Sverige i Eurovision Song Contest

Det er den svenske allmennkringkasteren SVT som sender konkurransen i Sverige, og som har ansvaret for å velge landets bidrag til Eurovision Song Contest. Sverige debuterte på en fjerdeplass med «Lilla stjärna» i 1958, og året etter etablerte SVT en nasjonal finale for å velge landets sang og artist. Den nasjonale finalen fikk etter hvert navnet Melodifestivalen og har lenge vært et av de mest populære tv-programmene på svensk tv.^[3]

Det er få nasjoner som tar Eurovision Song Contest like alvorlig som svenskene, noe som blant annet kommer til uttrykk i den svenske konkurransen. Mer enn 3000 sanger sendes inn til Melodifestivalen hvert år, og landets kjente artister og låtskrivere nærmest kniver om å få delta i konkurransen. Uttaket går dessuten over seks uker hver vinter, og opptil en tredel av landet ser finalen.^[4][5]

Melodifestivalen følges også med stor interesse av Eurovision-tilhengere verden over, og hundrevis av fans reiser hvert år til Stockholm for å få med seg den svenske finalen.^[6] Den svenske konkurransen har også vært inspirasjonskilde for andre land, blant dem NRK, som i 2006 innførte delfinaler i Melodi Grand Prix etter mønster fra Sverige. I Eurovision Song Contest 2016 gjorde også Den europeiske kringkastingsunion om på den tradisjonsrike avstemningen. Endringen var inspirert av Melodifestivalen og ble gjort for å holde på spenningen til siste slutt.^[7][8][9]

Etter debuten i 1958 og til uti i 1970-årene hadde Sverige varierende suksess i Eurovision Song Contest. Sverige fikk en andreplass i 1966 – godt hjulpet av sine nordiske naboer som ga Sverige 15 av til sammen 16 poeng. En femteplass kom i 1969, og en ny femteplass fulgte i 1973. Året etter kom Sveriges virkelige gjennombrudd i konkurransen, da popgruppen ABBA vant med «Waterloo». Seieren banet vei for en solid internasjonal karriere for gruppen.^[10]

Etter seieren i 1974 hadde Sverige liten suksess frem til Carola sang landet inn til en tredjeplass i 1983 med «Främling». Året etter sikret gruppen Herreys svenskenes andre seier med «Diggi-loo diggi-ley», og flere gode resultater fulgte i årene etter. Carola var tilbake i 1991 og vant en knapp seier med «Fångad av en stormvind» i Roma. Sveriges fjerde seier kom med Charlotte Perrelli og «Take Me to Your Heaven» i 1999.

Etter årtusenskiftet har Sverige overtatt som det mest suksessrike i konkurransen, med hele 13 topp fem-plasseringer – inkludert tre seire. Landet hadde en liten nedgangsperiode fra 2007, og i 2010 kvalifiserte ikke Sverige seg til finalen, for første og hittil eneste gang. Sverige kom imidlertid sterkt tilbake med en tredjeplass i 2011. Siden da opplevde landet en gullalder uten sidestykke – med tre seire, to tredjeplasser, en fjerdeplass og tre femteplasser.^[1] I tillegg var Sverige i topp tre i sin semifinale hvert eneste år i perioden 2011–2019. I 2021 endte landet på 14. plass, Sveriges dårligste resultat på åtte år.

Etter debuten i 1958 har Sverige har stått over konkurransen ved tre anledninger: i 1964, 1970 og 1976. Første gang var i 1964, da en artiststreik gjorde at landet måtte trekke seg fra Eurovision Song Contest.^[11] I 1970 trakk Sverige seg sammen med Finland og Norge i protest mot at fire land hadde delt seieren i Eurovision Song Contest året før.^[12]

Det tredje fraværet kom i 1976. SVT hadde arrangert den internasjonale finalen året før, og i kjølvannet av dette hadde det oppstått sterke strømninger innad i Sverige mot kommersialiseringen av konkurransen. For å roe gemyttene, valgte SVT å stå over konkurransen i 1976. En eventuell seier i 1976 ville også ha medført en høy kostnad for svensk fjernsyn.^[13]

Den svenske deltakelsen i Eurovision Song Contest har stort sett alltid blitt fulgt med argusøyne i Norge, og mange av de svenske deltakerlåtene har også blitt populære i Norge. I tillegg har svenske deltakere som Lill-Babs, Lill Lindfors, Carola og Tommy Körberg blitt kjente og populære artister i nabolandet. Landene «utveksler» dessuten artister, blant annet har Lill-Babs og Elisabeth Andreassen deltatt i Melodi Grand Prix, mens norske Maria Mittet, Tone Damli og Marcus & Martinus har deltatt i Melodifestivalen.^[14][15] Mange låter i Melodi Grand Prix har hatt svenske låtskrivere, fem av disse har vunnet. Noen låter i Melodifestivalen har også hatt norske låtskrivere, to har vunnet.

