Wikipedia

The Prodigy

engelsk elektronikaband

The Prodigy er et engelsk elektronisk musikk-band etablert av Liam Howlett i 1990 i Braintree i Essex. Gruppen regnes som pionerer innen elektronisk dance music-sjangeren big beat sammen med artister og band som Fatboy Slim, The Chemical Brothers med flere. Sjangeren oppnådde allmenn popularitet på 1990- og 2000-tallet, hvor de ble kjent for konserter med høyt kvalitative opplevelser. De har solgt nesten 20 millioner plater på verdensbasis, noe som er unikt og historisk innen dance music.[2]

The Prodigy
Keith Flint og Maxim under Openair Frauenfeld i Sveits i 2007.
UtmerkelserBRIT Award for Best British Dance Act (1997)[1]
OpphavBraintree, Essex, Storbritannia (1990)
Musikalsk karriere
SjangerAlternativ rock, techno, electronica, big beat, rave, alternative dance, breakbeat hardcore, electronicore, synth rock
Aktive år1990–
PlateselskapElektra Records, Ragged Flag, XL Recordings, Beggars Banquet Records, Mute Records, Maverick Records, Warner Music Group
Nettstedhttps://theprodigy.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Leeroy Thornhill, Keith Flint, Liam Howlett, David Santos
Notable verk
Firestarter, Breathe, Out of Space
Logo
The Prodigys logo
The Prodigy på Commons

De opererer innenfor flere musikksjangere fra rave til hardcore techno tidlig på 1990-tallet, til alternative rock og big beat med punkinnslag i senere tid.

Per 2023 så er de nåværende medlemmene Liam Howlett (komponist/keyboardist) og Maxim (MC-rapper/vokalist). Vokalist og danser Keith Flint var medlem frem til han døde 4. mars 2019.[3] Leeroy Thornhill (danser/sporadisk live keyboardist) var medlem fra 1990 til 2000, og danseren/vokalisten Sharky var medlem i 1990. The Prodigy ble først kjent som del av undergrunnsrave-scenen tidlig på 1990-tallet, og ble senere svært populære og verdenskjente.

Blant bandets største hits er sangene «Charly», «Out of Space», «Smack My Bitch Up», «Voodoo People», «No Good (Start the Dance)» og «Omen»; sangene «Breathe» og «Firestarter» gikk til topps på hitlistene i Norge.[4]

Bandmedlemmer

rediger

Dagens[når?] medlemmer

rediger

Dagens[når?] konsertmedlemmer

rediger
  • Leo Crabtree – trommer, perkusjon (2008–)
  • Rob Holliday – gitar, bass (2005–2006 og 2008–)

Tidligere medlemmer

rediger
 
Keith Flint under en konsert i Melbourne i 2009.

Tidligere musikere på konserter

rediger

Diskografi

rediger

Studioalbum

rediger

Livealbum

rediger

Singler og EP-er

rediger
  • What Evil Lurks, XL Recordings, februar 1991
  • Charly, XL Recordings, august 1991
  • Everybody In The Place, XL Recordings, februar 1991
  • Fire - Jericho, XL Recordings, 7. september 1992
  • Out Of Space, XL Recordings, 9. november 1992
  • Wind It Up (Rewound), XL Recordings, 29. mars 1993
  • One Love, XL Recordings, oktober 1993
  • No Good Start The Dance, XL Recordings, mai 1994
  • Voodoo People, XL Recordings, 7. november 1994
  • «Poison» (US), Virgin/EMI, 6. mars 1995
  • Scienide, promo, XL Recordings, mars 1995
  • «Firestarter», XL Recordings, 18. mars 1996
  • Breathe, XL Recordings, 11. november 1996
  • Mindfields, XL Recordings, 1996
  • Firestarter / Their Law, promo, Maverick, 1996
  • «Poison» (UK), XL Recordings, 16. juni 1997
  • Smack My Bitch Up, Warner Bros., 17. november 1997
  • Diesel Power, XL Recordings, 1997
  • Baby's Got A Temper, XL Recordings, 1. juli 2002
  • «Girls», XL Recordings, 30. august 2004
  • Girls/Memphis Bells, XL Recordings, 2004
  • Hotride EP, XL Recordings, 1. november 2004
  • «Spitfire (sang)», XL Recordings, 2004
  • «Voodoo People (Pendulum Remix) / Out Of Space (Audio Bullys Remix)», XL Recordings, 3. oktober 2005
  • «O», Vertigo, 13. februar 2009
  • «Invaders Must Die», Take me to the hospital, 3. mars 2009
  • «Omen», Cooking Vinyl, 16. februar 2009
  • Warrior's Dance, Cooking Vinyl, 11. mai 2009
  • Take Me To The Hospital, Take me to the hospital, 31. august 2009
  • The Added Fat EP, XL Recordings, 2012
  • The Night Is My Friend EP, Take me to the hospital, 2015
  • Roadblox (Paula Temple Remixes), R & S Records, 2015
  • The Day Is My Enemy, Take me to the hospital, 2015
  • Wall of Death, Take me to the hospital, 2015
  • Nasty, Take me to the hospital, 2015
  • Ibiza - Featuring Sleaford Mods, Take me to the hospital, 2015
  • Wild Frontier, Take me to the hospital, 2015
  • HMV Exclusive Remix EP, Take me to the hospital, 30. mars 2015
  • Android, Take me to the hospital, ukjent utgivelsesdato

