Bilaterier

Bilaterier
flerbørstemark (protostomier)
Nomenklatur
Bilateria, Triploblastica
Populærnavn
bilaterier, bilateralsymmetriske dyr, tosidig symmetriske dyr
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Gruppe		Vevsdyr
Økologi
Antall arter:		1 200 000
Habitat:		marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
Acoela deuterostomier Nemertodermatida protostomier

Bilaterier eller tosidig symmetriske dyr er kjennetegnet ved en tosidig symmetrisk kropp. Den store majoriteten av dyr hører til i denne gruppen, inkludert oss selv. Kroppen hos bilaterier har en distinkt for- og bakende, slik at det bare er et enkelt symetriplan langs lengdeaksen, med venstre og høyre side som speilbilder av hverandre. Symmetrien er ikke nødvendigvis fullstendig (nesten alle dyr har innvoller som ikke følger midtaksen, slik som vårt eget hjerte) eller synlig i alle livsstadier (slik som larvene hos pigghuder).

Det er bare en liten del av dyreriket som ikke er tosidig symetrisk. Disse er nesledyr, ribbemaneter, svamper og placozoer. Også blant disse forekommer bilateral symmetri, f.eks. nesledyrenes planulalarver. Med unntak av de mikroskopiske placozoene dekker kroppsvevet til de nevnte dyregrupper et geleaktig midtre lag, kalt mesoglea hos nesledyrene og ribbemanetene, og mesenkym hos svampene, som bl.a. gjør det mulig for dem å øke i størrelse på en enkel og lite energikrevende måte. Et slikt lag er fraværende hos bilaterier.

Tosidig symmetri oppstod som et resultat av at forløperen til denne dyregruppen begynte å leve et mer aktivt liv. Hvorvidt forfedrene levde fritt i vannmassene (pelagisk) eller var fastsittende filterspisere er usikkert, men begge disse måtene å leve på fungerer fint med asymetrisk kropp slik vi finner hos svamper, eller med radiærsymmerisk bygning slik vi finner hos maneter og koraller. Med et krypende eller gravende levesett vil kroppen nødvendigvis ha en del som er «foran» og en som er «bak». De primitive placozoene har en kropp der hva som er foran og bak skifter etter hvilken vei dyret kryper. Dette fungerer hos så enkle dyr, men hos dyr mer mer kompleks bygning er det en fordel å ha for eksempel sanseorganer og munnen foran, og å slippe ut avfallstoffer bak.

Hos de aller mest primitive bilateriene har fordøyelsessystemet bare en enkel åpning som fungerer både som munn og anus. Dette finnes hos flatormer, mens alle høyere bilateralier har en gjennomgående tarm med munn og en separat anus. Denne måten å organisere dyret på gjorde at dyrene kunne bryte ned maten sekvensielt, og ta opp næring som på et samlebånd. Fordi eieren av tarmen beveget seg ved å krype, fikk tarmen såkalte peristaltiske bevegelser (bevegelse gjennom vekselvis sammentrekning og utstrekning) som pumpet maten bakover fra munnen til anus, styrt av hormoner.^[1] En annen egenskap som oppstod i denne stamarten, var protonefridiet, som er et enkelt bygd ekskresjonsorgan.

En annen fordel var at tarmen kunne gjøres mer effektiv ved å bli lengre, uten at dyret vokste i tykkelse. Dermed oppsto en ormeformet kroppsbygning med hudmuskelsekk. En hudmuskelsekk består av to muskellag under epidermisen (huden): Ett lag med ringmuskler trengs for å strekke kroppen, og ett lag med lengdemuskler trengs for å trekke kroppen sammen. En slik hudmuskelsekken finnes i flere dyregrupper, særlig leddormer og fløyelsdyr, og fantes altså også stamfedrene til virveldyrene.

Et fellestrekk ved alle bilaterier er et tredje kimlag som dannes under fosterutviklingen. I tillegg til ekto- og endo- dannes det et mesoderm mellom de to foregående. Mesodermen utvikler seg til flere organsystemer, spesielt muskler og bindevev. Den opprinnelige mesoderm ble dannet hos de tidlige vevsdyrene ser ut til å ha vært at enkelte celler i nærheten av urmunnen i løpet av «vandret» inn mellom ekto- og entoderm etter gastrulasjonen. Denne dannelsesmåten av mesodermen finnes fortsatt hso en del protostome grupper, men har blitt endret flere ganger innenfor bilateriene.

For en organisme som har et bentisk levevis og en rettet bevegelse, er det videre en fordel å både samle og bearbeide sanseinntrykk ved kroppens forende. Resultatet var at sanseorganene ble liggende i foran i dyret. I umiddelbar nærhet av de viktigste sanseorganene, særlig øynene, ble de delene av nervesystemet som tok seg av tolkning av sanseinntrykk og de avgjørelser dyret tok på grunnlag av dem liggende. Det er slik hjernen oppstod i dyrenes evolusjon. Denne bygningen finnes hos alle bilaterier med unntak av de primitive Acoela og Nemertodermatida, som mangler hjerne.

De to gruppene Acoela og Nemertodermatida er såpass primitive at de de greinet av bilaterienes stamtre før de fleste typiske bilaterale trekkene ble utviklet. De mer avanserte bilateriene utgjør en gruppe som kalles Eutriploblastica.^[2]. Denne gruppen deles videre inndeles i to store grupper, deuterostomier og protostomier. Deutrostomiene er en mindre gruppe som omfatter virveldyr, pigghuder og hemichrodater. Flesteparten av bilateriene (ca. 95 % av artene) er derimot protostomier.

Det eldste kjente eksempelet på Bilateria er den lille organismen Vernanimalcula, som på tross av sin beskjedne størrelse ser ut til å være i besittelse av et såpass avansert trekk som en sekundær kroppshule.

• (en) bilaterier i Encyclopedia of Life
• (en) bilaterier hos Fossilworks
• (en) bilaterier hos ITIS
• (en) bilaterier hos NCBI
• (en) Kategori:Bilateria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Bilateria – detaljert informasjon på Wikispecies