William Morris
William Morris | |||
---|---|---|---|
Født | 24. mars 1834[1][2][3][4] Walthamstow[5][6][7] London[8] | ||
Død | 3. okt. 1896[1][2][3][4] (62 år) London[5][7][8] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt,[9][10] lyriker,[11][12] designer,[13] grafisk designer, kunstmaler,[11][9] science fiction-forfatter, politiker, illustratør,[11] prosaforfatter[12] | ||
Utdannet ved | Exeter College (1853–)[14] Marlborough College[14] | ||
Ektefelle | Jane Burden (1859–1896*)[14] | ||
Søsken | Isabella Gilmore | ||
Parti | Den sosialdemokratiske føderasjon Den sosialistiske liga (Storbritannia, 1885) | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Storbritannia[15] | ||
Gravlagt | St. George's Churchyard[16] | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk[13][17] | ||
Periode | 1800-tallet | ||
Sjanger | Dekorativ kunst[18] | ||
Debuterte | 1869 | ||
Aktive år | 1869–1896 | ||
Viktige verk | Red House, A Dream of John Ball, Willow Boughs, Strawberry Thief | ||
Nettsted | https://williammorrissociety.org | ||
William Morris (født 24. mars 1834, død 3. oktober 1896) var en britisk kunstner, forfatter, sosialist og aktivist. Han var en av grunnleggerne av den britiske formgivningsbevegelsen Arts and Crafts, kjent som formgiver av tapeter og mønstervevninger, forfatter av lyrikk, fiksjon og en foregangsmann innenfor den engelske sosialistbevegelsen.
Familien var velstående, og han gikk på skole ved Marlborough College, men sluttet i 1851 etter et studentopprør. Han begynte deretter på Universitetet i Oxford ved Exeter College. Han ble påvirket av kunstkritikeren og kunstteoretikeren John Ruskin der, og møtte Dante Gabriel Rossetti, Edward Burne-Jones, Ford Madox Brown og Philip Webb, som skulle bli hans livslange venner og samarbeidspartnere. Han møtte også sin framtidige hustru, Jane Burden, ei kvinne fra de nedre arbeiderklasser. Med sin bleike hud, slanke kropp og lange, bølgende hår ble hun av Morris og vennene hans, selve legemliggjørelsen av kvinnelig skjønnhet og satt modell for flere pre-rafaelittiske malerier.
Vennene hans dannet en kunstnerbevegelse, Det pre-rafaelittiske broderskap, hvor de blant annet søkte tilbake til en tidligere tid, spesielt middelalderen, hvor tarvelige, maskinproduserte industriprodukter ikke eksisterte. Innenfor områder som dekorasjon, interiør, møbler og arkitektur foretrakk de «det ekte», en skikkelig håndverkstradisjon som skulle heves til samme status som kunstnere. Morris ønsket at kunst skulle være rimelig nok for vanlige folk, det vil si den voksende middelklassen i det viktorianske England. Det skulle heller ikke være noe hierarki av kunstformer.
I ekteskapet med Jane Burden fikk han to døtre, Jane (kalt for Jenny) og Mary (kalt for May), sistnevnte skulle følge i sin fars fotspor som kunstvever.
Forretningskarriere
[rediger | rediger kilde]Morris forlot Oxford for å jobbe i et arkitektfirma, men etter hvert tegnet han mer og mer dekorasjonskunst. Sammen med Philip Webb bygde han et hus ved Bexleyheath i Kent. Det var hans bryllupspresang til ektefellen Jane og ble kalt for «Red House». Det var her hans tanker om formgivning ble dannet i det praktiske arbeidet med å innrede og dekorere huset. Til ære for Morris' forbindelse til Bexleyheath ble en byste avduket i byens sentrum i 1996. Han bygde også «Standen House» i Sussex sammen med Webb.
I 1861 grunnla han firmaet Morris, Marshall, Faulkner & Co. sammen med Dante Gabriel Rossetti, Edward Burne-Jones, Ford Madox Brown og Philip Webb. For resten av livet skulle han komme til å arbeide i sitt eget firma, skjønt firmanavnet endret seg, og ble iblant kalt for Morris and Company. Selskapet oppmuntret en gjenoppvekkelse av tradisjonelt håndverk som glassmaleri og veving, og Morris gjenskapte på egen hånd kunsten med veving av billedtepper i England. Hans design og formgivning blir fortsatt solgt den dag i dag under lisens for et firma i London.
