Ostfalen

Ostfalen er en historisk region i Nordtyskland. Sammen med Westfalen og Engern var Ostfalen en av tre store provinser i stamhertugdømmet Sachsen. På 700-tallet var det betegnelsen på en stamme blant sakserne som bodde øst for elven Weser. De gamle sakserne kalte den vestlige delen av deres territorium for Westfalen, den midterste for Engern og de østlige for Ostfalen. Det tidligere Ostfalen er i dag delt mellom Sachsen-Anhalt og Niedersachsen, med et lite område i Thüringen.

Navnet Falen er beslektet med den urnordiske navneformen * Fal(ah), gotisk: Filhan og gammelhøytysk: Felahan, som betyr landskap, område eller land. På norsk er det tilsvarende ordet Fold (norrønt faldr; av folde),^[1] og gjenfinnes i navnene på de norske kommunene Folden (1837–1887), Nordfold (1887–1964), Foldereid (1886–1964), Sørfold og Folldal og på de tidligere norske fylkene Østfold og Vestfold.^{[trenger referanse]}

I Sverige gjenfinnes det gammelsvenske fala som finnes i dag i stedsnavn som Falbygden og Falun, foruten også i den nordtyske byen Fallstedt.^[2] I motsetningen til navnet Westfalen, som ble foreviget av hertugdømmet Westfalen, kom Ostfalen gradvis ut bruk da det saksiske hertugdømmet ble oppløst da hertug Henrik Løve ble avsatt i 1180.^[2] Tyske lingvister gjeninnførte begrepet på 1800-tallet da de forsket på ostfalisk språk som en vestnedertysk dialekt.