Hopp til innhold

Uglefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uglefamilien
Snøugle (Bubo scandiacus)
Nomenklatur
Strigidae
Vigors, 1825
Populærnavn
uglefamilien,[1]
strigider
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
Økologi
Antall arter: 215
Habitat: terrestrisk og trelevende
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt Antarktika
Inndelt i

Uglefamilien (Strigidae) er den største familien i ordenen ugler (Strigiformes), som dessuten omfatter tårnuglefamilien (Tytonidae). Uglefamilien omfatter cirka 215 arter, som er fordelt i 31 slekter. Tradisjonelle ugler skiller seg visuelt fra tårnugler gjennom et rundt heller enn hjerteformet ansikt.

Ifølge gammel norsk tradisjon varsler ugla dødsfall når den skriker nær huset. Derfor ble den kalt nåfugl (av norr. nár, som betyr dødning eller lik). De mest tallrike artene er kattugle, spurvugle og perleugle, men både hubro, lappugle, snøugle, slagugle, haukugle, hornugle og jordugle hekker også her. I tillegg hender det at andre arter besøker oss, men de hekker ikke her.

Bestandene av ugler varierer gjerne i takt med smågnagerbestandene. Spesielt vånd (Arvicola amphibius) er viktig, men den store snøugla er mer av en lemenspesialist (Lemmus lemmus). Ugler eter imidlertid også annet. Hubroen er for eksempel så stor at den kan ta piggsvin (Erinaceus europaeus) og hare (Lepus timidus). Det finnes endog eksempler på at den har tatt rødrev (Vulpes vulpes).[2]

Uglene i Norge og deres leveområder ivaretas i dag av naturmangfoldloven, uavhengig av Norsk rødliste for arter. Alle ugler, unntatt hubro og snøugle, ble imidlertid fredet alt fra 1. juli 1930 (etter Jaktloven av 1889). Snøugla ble fredet fra 3. april 1965 (etter Jaktloven av 1951). Da så alle dagrovfugler ble fredet fra 16. juni 1971 (etter Jaktloven av 1951) ble også endelig hubroen fredet.[3]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Ugler er storhoda nattaktive raptorer, med kraftfulle krummede nebb, et rundt ansikt innrammet med en disklignende fjærpryd og karakteristiske store øyne, kompakt kropp, moderat kort stjert og sterke føtter bestyrket med dolkelignende klør. Artene varierer i størrelse fra små til store (12–75 cm). Fjærdrakten er gjerne kamuflasjefarget og tilpasset habitatet fuglene lever i.[4]

I motsetning til oss mennesker, kan ikke ugler bevege øynene i særlig grad. Øyebevegelser er faktisk begrenset til mindre enn 1°. Til gjengjeld kan uglene snu hodet mer enn 270°. Ugler ser heller ikke spesielt godt når det er svært mørkt, slik mange tror. De mangler nemlig det lysreflekterende laget (tapetum) som mange pattedyr har. Tamkatten ser faktisk mye bedre enn uglene i stummende mørke. Til gjengjeld er dagsynet utmerket hos ugler, og slett ikke noe dårligere enn hos andre fugler.[4]

Utbredelse og habitat

[rediger | rediger kilde]

Utbredelsen er kosmopolitisk og artene i uglefamilien okkuperer alle verdens større terrestriske habitat, men mangler i ekstremt høye elevasjoner og i treløse ørkenområder, som Sahara. Ingen arter habiterer heller i Antarktika, men det er ugler som trives i arktisk klima. Artene finnes fra havnivå og opp til cirka 2 000 moh., lokalt faktisk opp mot hele 4 700 moh.[4]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av uglefamilien følger Taxonomy in Flux[5] og er i hovedsak basert på Wink et al. (2008)[6] og Fuchs et al. (2008b)[7]. Familien er delt i tre underfamilier, hvorav en består av seks tribus.

Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1] Norske navn i parentes er ikke offentlige navn.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ Siw Ellen Jakobsen (3. februar 2016). Viser fram ugle-forskning med bilder. forskning.no. Besøkt 2016-10-17
  3. ^ [Fredning av rovvilt]. Miljødirektoratet, 11. desember 2015. Miljøstatus i Norge. Besøkt 2016-10-17
  4. ^ a b c Marks, J.S., Cannings, R.J. & Mikkola, H. (2016). Typical Owls (Strigidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Boyd III, John H. (22. desember 2015). «Taxonomy in Flux: Version 3.04». Besøkt 26. september 2016. 
  6. ^ Wink, M., P. Heidrich, H. Sauer-Gürth, A.-A. Elsayed, and J. Gonzalez (2008), Molecular Phylogeny and Systematics of Owls (Strigiformes), in “Owls: A Guide to Owls of the World”, 2nd ed., (König, C., and F. Weick), Christopher Helm, London.
  7. ^ Fuchs, J., J.-M. Pons, S.M. Goodman, V. Bretagnolle, M. Melo, R.C.K. Bowie, D. Currie, R. Safford, M.Z. Virani, S. Thomsett, A. Hija, C. Cruaud, and E. Pasquet (2008b), Tracing the colonization history of the Indian Ocean scops-owls (Strigiformes: Otus) with further insight into the spatio-temporal origin of the Malagasy avifauna, BMC Evol. Biol. 8:197.
  8. ^ Williams, G. R.; Harrison, M. 1972. The Laughing Owl Sceloglaux albifacies (Grey, 1844), a general survey of a near-extinct species. Notornis 19: 4-19.
  9. ^ Tennyson, A. J. D.; Martinson, P. 2006. Extinct Birds of New Zealand. Te Papa Press, Wellington.
  10. ^ Olson, S. L. 2012. A new species of small owl of the genus Aegolius (Aves: Strigidae) from Quaternary deposits on Bermuda. Proceedings of the Biological Society of Washington 125(2): 97–105.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Uglefamilien&oldid=20644572»