Enghvitvinge

Enghvitvinge
Nomenklatur
Leptidea reali
Populærnavn
Enghvitvinge
Hører til
Dismorphiinae, hvitvinger, dagsommerfugler
Økologi
Habitat:		åpen skog, tørre gressmarker
Utbredelse:		Europa i det sørøstlige Norge

Enghvitvinge (Leptidea reali) er en dagaktiv, sommerfugl i gruppen hvitvinger.

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge med noen svake hvitgrålige skygger. Hannen har runde lyst gråsvarte vingespisser på framvingenes overside. Vingene virker store i forhold til den smale bakkroppen. Enghvitvinge er svært lik skoghvitvinge og en sikker artsbestemmelse krever undersøkelse av artens kjønnsorgan (genetialia). Enghvitvinge er bare utbret lengst sør-øst i Norge og er sjeldnere enn skoghvitvinge.

Vingespennet er mellom 36 og 44 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakroppen er smalt, lyst gråsvart med lite håret på oversiden.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven har grønn grunnfarge, med en lys sidelinje bakover langs kroppen. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen er plasssert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Enghvitvinge finnes i åpen skog på gresskledde enger. Arten foretrekker tørre lokaliteter, og finnes gjerne på steder med sand og leire med høy vegetasjon.

Flygetiden er fra mai til juli, om det er fint varmt vær om forsommeren kan den opptre med en andre generasjon.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Parringen skjer ved sammekobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på gulflatbelg (Lathyrus pratensis) og muligens noen andre arter.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sol for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Enghvitvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til et puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Overvintringen skjer i puppestadiet.

Enghvitvinge er ennå ikke funet i Danmark, men noen steder i det sydlige og østlige Sverige. Den er funnet bare noen få steder i Finnland. Vanligst i det sørlige Norge, på østlandet, nord til Gudbrandsdalen. Utbredt i flere land i Europa, men er sjelden.

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie hvitvinger (Pieridae)
      • delgruppe Dismorphiinae
        • slekt Leptida
          • Enghvitvinge - (Leptidea reali Reissinger, 1989 )

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae - Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.
• Karsholt, O. 1999. Dagsommerfugleslægten Leptidea Billberg i Danmark. Har – eller rettere havde – vi to Leptidea-arter i Danmark? Lepidoptera København 7. side 237-249.

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae - Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.

• Enghvitvinge - Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• Enghvitvinge - Norges sommerfugler
• www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler - Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.