Brugata (Oslo)
| Brugata | |||
|---|---|---|---|
 Den Røde Mølle i Brugata 9 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Brugata (1–24) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Vaterland / Oslo sentrum | ||
| Bydel | Grünerløkka, Sentrum | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Tilstøtende | Storgata, Stenersgata, Lilletorget, Christian Krohgs gate, Vaterlandsparken, Grønland | ||
|
| |||
 Brugata 59°54′50″N 10°45′19″Ø | |||
Brugata (1–19, 6–24) er en gate i Oslo, mellom Storgata og Vaterlands bru. Brugata ligger på grensen mellom bydelene Grünerløkka og Sentrum. Nr 1–19 hører med til bydel Grünerløkka, nr 6–24 hører med til Sentrum.
Sammen med søndre del av Storgata var Brugata Christianias innfartsvei fra øst og nord etter byggingen av Vaterlands bro i 1654 (Vaterlands Storgade). Langs veien grodde det frem bondehandelsgårder som det fortsatt kan finnes spor av. Også flere garvere holdt til i Brugata.
Brugata passerer Lilletorget, der Stenersgata tar av mot sørvest og Christian Krohgs gate mot nord. Sør for gatens østre del ligger Vaterlandsparken. Den vestre delen av gaten er idag dominert av serveringssteder, innvandrerbutikker og butikksenteret Gunerius.
Utvalgte gatenummer
[rediger | rediger kilde]I nr. 3 A ligger Teddy's Soft Bar som åpnet i 1958 med servering av brus og milkshake.[1] I bakgården kan man se rester av de gjenværende bondehandelsgårdene som antakelig ble oppført i midten av 1700-tallet[2]
Brugata 6 var en bondehandelsgård reist av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. Anlegget var fredet. Handelsgården brant ned til grunnen i 1988.[3] Maleren Wilhelm Peters har malt en scene fra gårdsrommet i 1906. Brugata 6 er beskrevet av Hans Børli i novellen Ti mil:
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale svalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.[4] (...)
Alf Prøysen har på sin måte gitt en livlig folkelivsskildring i «Basarvise» med Brugata 9 som kuliss. Her er tredje strofa:
For der går det bestandig så mange forbi
Og alle tok lodder og alle var bli'
Ett lodd og to lodd og helt opp til ti
Ja, det hendte så menn,
når de fikk en krone igjen
At de smilte og sa, nei, vi kan få lodder for den.
Brugata 9 huser i dag Den Røde Mølle. Selve huset er fra perioden 1870-1900,[5] men det er bygget på grunnmur av et hus som tidligere sto der som var fra 1700-tallet.[6]
Brugata nr. 14 er et bindingsverkshus fra slutten av 1700-tallet.[5] Her er det gjestgiveri i første etasje.
Nr. 17 er en bygård fra 1897. Byggherre var advokat Ludvig Meyer, Arbeiderpartiets formann 1897 til 1900, som i 1895 hadde kjøpt den tidligere bygningen på tomten. Her flyttet Arbeiderpartiet, partiavisen Social-Demokraten, Arbejdernes Fællesbageri, partets trykkeri, partimannen Christian Holtermann Knudsens trykkeri inn. Social-Demokraten flyttet til det nybygde Folkets Hus i 1907.[7]
Tidligere var det hele tre kinoer i Brugata. I nr.1 lå Folkekinematografen, i nr. 8 Kronen kino og i nr.12 lå Central.[8]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Teddy's Soft Bar Brugata 3A. -
Brugata sett mot Storgata. -
Brugata 14 fra ca.1790.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo ISBN 978-82-573-1945-8 2008
- Oslo byleksikon
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Teddys Softbar – Oslopuls Arkivert 15. november 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Bruun s.35
- ^ Brugata 6 Bondehandelen Arkivert 21. desember 2015 hos Wayback Machine. fra Kulturminnesøk
- ^ Børli 1987:23
- ^ a b Byantikvarens Gule Liste
- ^ «Den Røde Mølle». Arkivert fra originalen 15. februar 2010. Besøkt 12. desember 2009.
- ^ Tallak Moland: Carl Jeppesen – en politisk biografi. Oslo: Christiania forlag, 2022, side 116–17, 152, 154. ISBN 978-82.997321-2-3.
- ^ Aftenposten: Nedlagte kinoer i sentrum
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
- Brugata hos Lokalhistoriewiki