Ombyggingen av vinduene i koret dekket bykassen, og alt arbeidet tok omtrent to år. Arbeidet var ferdig sommeren 1901, og en høytidelig innvielse av den nye altertavlen ble holdt søndag 21. juni samme år.

«Kongenes tilbedelse» er en kopi av et maleri av en tolkning i kobberstikk av Cornelius Galle (1500-tallet). Originalen ble malt av Giovanni Stradano (Jan van der Straat). Dette maleriet ble malt på slutten av 1600-tallet, og gitt i gave til Trefoldighetskirken i 1887 av Anton Chr. Houen sammen med donasjonen til nytt orgel til kirken. Maleriet var tenkt som altertavle, men var for lite. Det ble istedenfor hengt på høyre siden av korbuen. Etter brannen i kirken i 1902 ble bildet totalskadet (trodde man), og fjernet. Ved installasjon av elektrisitet i kirken i 1934 ble det funnet på loftet, og det ble renset av kunsthandler Tønnes Danielsen og hengt opp igjen. Etter en anonym pengegave ble det restaurert av konservator Gerhard Gotaas hos Riksantikvaren i 1946. Maleriet er malt på treplank, og henger fremdeles i korbuen på høyre side i kirken.

Maleriet viser de tre vise menn som kneler for jomfru Maria og Jesus-barnet utenfor stallen i Betlehem. Josef står i stalldøren.

Dagens kirke fikk sitt første kirkeorgel i 1888 da kirken var ny. Orgelet var levert av selskapet August Olsens enke, etter den kjente norske orgelbyggeren August Nielsen, og var en gave fra Anton Christian Houen, da byen ikke hadde råd til å kjøpe orgel på grunn av bankkrakket i byen i 1886. Orgelet hadde 26 stemmer, og 1 350 piper, og prøvespillingen av orgelet foregikk 18. desember. Orgelet ble bygget om og vesentlig utvidet i 1957 av J. H. Jørgensens orgelfabrikk etter en pengedonasjon fra skipsreder Arnt J. Mørland. Orgelet fikk da 44 stemmer.

I 2010 fikk kirken et nytt orgel levert av den tyske orgelbyggeren Konrad Mühleisen i det tyske orgelbyggerfirmaet Werkstätte für Orgelbau Mühleisen. Orgelet kostet elleve millioner kroner, ble bygget i er tysk-romantisk stil og ble innviet 28. november. Det har 59 stemmer, 3 900 piper som er fra fire millimeter til syv meter lange.

• 
  Døpefonten, tegnet av Egon Schmüser

  Foto: Anita A.Mechlenborg
• 
  Prekestolen, tegnet av Egon Schmüser

  Foto: Anita A.Mechlenborg
• 
  Den nye orgelet (2011)

  Foto: Anita A.Mechlenborg
• 
  Kirkebenkene er bygget av H.P. Larsen i Arendal

  Foto: Anita A.Mechlenborg

Kirken hadde opprinnelig tre kirkeklokker. De var opprinnelig tiltenkt å være i bronse, men på grunn av den økonomiske situasjonen etter Arendalskrakket, ble de bestilt i stål. Leverandør var det tyske selskapet Bochumer Verein für Bergbau und Gusstahlfabrikation i Westfalen. De ble stemt i e, giss og h etter forslag fra organist A. Th. Olsen. Det ble også bestilt en 963 kilo tung klokkestol med rullelager.

Klokker
Størrelse (cm)	Vekt (kg)	Inskripsjon
1335	1285	«Kommer hid til meg Alle, som arbeide og ere besværede, og jeg vil give Eder hvile» Matt. 11.28
1045	607,5	«Ære være Gud i det Høyeste! og fred på Jorden! og i Menneskene en Velbehagelighed» Luk. 2.14
890	395,5	«Vaager og beder til enhver Tid, at I maa aktes værdige til at undfly alle de Ting, som skulle skje, og til at bestaa for Menneskenes Søn» Luk. 21.36

Klokkespillet som er montert i tårnet er produsert av Olsen Nauen Klokkestøperi på Nauen gård ved Sem i Tønsberg kommune, og var en gave fra Aust-Agder Sparebank i 1973, da Arendal by feiret sitt 200-årsjubileum. Klokkespillet består av 16 klokker. Kirketårnet fikk i 1957 også installert høyttalere. Gjennom en mikrofon hengende fra takhimlingen inne i kirken kunne orgelmusikk spilles utover hele byen ved høytider og særlige anledninger. Dette anlegget ble installert på nytt samtidig som kirken fikk nytt orgel i 2010.

Tårnuret ble flyttet fra den gamle kirken til dagens etter å ha blitt gjennomgått av urmaker J.E. Bech fra Arendal. Dette av økonomiske årsaker. Uret er laget av den danske tårnurmakeren Anders Hansen Funch (1806–1864). Det var ønske om transparente glassurskiver i kirketårnet, men dette ble skrinlagt på grunn av den økonomiske situasjonen. Man valgte isteden kobberskiver med forgylte tall, som også er mer holdbart. Skivene er 2,75 meter i diameter, og ble levert av tyske I.F. Weule, Bockenem i Westfalen. Selve urverket er ikke lengre i daglig drift, og viserne styres via et elektronisk urverk.

