Thermos (Aitolia)

Thermos (også kjent som Thermon eller Thermum) var en oldtidshelligdom i Hellas som tjente som et fast møtested for det aitoliske forbundet.^[1] Stedets viktigste fokus var tempelet for Apollon Thermios, berømt for sine arkaiske metoper av terrakotta dekorert med malte scener fra gresk mytologi og som var blant de tidligste eksemplene på denne formen for kunst i Hellas.

Thermos var allerede et viktig regionalt senter i forhistorisk tid: en lang bygning med apsis (med en avrundet ende,^[2] elliptiske og kvadratiske hus med funn av keramikk i den midterste helladiske tradisjon sammen med import av keramikk av høy kvalitet fra Mykene som alle kan bli datert til sen helladisk tid, selv etter ødeleggelsen av de mykenske palassene^[3] da et fint kratér (stor bolle), dekorert med krigere i samme stil som den velkjente krigervasen som ble funnet av Heinrich Schliemann ved Mykene, ble fraktet til dette stedet.

En stor rektangulær bygning^[4] som ligger under Apollontempelet var lenge tenkt som å demonstrere den hypotetiske utviklingen av den arkaiske greske tempelformen fra mykenske palass med tillegget av en peristyl (søylegang). Nyere utgravninger, utført av professor I. Papapostolou for Athens arkeologiske samfunn (Archaiologike Etairia Athenon), har derimot vist til at bygningen sannsynligvis er reist ved slutten av den mykenske perioden rundt 1000-900 f.Kr. og at den underlige hesteskoformete rammen av steinheller som synes omgi megaron var satt på plass etter at megaron var gått ut av bruk, og sist at det brente lag av typisk ofring fra sen geometrisk tid (800-700 f.Kr.), dokumentert ved mange greske helligdommer som Olympia og Delfi, kommer mellom steinhellene og fundamentering av det arkaiske tempelet som bærer de malte metopene. Således, selv stedet med tempelet øyensynlig var av stor betydning fra i det minste slutten av den mykenske perioden var det ingen demonstrert arkitektonisk fortsettelse.

Thermos var ikke en by i meningen av en oppbygd urbant senter som Athen, Argos eller Korint, og fram til en sen dato var det aitoliske forbundet en løs sammenslutning med stammetilknytning heller enn en form for sammenslutning av bystater. Det er ikke kjent om helligdommen hadde en formell grense før den hellenistiske perioden da betydelige festningsmurer med porter og tårn ble bygget på tre sider av inngjerdingen. På samme tid ble tre lange stoas (verandralignende haller) bygd innenfor grensen og en vannkilde sør for tempelet (kanskje den opprinnelige grunnen til tempelet ble bygget her) ble inngjedet til å danne en fin steinkantet basseng.

Folket i Aitolia på denne perioden prydet helligdommen med et forbausende antall bronsestatuer, men i dag er det kun noe få fragmenter igjen, finger og tær eller hestehover, foruten marmorfundamentene som de sto på som kan illustrere denne rikdommen.