Valgdeltakelse

Valgdeltakelsen forteller om hvor stor andel av de stemmeberettigede i et valg som faktisk valgte å bruke stemmeretten sin.

Lav valgdeltagelse anses normalt som negativt for demokratiet, og mange politiske partier og organisasjoner oppfordrer velgere til å bruke stemmeretten ^[1][2] uavhengig om man bryr seg om politikk eller ikke.

Land med stemmeplikt har normalt høy valgdeltagelse. Belgia har omkring 90 prosents valgdeltagelse, og Australia hadde mellom 1990 og 2007 rundt 95 prosents deltagelse, som falt til 91 prosent i 2016.^[3] Sveits, som har direktedemokrati, har lav valgdeltagelse og mindre enn 50 prosents oppmøte ved parlamentsvalg.^[4] Polen hadde bare 40,57 prosents deltagelse ved valget i 2005.

Hvorfor folk stemmer, kan deles inn i tre kategorier; rasjonelle- sosiologiske og sosialpsykologiske modeller.

Rasjonelle modeller tar utgangspunkt i den enkelte velger og dens avveininger mellom gevinster og kostnader knyttet til det å stemme.^[5] Hvis muligheten til å påvirke er lav, og ulempene forbundet med å stemme oppleves større, kan noen velge ikke å stemme.

Sosiologiske modeller forklarer valgdeltagelse ut fra utdanning, kjønn, alder, inntekt, bosted og andre sosiologiske faktorer. Slike faktorer er i flere land viktige for det politiske engasjementet og valgdeltagelsen.^[6] I Norge har høyere utdanning, stor middelklasse og flere kvinner i arbeidslivet ført til en nedgang i valgdeltagelsen, selv om sosiologiske modeller modellene forutsier en oppgang.^[5]

Et sosial-psykologisk perspektiv legger vekt på holdninger for å forklare politisk deltakelse.^[5] Hvis politiske avgjørelser oppleves som irrelevante eller urettferdige kan det virke passiviserende.

I Norge har valg med klare regjeringsalternativer hatt høyere oppslutning enn valg der samarbeidskonstellasjonene ikke er klargjort på forhånd. Konkrete politiske saker, som for eksempel EU-saken i 1994, har også ført til økt valgdeltagelse. I Norge er valgdeltagelsen høyere for kvinner enn for menn, og yngre velgere har lavere valgdeltagelse enn eldre.^[7]

Valgdeltagelsen ved stortingsvalg er høyere enn ved lokal- og fylkestingsvalg. I lokale folkeavstemninger er valgdeltagelsen ofte enda lavere enn i lokalvalg. I 2016 ble det holdt 202 folkeavstemninger om kommune- eller fylkes-sammenslåing, og to om målform. Den totale velgeroppslutningen om disse valgene var på 37,9 prosent.^[8]

For Norges del var valgdeltakelsen spesielt omdiskutert etter kommunevalget i 2003, da bare 59 prosent av de stemmeberettigede valgte å stemme, noe som tilsvarte 2 069 673 stemmer. Dette var den laveste valgdeltakelsen ved et kommunestyrevalg i Norge siden 1922.

Oversikt over oppmøte i norske valg etter krigen. Tall i prosent.^[9][10]

• Valgdeltakelse ved stortingsvalg
• Valgdeltakelse ved kommune- og fylkestingsvalg
• Utdrag fra Valgdeltakelse og lokaldemokrati på KRDs nettsider, Bernt Aardal (red.), Kommuneforlaget, Oslo, 2002^{[død lenke]}