Trefoldighetskirken ligger i et skrånende terreng på Tyholmen, og for å gi kirken verdige omgivelser ble det like etter at kirken var oppført bygd en kirkebasar rundt kirken ut mot gata. Kirkebasaren har rundbuer, og er den eneste kirkebasar i Norge som er planlagt og bygd samtidig med kirken. Kostnaden for oppføring var 33 000 kr. Kirkebasaren ble i 2005 revet på grunn av omfattende skader og gjenoppført med de opprinnelige detaljer i hugget naturstein og teglstein murt med kalkmørtel. Prosjektet kostet 33 millioner, og var ferdig i 2006.^[14]

Kirkebasaren inneholder idag blant annet et gatekapell, gatekafeen «Kardinal» menighetskontor for Trefoldighet menighet og 7-Eleven.

Værhanen på kirketårnet er et smijernsarbeid fra 1888. Den ble delt i to ved et lynnedslag i 1980. Den løse delen ble kort tid etter fjernet med helikopter, men først i 2010, 30 år senere, ble resten hentet ned med heisekran, og de to delene gjenforent av smed Erik Gjendem fra Arendal.

• 
  Kirkespydet med halv værhane før reparasjon

  Foto: KEN
• 
  Værhanen og smeden etter reparasjon i 2010

  Foto: Anita A.Mechlenborg
• 
  Kirkespydet med reparert værhane i 2011

  Foto: Anita A.Mechlenborg

13. januar 1902 rett før klokken 06.00 om morgenen ble det avfyrt to brannskudd i Arendal, Trefoldighetskirken brant. Det var Gundersen, skipperen på dampskipet «Trafik», som oppdaget røyk da han gikk forbi kirken. Brannens arnested var i varmeanlegget i kjelleren under koret, og det ble relativt store skader i koret før brannvesenet fikk slukket brannen. Av inventar var døpefonten forkullet, maleriet «Kongenes tilbedelse» ble antatt ødelagt og lagt bort, prekestolen var uskadd, altertavlen hadde sotskader, alterduken og messehagelen var ødelagt, og noen kirkestoler var sterkt svidd. Kirken måtte males på nytt, og malemester Rasmus Boye fikk oppdraget etter en anbudsrunde. Fargen ble nå stålblå. Oppussingen etter skadene tok et halvt år og kostet rett over 25 000 kr, og ble dekket av forsikringsselskapet. Gudstjenestene ble i perioden kirken var stengt holdt vekselvis i Arendal bedehus og Barbu kirke. Første gudstjeneste i Trefoldighetskirken etter brannen ble holdt 27. juli 1902.

Varmeanlegget ble gjort sikrere etter brannen, og ved reparasjon av kirken i 1937–1938 ble det lagt inn elektrisitet og elektrisk oppvarming. I denne forbindelse ble «Kongenes tilbedelse», som man trodde var godt tapt, funnet på loftet, og etter rensing ble det hengt opp på plassen sin igjen. I 1963 ga arendalitten Trygve Elmenhorst et brannslukningsanlegg (overrislingsanlegg) i gave til kirken.

For oversikt over alle sogneprester i Trefoldighet menighet, se: Trefoldighet menighet