Som i langrennssporet har Sverige og Norge tradisjonelt hatt et elsk-hat-forhold i Eurovision Song Contest, og det har nærmest blitt en årviss tradisjon at pressen i begge land hausser opp stemningen i forkant av konkurransen.^[16][17] I 2003 skrev for eksempel svenske Aftonbladet at Norges deltaker, Jostein Hasselgård, sang «som en ustemt sykkelpumpe», mens Charlotte Perrelli i 2008 raste mot norsk presse etter at Anders Grønneberg hadde karakterisert henne som en pornostjerne og transvestitt.^[18][19]

NRKs mangeårige kommentator, Jostein Pedersen, hadde som regel ett mål for Norge, og det var å slå Sverige. I 1997 hisset han på seg svenskene da han mente den svenske gruppen Blond hverken kunne synge eller danse.^[20] Det toppet seg imidlertid i 2003 da Pedersen på direkten sa at den svenske duoen Fame hadde «mindre utstråling enn bokhyllen Ivar fra IKEA». Kommentaren endte med at EBU foretok en granskning av Pedersens kommentarer, uten at det ble noen konsekvenser i ettertid.^[21][22][23]

Mens pressen krangler, er seerne i begge land imidlertid langt bedre venner. Særlig kommer det gode naboskapet til syne på poengfronten. Per 2024 har Sverige for eksempel mottatt 430 poeng fra Norge, mer enn noe annet land. Sverige er også det landet som har gitt mest poeng til Norge, med 267 poeng. Men det har ikke gått automatikk i å dele ut høye poeng til hverandre. Da Norge vant med «Nocturne» i 1995, ga for eksempel ikke den svenske juryen et eneste poeng til den norske vinnerlåten – hvor for øvrig svenske Åsa Jinder spilte nøkkelharpe.^[24] Den norske juryen ga Carola «bare» åtte poeng da hun vant i 1991, og i 2016 overså den norske juryen svenske «If I Were Sorry» fullstendig, noe som ble møtt med vantro i Sverige.^[25] Året etter ga heller ikke den svenske juryen poeng til det norske bidraget «Grab the Moment».

Under er en liste over Sveriges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1958.^[1]

I 2008 kom Sverige på tolvteplass i sin semifinale, men avanserte likevel til finalen. Bakgrunnen var at tv-seerne stemte frem ni bidrag til finalen, mens juryene valgte det tiende. Det svenske bidraget var juryens valg og sikret seg dermed en finaleplass.

Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Sveriges debut i 1958 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1997, da Sverige brukte telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2016, da dagens ordning med jury- og telefonavstemning ble innført.

Tabellene under omfatter svenske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.^[26]

Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.

•  
  Alice Babs i Hilversum (1958)
•  
  Ingvar Wixell i Napoli (1965)
•  
  The Ark i Helsingfors (2007)
•  
  Charlotte Perrelli i Beograd (2008)
•  
  Eric Saade i Düsseldorf (2011)
•  
  Loreen i Baku (2012)
•  
  Robin Stjernberg i Malmö (2013)
•  
  Sanna Nielsen i København (2014)
•  
  Måns Zelmerlöw i Wien (2015)
•  
  Frans i Stockholm (2016)
•  
  Robin Bengtsson i Kyiv (2017)
•  
  Benjamin Ingrosso i Lisboa (2018)
•  
  John Lundvik i Tel Aviv (2019)
•  
  Tusse Chiza i Rotterdam (2021)
•  
  Cornelia Jakobs i Torino (2022)
•  
  Loreen i Liverpool (2023)
•  
  Marcus & Martinus i Malmö (2024)

• Melodifestivalen
• Sverige i Junior Eurovision Song Contest
• Sverige i Eurovision Choir of the Year
• Sverige i Tyrkvisjonens sangkonkurranse