Sannhetens evangelium: Forskjell mellom sideversjoner
m Legger til 'Autoritetsdata' nederst på siden |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Skriftet er, til tross for navnet ''evangelium'', en prekenaktig fremstilling av Frelsen, og om at det er nødvendig å lære Faderen å kjenne. «Til grunn ligger en tanke om at verden er blitt til ved uvitenhet – verden er i virkeligheten ikke annet enn uvitenheten selv, som fortettet seg til materie. Når Faderen blir kjent, oppløses verden i intet. Da vender Altet – som er navnet på de barn som er utgått fra Faderen – tilbake til sitt opphav».<ref>Fremstillingen og sitat er hentet fra Gilhus' og Thomassens innledning til ''Gnostiske skrifter''.</ref> Skriftet har «en egenartet poetisk styrke». |
Skriftet er, til tross for navnet ''evangelium'', en prekenaktig fremstilling av Frelsen, og om at det er nødvendig å lære Faderen å kjenne. «Til grunn ligger en tanke om at verden er blitt til ved uvitenhet – verden er i virkeligheten ikke annet enn uvitenheten selv, som fortettet seg til materie. Når Faderen blir kjent, oppløses verden i intet. Da vender Altet – som er navnet på de barn som er utgått fra Faderen – tilbake til sitt opphav».<ref>Fremstillingen og sitat er hentet fra Gilhus' og Thomassens innledning til ''Gnostiske skrifter''.</ref> Skriftet har «en egenartet poetisk styrke». |
||
Skriftet tilhører den [[valentianisme|valentianistiske]] retningen innen gnostisismen, og er muligens forfattet av [[Valentinus]] selv. Det inneholder sitater fra, eller henvisninger til, flere av bøkene i |
Skriftet tilhører den [[valentianisme|valentianistiske]] retningen innen gnostisismen, og er muligens forfattet av [[Valentinus]] selv. Det inneholder sitater fra, eller henvisninger til, flere av bøkene i nye testamente: Matteus, Johannes, Galaterbrevet, Efeserbrevet, Kolosserbrevet, Korinterbrevene, Åpenbaringen og Hebreerbrevet. |
||
Det er nevnt av [[Ireneus av Lyon|Irenaeus]] i ''Adversus Haereses'' – «Mot kjetterne» – fra 185. Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i ''Codex I'' blant [[Nag Hammadi-skriftene]] i 1945. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen ''[[Gnostiske skrifter]]'', 2002. |
Det er nevnt av [[Ireneus av Lyon|Irenaeus]] i ''Adversus Haereses'' – «Mot kjetterne» – fra 185. Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i ''Codex I'' blant [[Nag Hammadi-skriftene]] i 1945. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen ''[[Gnostiske skrifter]]'', 2002. |
||
Siste sideversjon per 9. mar. 2016 kl. 19:30
Sannhetens evangelium er et gnostisk skrift fra ca 140-180.
Skriftet er, til tross for navnet evangelium, en prekenaktig fremstilling av Frelsen, og om at det er nødvendig å lære Faderen å kjenne. «Til grunn ligger en tanke om at verden er blitt til ved uvitenhet – verden er i virkeligheten ikke annet enn uvitenheten selv, som fortettet seg til materie. Når Faderen blir kjent, oppløses verden i intet. Da vender Altet – som er navnet på de barn som er utgått fra Faderen – tilbake til sitt opphav».[1] Skriftet har «en egenartet poetisk styrke».
Skriftet tilhører den valentianistiske retningen innen gnostisismen, og er muligens forfattet av Valentinus selv. Det inneholder sitater fra, eller henvisninger til, flere av bøkene i Det nye testamente: Matteus, Johannes, Galaterbrevet, Efeserbrevet, Kolosserbrevet, Korinterbrevene, Åpenbaringen og Hebreerbrevet.
Det er nevnt av Irenaeus i Adversus Haereses – «Mot kjetterne» – fra 185. Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i Codex I blant Nag Hammadi-skriftene i 1945. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen Gnostiske skrifter, 2002.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Fremstillingen og sitat er hentet fra Gilhus' og Thomassens innledning til Gnostiske skrifter.