Skatteklagenemnda

Skatteklagenemnda erstattet de tidligere fem regionale skatteklagenemndene (ett for hvert regionkontor), de sentrale skatteklagenemndene for storbedrifter og utenlandssaker, Riksskattenemnda og Klagenemnda for merverdiavgift.

Etter skattelovene av 1911 skulle det være en ligningsnemnd og en overligningsnemnd for hver kommune. Ligningsnemnda var den ordinære ligningsmyndighet, med ligningskontoret som støtteorgan. Overligningsnemnda avgjorde klagesaker og saker hvor ligningsnemnda selv mente at den hadde tatt feil (endringssaker). Etterhvert som skattesakene ble mer kompliserte med flere skattytere, større skattebeløp, og kortere frister, ble stadig større deler av ligningsnemndas myndighet delegert til ligningskontoret^[6].

Med endringene i ligningsloven av 1980 foretok ligningskontoret nær all den ordinære saksbehandlingen under de årlige skatteoppgjørene. Ligningsnemnda ble dermed i praksis første klageinstans over ligningskontorets avgjørelser, og kunne overprøve ligningskontoret. Overligningsnemnda var ordinær klageinstans, både for skattyter og ligningsmyndighet. Ligningsnemnda skulle i tillegg være førsteinstans for visse typer avgjørelser, som alle avgjørelser om tilleggsskatt eller der det var snakk om å skattlegge tjenestemenn og ombudsmenn i ligningsvesenet.

Ligningsnemndene og overligningsnemndene ble opphevet fra 1. januar 2008. Ligningsnemndas funksjon som klage- og overprøvingsinstans for skattekontorets (ligningskontorets) vedtak ble overført til skattekontoret selv, mens overligningsnemndas funksjoner ble overført til de nye regionale og sentrale skatteklagenemndene.

Ligningsloven av 1980 etablerte ordningen med en fylkesskattenemnd for hvert fylke. Fylkesskattenemnda overtok enkeltsaker som tidligere lå under fylkesskattestyrene^[7] og som ikke ble overført til fylkesskattekontorene. Fylkesskattenemnda besto av en leder oppnevnt av fylkesmannen, og fire medlemmer oppnevnt av fylkestinget. Skattytere hadde klagerett til fylkesskattenemnda hvis overligningsnemnda hadde økt skattegrunnlaget^[8] og hvis samme inntekt ble skattlagt i flere kommuner i samme fylke. Fylkesskattekontoret hadde ubetinget rett til å kreve at fylkesskattenemnda overprøvde vedtak fra overligningsnemndene i fylket.

Fylkesskattenemndene i Østfold og Rogaland behandlet i tillegg saker fra overligningsnemndene ved sentralskattekontorene beliggende i fylket.

Fylkesskattenemndene ble lagt ned fra 1. januar 2008. Funksjonen som klageinstans for overligningsnemndas vedtak ble opphevet. Funksjonen som overprøvingsinstans ble overført til Riksskattenemnda.

Riksskattenemnda ble etablert med ligningsloven av 1980 for å overta enkeltsakene som tidligere lå under Riksskattestyret^[9]. Den besto av fire medlemmer og én formann, alle oppnevnt av Kongen^[10]. Riksskattenemnda behandlet frem til 2008 saker om fastsetting og fordeling av visse verdier etter kraftbeskatningsregelverket^[11]. Disse ble i 2008 overført til Skatteklagenemnda for storbedrifter. For øvrig behandlet Riksskattenemnda kun enkeltsaker. Den skattepliktige hadde klagerett til Riksskattenemnda når fylkesskattenemnda hadde økt hans skattegrunnlag^[12], og hvis samme inntekt ble skattlagt til flere kommuner i forskjellige fylker. Skattedirektoratet hadde en ubetinget rett til å kreve at Riksskattenemnda overprøvde vedtak fra fylkesskattenemndene.

Riksskattenemnda opphørte fra 1. juli 2016, og oppgavene ble overført til den landsdekkende Skatteklagenemnda.

Fra 1. januar 2008 ble Skatteetaten omorganisert fra ligningskontorer per kommune til regionale skattekontorer. Samtidig ble de gamle lignings-, overlignings-, og fylkesskattenemndene erstattet av fem regionale skatteklagenemnder, ett for hvert skattekontor.

De regionale skatteklagenemndene ble fra 1. juli 2016 erstattet av én landsdekkende skatteklagenemnd.

Fra 1. januar 2008 ble Skatteetaten omorganisert. De to sentralskattekontorene, Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker, ble underlagt hvert sitt regionale skattekontor (hhv. Skatt øst og Skatt vest). De beholdt imidlertid sine egne nemnder, men slått sammen i tråd med ny modell. Saker fra disse kontorene ble derfor behandlet ved hhv. Skatteklagenemnda for storbedrifter og Skatteklagenemnda for utenlandssaker. En rikholdig praksis fra nemndene er publisert på Lovdata.

De sentrale skatteklagenemndene ble fra 1. juli 2016 erstattet av den landsdekkende Skatteklagenemnda.

Klagenemnda for merverdiavgift ble lagt ned fra 1. juli 2016, og oppgavene overført til den landsdekkende Skatteklagenemnda.