Sjesjonk I

Sjesjonk I er blitt identifisert med den egyptiske farao Sjisjak (שׁישׁק, Šîšaq) som er referert til i den hebraiske Bibelen (den gamle testamente) i Første Kongebok og Andre Krønikebok ^[3] Sjisjak er det første oldtidsnavnet på en farao som er nevnt i Bibelen.

I henhold til Bibelen invaderte Sjisjak kongedømmet Judea, hovedsakelig i området til Benjamins stamme, i løpet av det femte året til kongetiden til Rehabeam, og tok med seg som krigsbytte det meste av kostbarhetene i tempelet som ble opprettet av Salomo. Sjesjonk I er generelt tilskrevet et angrep mot Judea. Dette er bekreftet med en stele som er oppdaget i Megiddo.

Tekster skrevet i ulike språk synes å indikere at den første vokalen var både lang og rund, og den siste vokalen var kort. Eksempelvis er navnet skrevet i den hebraiske Bibelen som שישק [ʃiːʃaq]. De forskjellige lesningene i hebraisk som er grunnet forvirringen mellom bokstavene < י > Yod and < ו > Vav, som er særlig vanlig i masoretisk tekst, indikerer at den første vokalen var lang i uttalen. Den greske oversettelsen, Septuaginta, benytter Σουσακιμ [susakim], avledet fra den marginale lesningen שושק [ʃuːʃaq] av hebraisk. Det indikerer at i løpet av 100-tallet f.Kr. uttalte hebraisktalende eller aleksandrinske gresktalende navnet med en innledende lang trang bakre runda vokal [u].

I de meget tidlige årene etter tydningen av egyptiske hieroglyfer kom nær alle egyptologer på kronologiske, historiske og lingvistiske grunner til å identifisere Sjisjak med Sjesjonk I. Denne oppfatningen ble opprettholdt av de fleste forskere siden, og det er fortsatt en dominerende posisjon. Det faktum at Sjesjonk I etterlot «detaljerte nedtegnelser av en [militær] kampanje inn i Kanaan (scener; en lang liste av kanaanittiske stedsnavn fra Negev til Galilea; stele), inkludert en stele [funnet] ved Megiddo», støtter den tradisjonelle tolkningen.^[4]

Sjesjonk I var sønn av Nimlot A og Tentsjepej A. Hans besteforeldre på farsiden var høvding av Sjosjenk (A) Ma (Mesjwesj) og dennes hustru Mehytenweskhet A. Forut sitt styre hadde Sjesjonk I vært øverstkommanderende av den egyptiske hæren og sjefsrådgiver for sin forgjenger Psusennes II, foruten også svigerfar av Psusennes' datter Maatkare. Han holdt også sin fars tittel som storhøvding av Ma, hvilket det egyptiske begrepet for berberne i Libya. Hans forfedre var libyske berbere som hadde bosatt seg i Egypt ved slutten av det nye rike, antagelig ved Herakleopolis Magna,^[5] skjønt historikeren Manetho hevdet at Sjesjonk selv kom fra Bubastis, en påstand som det ikke finnes noen fysiske bevis for og som ennå er blitt avdekket. Påtagelig er det at hans libyske onkel Osorkon den eldre allerede hadde tjenestegjort for den egyptiske tronen for minst seks år i det foregående 21. dynasti; således var Sjesjonk I framgang til økt makt ikke fullstendig overraskende. Som konge, valgte Sjesjonk I sin eldste sønn Osorkon I som sin etterfølger og konsoliderte sin makt over Egypt gjennom ekteskapsallianser og utnevnelser. Han utpekte sin andre sønn, Iuput A, til den framtredende posisjonen som yppersteprest av Amun ved Teben foruten også tittelen som guvernør av Øvre Egypt og general av hæren for å sikre sin autoritet over provinsen Thebais.^[6] Til sist utstedte han sin tredje sønn Nimlot B som «leder av hæren» ved Herakleopolis i Midtre Egypt.^[7]