• Sogneprest Johannes Christian Irgens var den første presten i dagens kirke. Fra 1888 var han også prost. Han var også medlem av byggekomiteen til kirken, og var med å la ned mye arbeid, spesielt på interiør- og utsmykningsdelen. Irgens ble født i Bergen i 1837, og var prest i Trefoldighetskirken frem til 1911, og døde to år senere i Arendal.
• Jens Gran Gleditsch, født på Voss i 1860, var sogneprest i Arendal 1912–1917. Han ble senere biskop i Nidaros.
• Gustav Gottfried Kielland, født 1869 på Skedsmo, overtok som sogneprest i Arendal fra 1918, da spanskesyken herjet i byen. Året etter ble prestegjeldet betydelig større, da Strømsbu og Torbjørnsbu krets, samt deler av Langsæ krets, ble overført fra Barbu til Arendal. Kielland ble utnevnt til sogneprest i Aurskog, og flyttet fra Arendal i 1926. Han døde i 1932
• Rasmus Høyland, født på Stord i 1865, var tidligere lærer og sogneprest i Fjotland, senere Lyngdal. Han var sogneprest i Arendal fra 1927 til han oppnådde aldersgrensen i 1935. Han døde i 1941.
• Kristen Løken, født i Furnes i 1885, var sogneprest i Arendal fra 1936 frem til han ble utnevnt til sogneprest i Ringsaker i 1946. Han la ned sitt embete under andre verdenskrig (1. påskedag 1942) sammen med flesteparten av det norske presteskap, og tok opp igjen embetet ved frigjøringen i 1945. Løken døde i 1955.
• Nils Ofstad, født i Børsa i 1892, var sogneprest i Arendal fra 1947 frem til han døde syv år senere i 1955. Klokkeprest Alv Kapstad ble konstituert sogneprest frem til ny sogneprest ble utnevnt.
• Haakon Ulltveit-Moe, født i Gjerstad i 1903, var sogneprest i Arendal fra 1955 til 1971.
• Olav Ekeland var prost i Arendal fra 1971 til 1979.
• Andreas Skollevoll, født 1927 på Lista, var sogneprest i Arendal fra 1979 til 1996.
• Sissel Eigilsdatter Hasleholm, født i 1948, var Arendals første kvinnelige prost, hun tiltrådte i 1996.
• Åsta Ledaal, født i 1947 i Austre Moland, ble sogneprest i Arendal i 2006. Hun gikk av med pensjon i 2017.^[15]
• Jorunn Raddum, født i 1969, tiltrådte som sogneprest i Arendal i 2017 men gikk av stillingen som sokneprest i Trefoldighetskirken da hun ble prost i Arendal i 2019 ^[16]
• Eckhard Graune, født i 1970 i Nord-Tyskland, ble innsatt som sogneprest i 2019 og tjenestegjorde i Trefoldighetskirken fram til sin død i januar 2023.
• Tore Laukvik, tidligere kapellan i Fjære menighet i Grimstad ble innsatt som sokneprest i Trefoldighetskirken september 2023.

Organister
Navn	Tjenestetid	Født/død
Alfred Theodor Olsen	1886-1936	1858 - 1950
Gunnar Arve Olav Somdalen	1936-1977	1906 - 1979
Dagfinn Moe	1977-1996	1929 -
Jens Barland	1996 - 2015	1950 -
Tim Harry Blomberg	2015 -	1969 -

• 
  Mot Fløyheia

  Foto: Anita A.Mechlenborg
• 
  Mot Hisøy

  Foto: Anita A.Mechlenborg
• 
  Mot Tromøy

  Foto: Anita A.Mechlenborg

Arendal kirkegård ligger på Høgedal i utkanten Arendal sentrum, om lag to kilometer fra Trefoldighetskirken. Den ble vigslet og tatt i bruk i 1814. Byens første kirkegård, som ble anlagt i 1709 på Tyholmen, var da for liten etter at folketallet hadde øket på 1700-tallet, og stedet var heller ikke egnet som kirkegård.

• Agderposten 6. november 2010: Riksantikvarens oldefar i altertavla
• Agderpostens papirutgaver 2010-2011, Diverse artikler i forbindelse med nytt orgel og restaurering av hanen
• Bastrup, Olav Rune Ekeland, Olsen, Harald, Tallaksen, Harald: Trefoldighet -en menighet -tre kirker -tre hundre år, Trefoldighet menighet, 2005. Jubileumsskrift ved 300-årsjubileet for Arendal som kirkeby
• Bastrup, Olav Rune Ekeland: Vindens liv i tre og metall, festskrift til innvielsen av Mühleisenorglet i Arendal, Trefoldighetskirkens orgel- og organisthistorie, Arendal kirkelige fellesråd 2010 ISBN 978-82-998515-0-3
• Eldal, Jens Christian: Kirker i Norge. Bind 3. Med historiske forbilder : 1800-tallet. ARFO 2002, ISBN 82-91399-11-5
• Helland, Amund (red). Topografisk-statistisk beskrivelse over Nedenes Amt. Anden del; herredene. Aschehoug, 1904
• Johansen, Øyvind: Kirkeskip i Norge, Aust-Agder, Filadelfiamenigheten Eydehavn, 2005 ISBN 82-996813-2-4
• Myhren, Gunleif, Tørå, Arthur: Skagerrak-katedralen 100 år, Trefoldighetskirken i Arendal 1888-1988, Trefoldighet Menighetsråd 1988
• Nenseter, Bjarne Karsten: På kirkevandring i Aust-Agder, Trekk fra kirkebygningens historie, Kildem 1994 ISBN 82-7627-003-4
• Rosenvinge, Øyvind og Thommesen, Nils H.: Byvandring i Arendal, Utgitt av Fortidsminneforeningen, 1993 ISBN 82-90052-41-3
• Sæther, Arne E: Kirken som bygg og bilde, Asker 2001, ISBN 82-992135-1-7

• Offisielt nettsted
• (en) Arendal Trefoldighetskirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Den norske kirke – Trefoldighet menighet
• Digitalt fortalt om kirkebasaren
• Arendal kommune – Ukas postkort uke 15: Trefoldighetskirken^{[død lenke]}
• Arendal kommune – Ukas postkort uke 39: Utsikt fra kirketårnet^{[død lenke]}
• (no) «Trefoldighetskirken (Arendal)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.