Poesi
[rediger | rediger kilde]Mens han gikk på universitetet hadde Morris allerede begynt å skrive poesi og utga et magasin sammen noen venner. Det første selvstendige verket hans var Gueneveres forsvar (The Defence of Guenevere), 1858, men det ble kjølig mottatt av kritikerne og han mistet motet til å gi ut flere dikt på flere år. Han hadde også malt et maleri av kong Arthurs dronning, men det meste kjente av hans poesi er antagelig Høystakken i floden (The Haystack in the Floods) som også kom fra denne tiden. Det er et dystert, realistisk stykke med handling fra et overtydelig skildret, regnfyllt landsbymiljø.
Da han igjen begynte å skrive poesi, ble resultatet Det jordiske paradis (The Earthly Paradise), en stor samling av dikt løselig bundet sammen med et tema av en gruppe vandrere fra middelalderen. De søker et land med evig liv, og etter mange skuffelser oppdager de en overlevende bosetning av grekere som de utveksler fortellinger med. Denne samlingen gjorde ham både berømt og populær.
De siste skrevne fortellingene i samlingen er en gjenfortelling av islandske sagaer, og fra da og fram til hans sosialistiske periode, var Morris fascinert av fortellinger om gamle germanske og norrøne folkeslag. Sammen med sin islandske venn Eirik Magnusson var han blant de første som oversatte sagaer til engelsk språk, og hans egen episke gjenfortelling av Sigurd Favnesbane var hans egen favoritt blant sine dikt.
På grunn av den brede anerkjennelsen som han fikk som poet, fikk Morris et offentlig stipend (Poet Laureateship) etter at Alfred Tennyson døde i 1892, men han avslo dette.
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]Selv om Morris aldri praktiserte som arkitekt, fortsatte hans interesse for arkitektur livet ut. I 1877 grunnla han en forening for bevarelsen av gamle bygninger, og hans bevaringsarbeid resulterte indirekte i National Trust, det vil si «Den nasjonale stiftelse for steder av historisk interesse eller naturskjønnhet», en organisasjon som arbeider for å bevare uberørte naturområder og historiske bygninger i Storbritannia. Kombinert med inspirasjonen fra John Ruskin, spesielt boken The Stones of Venice, spilte arkitektur en viktig symbolsk rolle i Morris’ tilnærming til sosialismen.
Sosialisme
[rediger | rediger kilde]William Morris var sammen med datteren May Morris, blant de første sosialister i England, og jobbet direkte med Eleanor Marx og Friedrich Engels for å starte den sosialistiske bevegelsen i England. I 1883 ble han medlem i Social Democratic Federation og i 1884 organiserte han utbrytergruppen Socialist League. Morris befant seg brått i den vanskelige posisjonen som mekler mellom de marxistiske og anarkistiske fraksjonene av sosialistbevegelsen, og kranglingen mellom de to gruppene kom til dele bevegelsen. Denne siden av Morris’ arbeid er omfattende skildret av E.P. Thompson (i kapittelet Romantic to Revolutionary) i dennes biografi om Morris. Det var i denne perioden at Morris skrev sitt mest kjente prosaverk, En drøm om John Ball (A Dream of John Ball) og det utopiske Drømmen om fremtiden (News from Nowhere).
Morris og Rossetti leide et sommerhus på landet, «Kelmscott Manor» ved Kelmscott i Oxfordshire, men det ble snart et sted hvor Rossetti og Jane Morris møttes for et eventyr. Etter at Morris hadde forlatt Socialist League delte han sin tid mellom selskapet sitt og landstedet ved Kelmscott, hvor han skrev en serie romaner av fantasisk litteratur som senere ble en betydelig innflytelse på J.R.R. Tolkien og C.S. Lewis.
Da han døde i 1896 ble han gravlagt på kirkegården i Kelmscott.
Trykkeriet og forlaget Kelmscott Press
[rediger | rediger kilde]I januar 1891 grunnla Morris selskapet Kelmscott Press i Hammersmith i London for å produsere eksempler på bedre trykkeri- og bokdesign. Bøkene ble formgitt for å være en referanse til de metodene og teknikkene han brukte, hva han så på som tradisjonelle metoder for trykking og håndverkslag på linje med Arts and Crafts-bevegelsen som en helhet, og som et svar til utbredelsen av litografi, spesielt de litografiske trykk som var designet for å se ut som trykk fra tresnitt.
