Hopp til innhold

Petro Porosjenko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Petro Porosjenko
FødtПетро Олексійович Порошенко
26. sep. 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
Sovjetunionens flagg Bolhrad, Ukraina, Sovjetunionen
BeskjeftigelseForretningsdrivende, politiker, diplomat, samfunnsøkonom, gründer Rediger på Wikidata
Akademisk gradKandidat nauk i juss (2002)
Utdannet vedInstitutt for internasjonale forbindelser, Taras Shevchenko Universitet i Kyiv (1982–1989) (akademisk grad: Bachelor of Economics, studieretning: folkerett, internasjonal politikk)
EktefelleMaryna Porosjenko (1984–)
FarOleksij Porošenko
MorJevhenijija Porošenko
SøskenMykhailo Poroshenko
BarnOleksiy Poroshenko
PartiVårt Ukraina
Social Democratic Party of Ukraine (united) (1998)
Regionpartiet (2000)
Europeisk solidaritet
NasjonalitetSovjetunionen (1965–1991)
Ukraina (1991–)
Medlem av9. Verchovna Rada
7. Verchovna Rada
5. Verchovna Rada
4. Verchovna Rada
3. Verchovna Rada
Utmerkelser
16 oppføringer
Ukrainas statspris i vitenskap og teknologi
Honored Economist of Ukraine
Republikkens orden
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2010)[5][6]
3. klasse av Ukrainas fortjenstorden
2. klasse av Ukrainas fortjenstorden
Den hvite ørns orden
Stara Planina-ordenen
Abdulaziz-ordenen
Ærespistolen
Vytautas den stores orden
Ordenen for enestående tjenester
Den sivile fortjenstorden
Den nasjonale fortjenstorden
Global Citizen Awards (2014)[7]
Ordenen for fortjenester
Nettstedwww.poroshenko.com.ua Rediger på Wikidata
Ukrainas utenriksminister
9. oktober 2009 – 11. mars 2010
RegjeringMykola Azarov
Ukrainas næringsminister
23. mars 2012 – 24. desember 2012
RegjeringTymosjenko
Ukrainas president
7. juni 2014–20. mai 2019
ForgjengerOleksandr Turtsjynov (fungerende)
EtterfølgerVolodymyr Zelenskyj
Signatur
Petro Porosjenkos signatur
Petro Porosjenko på Commons

Petro Oleksijovytsj Porosjenko (ukrainsk: Петро Олексійович Порошенко) (født 26. september 1965 i Bolhrad i Odesa oblast) er en ukrainsk forretningsmann og politiker. Han var Ukrainas president fra 2014 til 2019.

Porosjenko ble første gang innvalgt som representant i Ukrainas parlament i 1998.[8] I oktober 2009 ble han utenriksminister i Viktor Jusjtsjenkos regjering.[8] I 2012 ble han utnevnt til næringsminister.[8] Han var ifølge Forbes Ukrainas sjuende rikeste mann i 2012. Den 7. juni 2014 ble han innsatt som Ukrainas president.[9] Han representerte Vårt Ukraina.

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Byen Vinnytsia er det geografiske sentrum for Porosjenkos politiske virksomhet.[8] Han ble innvalgt i Ukrainas parlament i 1998 og sluttet seg til sosialdemokratene (Det ukrainske parti). Etter to år dannet han i 2001 sitt eget parti, Solidarnost. Dette ble samme år slått sammen med ytterligere fire partier til Regionpartiet med Mykola Azarov som leder og Porosjenko som nestleder. I desember 2001 gikk Porosjenko ut av partiet og slo Solidarnost sammen med Vårt Ukraina, et valgforbund som støttet president Jusjtsjenko. Han ble ansett som en nær medarbeider til Jusjtsjenko og som en viktig økonomisk bidragsyter til Oransjerevolusjonen.

Etter at Julija Tymosjenko var blitt ministerpresident, ble Porosjenko leder for Ukrainas sikkerhetsråd; dette vervet hadde han fra februar til september 2005.[8] I 2006 ble han på nytt valgt inn i parlamentet som representant for Vårt Ukraina, og ble leder av finanskomiteen. I 2007 ble Porosjenko styreleder i nasjonalbanken, og fra 2009 til 2010 var han utenriksminister.[8][10] I 2012 ble han nærings- og handelsminister i regjeringen til president Viktor Janukovitsj.[10] I november 2013 forpurret president Janukovitsj en samarbeidsavtaleavtale med EU, og dette avfødte en storm av protester blant den ukrainske befolkningen. Protestbevegelsen ble etter hvert kjent som Euromajdan-bevegelsen.[10]

I februar 2014 satte Janukovitsj inn sikkerhetsstyrkene mot demonstrantene i Kyiv, og mange mistet livet. Parlamentet stemte for å reise riksrettssak mot ham, og det endte med at Janukovitsj flyktet til Russland.[10] Parlamentet utnevnte en interimregjering, og like etter rykket russiske styrker inn på Krimhalvøya. Den 18. mars 2014 erklærte Russlands president Vladimir Putin at Krim var å anse som en del av Russland.[10] Mange tusen ukrainere ble drept i konflikten som deretter utspant seg på Krim.[10]

Med krisen på Krim som bakteppe ble det viktig å få på plass en ny regjering i Ukraina. Den 25. mai 2014 vant Petro Porosjenko en overlegen valgseier over Julija Tymosjenko.[10] Den 7. juni 2014 ble Porosjenko offisielt innsatt som landets president.[9] Høsten 2014 erklærte Porosjenko at han ville arbeide for ukrainsk medlemskap i NATO.

