Wikipedia

Wakhankorridoren

(Omdirigert fra «Wakhan-korridoren»)

Wakhankorridoren, også skrevet Vakhankorridoren, er en lang og tynn landkorridor som utgjør Afghanistans østligste ytterpunkt i Pamirfjellene. Den er omtrent 210 km lang og mellom 20 og 60 km bred.[1] Den er oppkalt etter Wakhan-regionen i den afghanske provinsen Badakhshan. Opprettelsen av korridoren, som forbinder Afghanistan med Kina i øst og skiller Tadsjikistan i nord fra Pakistan i sør, var et politisk resultat av det store spillet. Den anglo-russiske grensekommisjonen av 1895-1896 avgrenset området som en buffersone mellom Britisk India og det russiske Sentral-Asia.[1] Wakhankorridoren var en gang en del av Silkeveien, og har vært stengt for grensetrafikk i nærmere 100 år på grunn av politiske årsaker.[1]

Wakhan-korridoren

I dag er korridoren tynt befolket med 10 600 wakhibønder og kirgisiske gjetere.[1] Den er blant Afghanistans mest fredelige områder og har i stor grad unngått krigene som har herjet landet siden 1979.[1] Det er Afghanistans viktigste habitat for snøleoparder.[1]

Geografi

rediger
 
Lake Victoria, Great Pamir, May 2nd, 1874, akvarell av Thomas Edward Gordon[2]

Pamirelven som renner ut fra innsjøen Zorkul danner korridorens nordlige grense. Wakhanelven passerer gjennom korridoren fra øst til Kala-i-Panj, og renner deretter sammen med Pamirelven og danner Pjandzj.

I sør grenser Wakhan-korridoren til de høye fjellene i Hindu Kush, og krysses av fjellpassene Broghol, Irshad og Dilisang-passet, der sistnevnte ikke lenger er i bruk og fører til Pakistan.[3] I øst går Wakhjir-passet gjennom Hindu Kush i en høyde på 4 923 moh, et av de høyeste i verden.[1] Wakhjir-passet har den største offisielle variasjonen i antall tidssoner (UTC+4:30 i Afghanistan til UTC+8 i Kina). Grensen til Kina er blant de høyestliggende internasjonale grensene i verden.

Ifølge en artikkel av Townsend (2005) «er fjellovergangen stengt i minst fem måneder i året og uregelmessig åpen resten av året.»[4]

Korridoren var tidligere en del av Silkeveien, men har som gjennomfartsåre vært stengt for vanlig trafikk i over 100 år.[1]

Befolkning

rediger
 
En wakhibønde samler ved i den snødekte Wakhan-korridoren

Korridoren er tynt befolket, med en samlet befolkning anslått til rundt 10 600.[1] I likhet med 1980 og den sovjetiske invasjonen av Afghanistan består befolkningen i dag nesten kun av det hardføre wakhi-folket.

Frem til da var de nordøstlige delene av korridoren hjem til ca. 3-5 000 etniske kirgisere.[1][5] Etter den sovjetiske invasjonen skjedde det en kirgisisk masseflukt fra korridoren til Pakistan, under ledelse av kirgisernes stammehøvding. I Pakistan la flyktningene frem krav om 5 000 visum fra USAs konsulat i Peshawar slik at de kunne omplasseres til det ubebodde Alaska (en region som har samme klima og temperaturer som i Wakhan-korridoren). Deres ønske ble avvist. I mellomtiden tok de varme og uhygieniske forholdene livet av kirgisiske flyktninger i et stadig mer urovekkende tempo. Tyrkia, som da var et militærregime styrt av general Kenan Evren, blandet seg inn og lot hele gruppen av flyktninger bosette seg i regionen rundt Vansjøen i Tyrkia i 1982. Landsbyen Ulupimar i Erciş ved Vansjøen ble gitt til disse, og rundt 2 000 av dem bor fortsatt der i dag. Dokumentarfilmen 37 Uses for a Dead Sheep - the story of the Pamir Kirghiz er basert på livet til disse kirgiserne i deres nye hjem.