Han formga klare skrifthoder som han romanske «gylne» skrift som var inspirert av den gamle venetianske trykkeren Nicolaus Jenson, og han tegnet dekorative kant- og randmønstre etter inspirasjon fra de første trykte bøkene på 1400-tallet (incunabula) og deres tresnittsillustrasjoner. Samholdet mellom blekk og papir, og en samordning av bokstavtyper og dekorasjon på boksidene, gjorde Kelmscott Press til den mest berømte av alle private trykkerier innenfor Arts and Crafts-bevegelsen. Det var i virksomhet fram til 1898, produserte 53 titler og inspirerte andre private trykkerier, blant annet Doves Press. For bokelskere er Kelmscott Press’ utgave av The Works of Geoffrey Chaucer, illustrert av Edward Burne-Jones sett på som en av de vakreste bøker noensinne. En pen faksimileutgave av denne ble utgitt i 2002 av The Folio Society.
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Ulike foreninger for William Morris, såkalte «Morris Societies», er aktive i Storbritannia, USA og Canada for å ta vare på Morris’ verk og hans tanker. Hans innflytelse lever videre i moderne interiør og arkitektur. Firmaer som Harvest House og Stickley Furniture selger fortsatt gjenstander preget av Arts and Crafts-bevegelsen. Det er også et gymnas i London som bærer navnet til hans minne.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- The Defence of Guenevere, and other Poems (1858)
- The Life and Death of Jason (1867)
- The Earthly Paradise (1868–1870)
- Love is Enough, or The Freeing of Pharamond: A Morality (1872)
- The Story of Sigurd the Volsung and the Fall of the Nibelungs (1877)
- Hopes and Fears For Art (1882)
- A Dream of John Ball (1888)
- The House of the Wolfings (1889)
- The Roots of the Mountains (1890)
- News from Nowhere (1891)
- The Story of the Glittering Plain (1891)
- The Wood Beyond the World (1894)
- Child Christopher and Goldilind the Fair (1895)
- The Well at the World's End (1896)
- The Water of the Wondrous Isles (1897)
- The Sundering Flood (1898)
Diverse
[rediger | rediger kilde]- Morris oversatte også mange verker fra antikken og middelalderen, blant annet islendingesagaer, Æneiden (eller Aineiden) av Vergil og Odysséen av Homer.
- Morris’ bok, The Wood Beyond the World, blir regnet som en viktig inspirasjon for C.S. Lewis' Narnia, mens J.R.R. Tolkien ble inspirert av Morris sine rekonstruksjoner av tidlig germansk liv i The House of the Wolfings og The Roots of the Mountains.
- Redaktør og kjenner av fantastisk litteratur Lin Carter, gir William Morris æren for å ha skapt den litterære genren fantastisk litteratur, også kalt ved dets engelske begrep «fantasy», med The Well at the World's End og andre tilsvarende romaner. Disse har ingen referanser til denne verden, de har handlinger som ikke foregår i verken fortid eller framtid, og heller ikke på en annen planet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «William Morris», RKD kunstner-ID 57860[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 32400, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 32400[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 19322, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Моррис Уильям, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b arch-pavouk.cz, besøkt 7. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500030629, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/
- ^ http://arch-pavouk.cz/index.php/architekti/1473-morris-william; besøksdato: 7. mai 2023.
- ^ a b c Archive of Fine Arts, abART person-ID 32400, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
- ^ a b https://tritius.kmol.cz/authority/766953; regionální databáze Knihovny města Olomouce; besøksdato: 26. september 2024.
- ^ a b Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11916925b, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 19322[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 7061, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 11787, www.findagrave.com, besøkt 18. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 23618659, Wikidata Q16744133
- ^ (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 57860, Wikidata Q17299517, http://www.rkd.nl/en/explore/artists
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Wikiquote: William Morris – sitater
- The Online Books Page har digitale tekster av works William Morris
- William Morris and his Circle
- William Morris Stained Glass
- The William Morris Gallery (London Borough of Waltham Forest)
- The William Morris Internet Archive (marxists.org)
- The William Morris Society
- William Morris Tiles and Textiles
- William Morris Exhibition