Mot slutten av sin kongetid førte Sjesjonk I en aggressiv utenrikspolitikk i de tilstøtende områdene i Midtøsten. Det er bevitnet, delvis, ved oppdagelsen av fundamentet til en statue som bar hans navn i den libanesisk byen Byblos, ved deler av en monumental stele fra Megiddo som bar hans navn, og ved en liste over byer fra regionen som utgjør Syria, Filistia, Fønikia, Negev og kongedømmet Israel, blant ulike topografiske lister innskrevet på murene til Amuntemplene ved al-Hiba og Karnak. Beklageligvis er det ikke nevnt verken angrep på eller tributt fra Jerusalem, hvilket er argumentet mot at Sjesjonk I er identifiserbar med Bibelens Sjisjak. Fragmentet av stelen som bærer hans kartusj fra Megiddo, har blitt tolket som et monument som Sjesjonk I reiste der for å feire hans militære seier.^[8] En del av disse erobrede byene omfattet oldtidens israelittiske festninger som Megiddo, Taanak og Sikem.

Sjesjonk I ble etterfulgt av sin sønn Osorkon I etter å ha hersket i 21 år. I henhold til den britiske egyptologen Aidan Dodson er det ikke funnet noe spor av Sjesjonks grav; det eneste gravobjekt som er knyttet til ham er en kanopisk kiste av ukjent opphav som ble donert til Ägyptisches Museum i Berlin (ÄMB 11000) av Julius Isaac i 1891.^[9] Det kan tyde på at graven ble plyndret allerede i antikken, men det er ennå ikke bevis. Egyptologene har ulike oppfatninger om hans gravsted og har spekulert om han kan være gravlagt et annet sted i Tanis — kanskje i en av de anonyme kongegravene her — eller i Bubastis. Troy Sagrillo har i en publikasjon i GM 205 (2005) observert at «det er kun en håndfull blokker med inskripsjoner fra Tanis som kan navngi kongen (dvs Sjesjonk I) og ingen av disse kommer fra et bygningskompleks in situ som er samtidig med hans styre.» ^[10] Det er derfor mer sannsynlig at Sjesjonk I er gravlagt i en annen by på Nildeltaet. Sagrillo tilbyr en særskilt lokalisering, Ptah-tampelet i Memfis, ved at kongen bygde: «rimelig omfattende i dette området, uten tvil inkludert en pylon og forgård til Ptahs tempel (Kitchen, TIPE 1996, ss. 149-150)... Det er derfor ikke helt usannsynlig at han bygde sin grav i regionen. Gravkulten som omga hans var fungerende i flere generasjoner etter at dets tempel ble etablert (Ibrahem Aly Sayed 1996, s. 14). «Huset av Millioner av År med Sheshonk, Elsket av Amon» var antagelig forgården og pylon av Ptahs tempel, hvor, om de kongelige necropoleis ved Tanis, Sais, og Mendes skal bli tatt som modeller, kunne meget godt ha inneholdt en kongelig grav innenfor den eller temenos.» ^[11]

Sagrillo konkluderer med å si at om Sjesjonk Is gravsted var lokalisert ved Memfis, "ville det i stor grad forklare hvorfor kongens gravkult varte for en del tid ved stedet etter hans død.^[11]

Mens gravstedet til Sjesjonk I er fortsatt ukjent, ble graven til en av hans prominente myndighetspersoner i Teben, den tredje profeten til Amon, Djedptahiufankh, oppdaget intakt i Grav DB320 på 1800-tallet. Inskripsjonene på Djedptahiufankhs mumiebandasjer viser at han døde i eller etter År 11 til denne kongen. Det ble oppdaget at hans mumie inneholdt ulike gullarmbånd, amuletter og kostbare objekter av karneol og har gitt en liten hentydning om de store kostbarheter som antagelig ville ha blitt omgitt Sjesjonks grav.