Porosjenkos formue omfatter blant annet sukkervareprodusenten Roshen og TV-kanalen 5. Kanal.[8] Da han ble president i 2014 hadde Porosjenko lovet å selge unna sine eierinteresser i de ulike selskapene han hadde bygget opp formuen sin på.[10] I 2016 ble det imidlertid avslørt i Panama-dokumentene at Porosjenko i stedet hadde gjemt bort aksjene i skatteparadiset De britiske jomfruøyer gjennom såkalte postboksforetak.[10][11] Denne avsløringen forårsaket massive protester mot Porosjenkos regjering på hjemmebane, men ukrainerne ga også klart uttrykk for at de hadde mistet tilliten til politikere generelt.[10]

Ved presidentvalget i 2019 så det lenge ut til at valget stod mellom Porosjenko og Tymosjenko, inntil Volodymir Zelenskyj overraskende gikk av med seieren og ble utnevnt til Ukrainas nye president.[10]

Rettssak

[rediger | rediger kilde]

I 2021 ble Porosjenko tiltalt for landsforræderi mot Ukraina. Ifølge påtalemyndigheten hadde han i 2014–2015 lagt til rette for at de to utbryterregionene Donetsk og Luhansk kunne selge store mengder kull til inntekt for de russiskstøttede separatiststyrkene.[12] Rettssaken ble berammet til 17. januar 2022.

Den 17. januar 2022 var Porosjenko tilbake i Ukraina etter å ha tilbragt den seneste måneden utenlands.[12] På flyplassen ble han møtt av flere tusen tilhengere; noen av dem bar plakater der det stod «Vi trenger demokrati» og «Stans undertrykkingen». Porosjenko holdt en tale der han oppfordret demonstrantene til å følge med ham til tinghuset. Han sa også at anklagene mot ham ikke bare handlet om ham selv, og at det gjaldt å stå samlet for å forsvare Ukraina: «Et samlet Ukraina er sterkt, og et sterkt Ukraina er i stand til å slå tilbake (mot) Putin».[12] Deretter dro han direkte til tinghuset i Kyiv, der det også hadde samlet seg demonstranter som slo på tromme og viftet med bannere.[12] Da han ankom tinghuset begynte rettssaken mot ham.[13]

Porosjenko hevdet at anklagene mot ham var et forsøk fra Volodymyr Zelenskyj på politisk undertrykking for å avlede oppmerksomheten fra økonomiske problemer og koronapandemien. Han uttalte også at den ukrainske oligarken Igor Kolomoisky stod bak anklagene mot ham.[12] Sveriges tidligere statsminister og utenriksminister Carl Bildt gikk den 17. januar 2022 ut på Twitter og sa at tiltalen mot Porosjenko var klart politisk motivert.[12]

Bilder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Petro Poroshenko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Petro-Poroshenko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Petro Poroschenko, Munzinger IBA 00000030003, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Petro Olexijowytsch Poroschenko, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id poroschenko-petro-olexijowytsch[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Nationalencyklopedin, NE.se-ID petro-porosjenko, besøkt 12. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Real Decreto 72/2010, de 29 de enero, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil al señor Petro Poroshenko, Ministro de Asuntos Exteriores de Ucrania», hefte 26, side(r) 8926, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 30. januar 2010[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-A-2010-1436[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g «Dokumentation: Neuer Wirtschaftsminister – Petro Poroschenko». bpb.de (på tysk). Bundeszentrale für politische Bildung. 21. mai 2012. Besøkt 3. mars 2022. 
  9. ^ a b «Petro Porosjenko tatt i ed». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 7. juni 2014. Besøkt 3. mars 2022. 
  10. ^ a b c d e f g h i j k «Petro Poroshenko | Facts & Biography | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 3. mars 2022. 
  11. ^ Georgieva, Maria. «Härvan visar på brutna löften». SvD.se. Besøkt 5. april 2016. 
  12. ^ a b c d e f «Former Ukraine president returns to Kyiv to face treason charges». the Guardian (på engelsk). 17. januar 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  13. ^ «Former Ukraine president returns to Kyiv to face treason charges». the Guardian (på engelsk). 17. januar 2022. Besøkt 3. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Petro_Porosjenko&oldid=23705857»