Veiprising: Forskjell mellom sideversjoner

Veiprising er et avgiftssystem som tar sikte på å gjenspeile de reelle kostnadene en bilist påfører samfunnet ved bruk av en bestemt vei på et bestemt tidspunkt. De viktigste av disse kostnadene er køer og forsinkelser som påføres andre trafikanter, støy, støv, forurensning og trafikkulykker. Hensikten er at prisene skal påvirke bilistene til å endre adferd; noen kan velge å kjøre på andre tider og andre steder, mens andre kan la være å reise eller velge et annet transportmiddel.

Selv om utgangspunktet for veiprising er å regulere trafikken, vil et slikt system også skape inntekter. I Norge er det vedtatt at inntektene kan brukes til både utbygging av det lokale veinettet, gang- og sykkelveier og kollektivtrafikk. Slik lokal bruk av avgiftsinntektene vil kunne bidra til å bygge ut alternativene til å reise med bil og dermed forsterke effekten av avgiften. Det vil også bidra til å kompensere for uønskede fordelingsvirkninger.

Den mest kjente formen for veiprising er en såkalt «rushtidsavgift», også kalt køprising. Her er konseptet at prisen for å passere et bestemt veisnitt varierer i løpet av døgnet. I rushtrafikken er prisene høye, mens det er lave priser eller gratis å kjøre utenom rushet. Hensikten med dette er å få ned trafikken i rushtidstoppene hvor flyten er dårligst. Køprising er dermed et alternativ til å bygge ut større kapasitet på veinettet. Flere norske byer har innført eller er i ferd med å innføre køprising. Ellers i Norden har Stockholm og Göteborg innført ordningen.

Veiprising kan også benyttes til å beskytte bestemte områder mot trafikk gjennom å plassere betalingspunkter slik at det oppmuntres til å velge andre kjøreruter. Det har også vært foreslått å bruke veiprising som et virkemiddel for å dempe trafikken i perioder med høy forurensning, for eksempel ved å kunne øke avgiftene i vintersesongen eller på dager hvor det ventes spesielt dårlig luftkvalitet.^[1]

Rent teknologisk kan innkreving av avgiften skje i tradisjonelle bomstasjoner, hvor brikker som leses automatisk ved passering er blitt vanlig. En bomvei eller en bomring som er satt opp for å finansiere en veiutbygging kan derfor endres til et køprisingssystem ved å endre prisene over døgnet. I Nederland er det også foreslått et nasjonalt system for veiprising med bruk av GPS.^[2]

Lovgrunnlaget for veiprising i Norge kom i 2001 med en endring i veitrafikkloven^[3] Den ga hjemmel for at det kan innføres vegprising på offentlig veg i et nærmere fastsatt område. I juli 2010 sendte Vegdirektoratet ut et forslag til forskrifter om veiprising på høring.^[4]

• Myter og fakta om køprising (TØI 2009)^{[død lenke]}
• Veiprising i Miljøhåndboka (TØI 2000)
• NAF om veiprising
• Teknologiradet: Hva er GPS-basert veiprising?^{[død lenke]}
• Ot.prp. nr. 32 (2000-2001) om endring i vegtrafikkloven (vegprising)
• Vegdirektoratets forslag til forskrift om veiprising 2010
• Klif: Køprising gir bedre helse