De konvensjonelle datoene for hans kongetid slik de er etablert av Kenneth Kitchen er 945–924 f.Kr., men hans tidslinje har senere blitt revidert nedover med noen få år til 943–922 f.Kr. ettersom han kan ha levd opp til 2 til 3 år etter hans vellykte krigføring i Kanaan, konvensjonelt datert til 925 f.Kr. Som Edward Wente fra Universitetet i Chicago har merket seg på side 276 av hans JNES 35(1976) bokomtale av Kitchens studie av tredje mellomepoke i Egypt, er det «ingen sikkerhet» at Sjesjonks krigføring i 925 f.Kr. endte akkurat rett før kongens død et år senere i 924 f.Kr. Den engelske egyptologen Morris Bierbrier har også datert Sjesjonks tiltredelse til «mellom 945-940 f.Kr.» i sin opprinnelige bok fra 1975 som behandler genealogiene for egyptiske myndighetspersoner som tjente under det sene nye egyptiske rike og tredje mellomepoke.^[12] Bierbrier baserte sin mening på bibelske bevis samlet av bibelforskeren William F. Albright i BASOR 130-publikasjonen. Denne utviklingen ville også redegjøre for den mest uferdige tilstand av dekorasjoner av Sjesjonks byggeprosjekter som det store tempelet i Karnak hvor kun scener av kongens militære krigføring i Kanaan er fullstendig ferdiggjort. Byggematerialer ville først ha måtte bli utvunnet og arkitektonisk planlegging utført for hans store monumentale prosjekter her. Slike aktiviteter tok vanligvis opp til et år å fullføre selv før arbeidet hadde begynt. Det vil antyde at Sjesjonk I sannsynligvis levde for en periode i overskudd av et år etter hans krigføring i 925 f.Kr. På den annen side, om inskripsjonen i Karnak var samtidig med hans krigføring, det faktum at det byggeprosjektene ble etterlatt ufullført vil antyde at denne krigføringen faktisk skjedde i hans siste år som farao. Denne muligheten vil også tillate hans tiltredelse i 945 f.Kr. kan bli noe senket til 943 f.Kr.

Den nyeste og mest omfattende forskningen av oldtidens egyptiske kronologi stadfester teorien at Sjesjonk I kom til makten i 943 f.Kr. framfor 945 f.Kr. slik som det er konvensjonelt antatt basert på epigrafiske bevis fra Den store Dakhla-stelen, som dateres til År 5 av hans kongetid.^[13] Redaktørene av boken Ancient Egyptian Chronology (2006) skrev:

«Kronologien for tidlig 22. dynastiske periode avhenger av død vurdering. Summen av den høyeste bevitnete kongetid for Osorkon II, Takelot I, Osorkon I, og Sjesjonk I, lagt til 841 f.Kr. som år 1 av Sjesjonk III, gir 938 f.Kr. som det seneste for år 1 av Sjesjonk I... [Imidlertid] den store Dakhla-stelen gir en månedato i form av en festival wrš i år 5 av Sjesjonk I, hvilket gir 943 f.Kr. som hans år 1.» ^[14]

Året 5 høytiden wrš er nedtegnet for å ha blitt feiret ved Dakhla-oasen den IV sjemu (høstsesongen) dag 25 og Krauss' undersøkelse av de astronomiske data fikk ham til å konkludere at det kun «passer» innenfor perioden av 950 til 930 f.Kr., hvilket plasserer Sjesjonks tiltredelse mellom desember 944 og november 943, eller 943 f.Kr. for de fleste tilfeller.^[15] Imidlertid har Anthony Leahy foreslått at «identifikasjonen av wrš-festivalen til Set som [en] måne[-dato] er hypotetisk, og dens forekomst på den første dagen av en månemåned er en antagelse. Ingen av delen har blitt bevist ubestridt.» ^[16] Så lang er det kun Kenneth Kitchen som er dokumentert som å dele det samme akademiske synet.^[17]

• Bierbrier, M. (1975): The Late New Kingdom in Egypt (c.1300-664 BC), Aris & Philips Ltd
• Dodson, Aidan (1994): The Canopic Equipment of the Kings of Egypt, Kegan Paul Intl
• Sagrillo, Troy Leiland (2009): «The Geographic Origins of the «Bubastite» Dynasty and Possible Locations for the Royal Residence and Burial Place of Shoshenq I» I: The Libyan period in Egypt: Historical and cultural studies into the 21st–24th Dynasties, redigert ved G. P. F. Broekman, R. J. Demarée, og O. Kaper. Egyptologische Uitgaven 23, Leuven: Uitgeverij Peeters. ss. 341–359.
• Sagrillo, Troy Leiland (2005): «The Mummy of Shoshenq I Re-discovered?», Göttinger Miszellen 205, ss. 95–102
• Settipani, Christian (1991): Nos ancêtres de l'Antiquité, s. 166

• The Campaign of Pharaoh Shoshenq I in Palestine, ved Kevin A. Wilson.
• The Palestine Campaign of Sheshonq I