Optisk illusjon

Fysiologske illusjoner, for eksempel etterbilder etter skarpt lys, antas å være virkningen på øyet eller hjernen av overdreven stimuli av ett slag – lys, farge, bevegelse og så videre. Teorien er at forskjellige stimuli har hver sin nevrologiske sti i de tidligste fasene av visuell prosessering, og at gjentakende stimulering av bare en eller noen få kanaler medfører en fysiologisk ubalanse som endrer persepsjonen.

Kognitive illusjoner antas å oppstå i når synsinntrykk kobles opp mot vår oppfatning av virkeligheten. Underbevisstheten vår prøver å koble det vi ser opp mot noe kjent. Kognitive illusjoner deles gjerne opp i tvetydige illusjoner, forvrengningsillusjoner, og paradoksillusjoner.

Tvetydige illusjoner er bilder eller objekter hvor oppfattelsen av bildet bytter mellom to tolkninger. Neckerkuben er et eksempel på en slik illusjon.

Forvrengningsillusjoner er karakterisert av en forvrengning av størrelse, lengde eller kurve. Et eksempel på dette er kafeveggillusjonen.

Paradoksillusjoner er figurer eller objekter som er paradoksale eller umulige. Et eksempel på en slik illusjon er Penrosetrianglet.

Alle bildeuttrykk, enten det gjelder kunst eller visuelle medier, er grunnlagt på optisk effektmakeri og illusjoner som ofte skal gi inntrykk av noe annet enn det faktisk er.

Dette gjelder ikke minst den tradisjonelle billedkunsten, som i stor grad har vært et eneste stort spill med sansebedrag gjennom forsøk på å gjenskape et inntrykk, for eksempel på et plant underlag, av en levende, tredimensjonal virkelighet. Disse bestrebelsene har kommet tydeligst til uttrykk gjennom for eksempel barokkens malerstil trompe lóeil, en så naturtro gjengivelse av en gjenstand at tilskueren tror motivet er virkelig, ekvilibristisk utførte stillebener og livaktige portrettmalerier såvel som moderne tiders figurative fotorealisme og abstrakte op-kunst, også kalt op art eller optisk kunst. Med oppdagelsen av det konstruerte sentralperspektivet i renessansen oppstod anamorfose, en lek med fordreide motiver og fortegnede perspektiver. Også impresjonismen eksperimenterte aktivt med synsinntrykk, særlig pointillismen der fargeblandingene oppstod som en illusjon gjennom små punkter av grunnfarger, på samme måte som i moderne flerfargetrykk,. En kan også nevne surrealismen på 1900-tallet, en kunstretning som baserte seg på det «overvirkelige» med utstrakt bruk av optiske effekter og en lek med virkeligheten.

Alle som bruker visuelle virkemidler arbeider altså i vid forstand med synsbedrag på en eller annen måte. Blant kunstnere som mer direkte og inngående har jobbet med tydelige optiske illusjoner er imidlertid den italienske maleren Giuseppe Arcimboldo (1523–1597), den amerikanske illustratøren Charles Allan Gilbert (1873–1929), den fransk-amerikanske konseptkunstneren Marcel Duchamp (1887–1968), den nederlandske grafikeren M.C. Escher (1898–1972), den spanske surrealisten Salvador Dalí (1904–1989), den svenske Oscar Reutersvärd (1915–2002) og den britiske maleren Bridget Riley (født 1931).

Optiske illusjoner brukes også flittig i filmens verden gjennom forskjellige slags filmtriks, ikke minst animasjoner. For øvrig er også filmmediet, som i virkeligheten er en rekke stillbilder vist så raskt at de oppleves som en sammenhengende og «levende» bevegelse, i seg selv en effektfull optisk illusjon. Også datagrafikk, særlig 3-D-grafikken, bygger grunnleggende på synsbedrag og omfatter en rekke teknikker og uttrykk.

Bruken av visuelle illusjoner er også viktig for scenografi og kulisser på teater og selvfølgelig innen trylling og illusjonisme.

• Anamorfose, forvridd projeksjon eller et fortegnet perspektiv
• Trompe l'oeil, «naturtro» illusjonsmaleri
• Synkverving – fata morgana, luftspeiling
• Drosteeffekten, rekursivt bilde med hovedmotivet gjengitt i liten st��rrelse inne i seg selv
• Entasis, designteknikk for å motvirke visse optiske forstyrrelser i arkitektur
• Pareidoli, tilfeldige sanseinntrykk som blir tillagt mening, for eksempel å se ansikter og figurer i et abstrakt mønster
• Maurits Cornelis Escher
• illusjonisme – illusjonist
• Spesialeffekter i film
• Fargeblindhet
• Kamuflasje
• Persepsjon, iakttagelse, sansning, oppfattelse
• Kognitiv psykologi, psykologi som har med kunnskap og erkjennelse å gjøre
• Potemkintrappen i Odessa

• Eagleman, D. M. (2001) Visual Illusions and Neurobiology. Nature Reviews Neuroscience. 2(12): 920-6. (pdf)
• Gregory Richard (1997) Knowledge in perception and illusion. Phil. Trans. R. Soc. Lond. B 352:1121-1128 (pdf)
• Purves D, Lotto B (2002) Why We See What We Do: An Empirical Theory of Vision. Sunderland, MA: Sinauer Associates.
• Purves D, Lotto RB, Nundy S (2002) Why We See What We Do. American Scientist 90 (3): 236-242.
• Purves D, Williams MS, Nundy S, Lotto RB (2004) Perceiving the intensity of light. Psychological Rev. Vol. 111: 142-158.
• Renier, L., Laloyaux, C., Collignon, O., Tranduy, D., Vanlierde, A., Bruyer, R., De Volder, A.G. (2005). The Ponzo illusion using auditory substitution of vision in sighted and early blind subjects. Perception, 34, 857–867.
• Renier, L., Bruyer, R., & De Volder, A. G. (2006). Vertical-horizontal illusion present for sighted but not early blind humans using auditory substitution of vision. Perception & Psychophysics, 68, 535–542.
• Yang Z, Purves D (2003) A statistical explanation of visual space.Nature Neurosci 6: 632-640.

• (en) Optical illusions – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Optical illusion – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Se daglig oppdaterte illusjoner
• Et utvalg av de beste illusjonene
• Stort galleri med optiske illusjoner
• Teorier rundt optiske illusjoner
• Optical Illusions: Computer Art in the Classroom
• Utforsk, lær og ha det gøy med optiske illusjoner
• Optiske illusjoner og visuelle fenomener
• Akiyoshi's illusion pages
• Project LITE Atlas of Visual Phenomena Arkivert 29. mars 2010 hos Wayback Machine.