Stor-Elvdal kirke
Stor-Elvdal kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Stor-Elvdal | ||
Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
Byggeår | 1821 | ||
Endringer | Restaurert i 1968 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Svend Aspaas | ||
Teknikk | Tømret | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 600 | ||
Beliggenhet | |||
Stor-Elvdal kirke 61°31′26″N 11°02′54″Ø | |||
Stor-Elvdal kirke på Commons |
Stor-Elvdal kirke er en åttekantet kirke fra 1821 i Stor-Elvdal kommune, Innlandet fylke.
Byggverket er i tømmer og har 600 plasser. Det er bygd i perioden 1809-1821 i empirestil og har barokkorgel. Kirken er utformet som en noe langstrakt åttekant med tilbygg for sakristi og våpenhus på kortveggene.[1][2] Den er laget av laftet tømmer med bordkledning av panel.[3] Kirkestedet er på Negard mellom Stai og Koppang, Rv3 går like forbi kirkegårdsmuren.[4][5]
Stor-Elvdal kirke var trolig utgangspunkt for utforming av Tolga kirke tegnet av Rasmus Svendsen Aspås. Hans far Svend Aspås leverte tegninger til Stor-Elvdal kirke i februar 1807 og fikk for det 9 riksdaler i honorar. Aspås var fra før kjent for arbeidet på Røros kirke og Vang kirke (begge i mur).[6][7]
Altertavlen viser oppstandelsen kopiert etter Tidemann. Orgelet ble bygget av Amund Eriksen i 1859. Kirkeklokke fra 1768 sprakk og ble erstattet i 1988 av klokke fra Olsen Nauen.[8]
Ved kirken er det bauta over eidsvollsmannen Ole Evenstad.[8]
Bygging
Byggeplanene ble godkjent i kanselliet i København i august 1806. Tomten var opprinnelig festet og ble kjøpt i 1890.[5]
Aspås kom til Stor-Elvdal i juli 1807 og begynte byggearbeidet. Arbeidet stanset opp i 1812 på grunn av den vanskelig situasjonen i landet, og ble gjenopptatt i 1819. På det meste var 18 mann i arbeid. I løpet av 1809 var tømringen med tak og tårn ferdig. I 1819 ble det satt inn glassvinduer, og det ble satt opp spir og detaljer i smijern. Innredningsarbeidet ble i hovedsak utført i løpet av 1820. Klokkene ble hengt opp i 1821. Kirken ble innviet 21. september 1821 under ledelse av prost Andreas Wulfsberg. Dørene gikk opprinnelig innover slik det var vanlig, men etter brannen i Grue kirke i 1822 ble dørene snudd slik at slo utover.[6][5]
I 1829 ble bygget malt innvendig som siste trinn i byggearbeidet. Kostnadene ved bygget ble fordelt på bygdens gårdbrukere som betalte i tømmer eller kontante penger. I tillegg til frie materialer og pliktarbeid, kostet bygget 2674 specidaler.[6] Bygget ble utbedret og ombygget i 1890 og biskop Arnoldus Hille innviet kirken på nytt i 1891.[5]
Galleri
-
-
Prekestol og kor
-
Inngangsparti
-
Østende
Referanser
- ^ Våre kirker. [Kirkenær]: Vanebo. 1993. ISBN 8275270227.
- ^ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, 1992.
- ^ Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forl. ISBN 9788279352419.
- ^ Hedmark. Oslo: Gyldendal. 1978. ISBN 8205092982.
- ^ a b c d Stor-Elvdal. Koppang: Stor-Elvdal kommune. 2019. ISBN 9788299884402.
- ^ a b c Fosvold, Anders (1936). Bygdebok for Stor-Elvdal. Bidrag til bygdens historie. Hamar: Arbeidsnevnd.
- ^ Hanssen, Hans S. (1975). Bygdebok for Stor-Elvdal. Stor-Elvdal: [Stor-Elvdal kommune].
- ^ a b «Stor-Elvdal kirkelige fellesråd > Artikler > Artikkeldetaljer». stor-elvdal.kirken.no. Besøkt 30. september 2024.
Eksterne lenker
- (no) «Stor-Elvdal kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Stor-Elvdal historielag Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine.
- (de) Kirker i Norge (Kirchen in Norwegen)
- (no) «Stor-Elvdal kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.