Regionen som ble valgt for omplassering av kirgiserne lå selvfølgelig i hjertet av Tyrkias Kurdistan. Denne handlingen fikk to positive konsekvenser for den militære regjeringen i Tyrkia på den tiden: for det første ville kirgisernes tilstedeværelse i kurdiske områder i det østlige Tyrkia svekke det rent kurdiske grepet i området, blant annet fordi kirgiserne har tyrkisk opphav. Dessuten ville en slik handling vise Tyrkia som «forsvarer av alle tyrkiske folkeslag», på bekostning av kurderne.

Ifølge en rapport fra FNs miljøprogram og organisasjon for ernæring og landbruk utgitt i 2003 lider den gjenværende befolkningen i Wakhan av fattigdom, dårlig helse, matusikkerhet, opiumavhengighet og mangel på utdanning.[6]

Townsend (2005) diskuterer muligheten for narkotikasmugling fra Afghanistan til Kina via Wakhan-korridoren og Wakhjir-passet, men konkluderer med at på grunn av vanskelighetene med reise- og grenseoverganger er slik trafficking liten sammenlignet med den smuglingen som skjer via Tadsjikistans autonome provins Kuhistoni Badakhshon eller via Pakistan, begge land som har langt mer tilgjengelige transportforbindelser til Kina.[4]

Alastair Leithead på BBC News 24 presenterte den 26. desember 2007 et halvtime langt program om korridoren, med særlig vekt på arbeidet til den britiske legen Alexander Duncan, som levde i eksil og ga mange ekstra mediarapporter fra det utilgjengelige området.[7] Han har også stått for TV-sending av Pamir-festivalen i området.[8]

Strategisk betydning

rediger

Afghanistan har ved flere anledninger bedt Kina om å åpne grensen i Wakhan-korridoren som en alternativ forsyningsrute for å bekjempe Taliban-opprøret, men dette har Kina motstått hovedsakelig på grunn av uro i sin vestligste provins Xinjiang som grenser til korridoren.[9][10]

Turisme

rediger

I de senere år har Wakhan-korridoren blitt en destinasjon for eventyrlystne trekkere, og flere reiseselskaper tilbyr turer til området.[11][12][13] Mountain Unity er et sosialt foretak satt opp for å fremme økonomisk utvikling i området. BBC-korrespondenten John Simpson har anbefalt området som et sted der man kan ta en flott og relativt trygg ferie.[14] Kate Humble, en TV-presentatør fra BBC, hevder at området er vakkert og gjestmildt.[15]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f g h i j FACTBOX-Key facts about the Wakhan Corridor. Reuters. Besøkt 12. juni 2009.
  2. ^ "Lake Victoria, Great Pamir, May 2nd, 1874"
  3. ^ Passet ble krysset av et ektepar i 1950 og et annet par i 2004. Se: J.Mock and K. O'Neil: Expedition Report
  4. ^ a b "China and Afghan Opiates: Assessing the Risk" Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. (Chapter 4). June 2005
  5. ^ Mock and O'Neil, Expedition Report (2004)
  6. ^ United Nations Environment Programme; Food and Agriculture Organization. Afghanistan: Post-conflict Environmental Assessment Report.
  7. ^ BBC News: Doctor on call in Afghanistan
  8. ^ Pamir Times
  9. ^ Afghanistan tells China to open Wakhan corridor route Arkivert 8. januar 2011 hos Wayback Machine.. The Hindu. Besøkt 11. juni 2009.
  10. ^ China mulls Afghan border request. BBC News Online. Besøkt 12. juni 2009.
  11. ^ Sleight, Christopher Tourism plan for Afghan mountains. Besøkt 25. februar 2010.
  12. ^ Mountain Unity Trekking in Afghanistan
  13. ^ Great Game Travel Company Arkivert 27. mai 2010 hos Wayback Machine. Afghan trips
  14. ^ Jamieson, Emma BBC's John Simpson recommends: Trek Afghanistan Arkivert 9. mai 2011 hos Wayback Machine.. Besøkt 7. februar 2010.
  15. ^ Humble, Kate War and peace: Kate Humble treks into Afghanistan independent.co.uk. Besøkt 6. februar 2010.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Wakhankorridoren&oldid=22165757»