Samlealbum

rediger

DVD

rediger

Plasseringer på VG-lista

rediger

Plasseringene gjelder Norge og er hentet fra VG-lista.[5]

Album

rediger
  • The Day Is My Enemy (2015) 1 uke i 2015, #17 som beste plassering
  • World's On Fire (2011) 1 uke i 2011, #34 som beste plassering
  • Invaders Must Die (2009) 4 uker i 2009, #10 som beste plassering
  • Their Law – The Singles 1990-2005 (2005) 1 uke i 2005, #6 som beste plassering
  • Always Outnumbered, Never Outgunned (2004) 2 uker i 2004, #5 som beste plassering
  • The Fat Of The Land (1997) 18 uker i 1997, 1998, #1 som beste plassering
  • Music For The Jilted Generation (1994) 13 uker i 1994, 1995, #12 som beste plassering

Singler

rediger
  • «Out Of Space» (Audio Bullys Remix) (2005) 1 uke i 2005, #20 som beste plassering
  • «Baby's Got A Temper» (2002) 3 uker i 2002, #13 som beste plassering
  • «Smack My Bitch Up» (1997) 7 uker i 1997, 1998, #8 som beste plassering
  • «Firestarter» (1996) 17 uker i 1996, #1 som beste plassering
  • «Breathe» (1996) 19 uker i 1996, 1997, #1 som beste plassering
  • «Poison» (1995) 19 uker i 1995, #5 som beste plassering
  • «No Good (Start The Dance)» (1994) 6 uker i 1994, #7 som beste plassering

Konserter

rediger

Geografi og tall

rediger

Fra 8. juli 1994 til utgangen av 2013 gjennomførte bandet rundt 780 konserter over hele verden.[trenger oppdatering] De har spilt i alle verdensdelene (bortsett fra Antarktis), men de fleste konsertene har funnet sted i Europa, med hovedvekt på Storbritannia, der de hadde spilt rundt 140 ved utgangen av 2013.

I Asia har de fleste konsertene funnet sted i Japan. Allerede i 1998 opptrådte de imidlertid i Hongkong. Afrika er den verdensdelen som bandet har besøkt minst; de har imidlertid hatt noen få konserter i Sør-Afrika. I Nord-og Sør-Amerika er det USA og Brasil som er de største konsert-markedene. I Oseania har de fleste konsertene funnet sted i Australia, men de har besøkt New Zealand noen få ganger.

I 2009 spilte de til sammen 114 konserter, i 1997 opptrådte de 87 ganger, i 2005 hadde de 74 konserter og i 1996 spilte de 70 konserter.

I 2010 spilte de 40 konserter, i 2011 spilte de 12, og både i 2012 og i 2013 gjennomførte de 29 konserter.[trenger oppdatering]

Konserter i Norge

rediger

Ved utgangen av 2013 var det gjennomført 25 konserter i Norge. Oslo har vært besøkt flest ganger med 12 konserter, hvor Trondheim har hatt fire konserter og Tromsø har hatt to konserter. Og en konsert i Lillehammer, Arendal, Stavanger, Ålesund, Bodø, Tønsberg og Tysnes. Det skulle egentlig være en femte konsert (og den 26. konserten i Norge) i Trondheim i august 2019, men bandet avlyste alle de kommende konsertene etter Keith Flints død.

Bibliografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ www.brits.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «T in the Park Festival 2010». BBC. Besøkt 4. mars 2019. 
  3. ^ Kjersti Westeng (4. mars 2019). «Britiske medier: Prodigy-vokalist Keith Flint funnet død». Nettavisen. Besøkt 4. mars 2019. 
  4. ^ «norwegiancharts.com - Discography The Prodigy». norwegiancharts.com. Besøkt 4. mars 2019. 
  5. ^ «The Prodigy». VG-lista. Besøkt 4. mars 2019. 
  6. ^ James, Martin (1997). The Prodigy: Adventures with the Voodoo Crew (på engelsk). Ebury Press. ISBN 978-0-09-186088-2. 
  7. ^ Verrico, Lisa (1996). The Prodigy: Exit the Underground (på engelsk). Virgin. ISBN 978-0-7535-0063-7. 
  8. ^ Lester, Paul (1997). The Prodigy (på engelsk). Hamlyn. ISBN 978-0-600-59511-3. 
  9. ^ Corporation, Hal Leonard; Britain), Prodigy (Musical group : Great; Howlett, Liam (15. desember 1997). Prodigy: Fat of the Land (på engelsk). Hal Leonard. ISBN 978-0-7935-9172-5. 
  10. ^ Roach, Martin (1997). The Prodigy: The Fat of the Land (på engelsk). Independent Music Press. ISBN 978-1-897783-12-2. 
  11. ^ Keaton, John (1997). The Prodigy: Firestarters (på engelsk). UFO Music. ISBN 978-1-873884-85-0. 
  12. ^ Coles, Stuart (1997). Prodigy: An Illustrated Biography (på engelsk). Omnibus Press. ISBN 978-0-7119-6718-2. 
  13. ^ Limited, Grandreams (1. november 1998). Totally 100 Per Cent Unofficial Special ("Prodigy") (på engelsk). Grandreams Limited. ISBN 978-1-85830-636-0. 
  14. ^ Neri, V. (1998). Prodigy. The voodoo people. Con CD (på italiensk). Stampa Alternativa. ISBN 978-88-7226-404-1. 
  15. ^ «Prodigy by Martin James». theprodigy.info. The Prodigy. 2002. Besøkt 15. juli 2023. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Prodigy&oldid=24487872»