Russemusikk

norsk musikksjanger

Russemusikk er en variant av festmusikk og kan beskrives som en undersjanger av elektronisk dansemusikk, med elementer av hiphop, pop og techno.[1] Sjangeren har sitt utspring i Norge fra midten av 2000-årene, og musikken spilles gjerne i forbindelse med russefeiring og russefester.

Russemusikk
Opprinnelse:Pop, elektronisk dansemusikk, hiphop
Sted og tid:2000-årene i Norge
Vanlige instrumenter:Vokal, synthesizer, trommemaskin, bass
Popularitet:2000–
Sjangerslektninger
Elektronisk dansemusikk, synthpop, festmusikk, techno, house, hiphop

Sjangertrekk

rediger

Russemusikken spenner over flere musikksjangere, men inneholder ofte elementer fra hiphop, pop og techno. Det finnes også mange eksempler på russesanger i sjangrene progressive house og slap house. Russemusikk kjennetegnes gjerne av høyt tempo, lystig lydbilde og utstrakt bruk av synthesizere og tung bass.[1] Tekstene er gjerne enkle å huske, og ofte med grove ord og uttrykk.[1] Rapping er også vanlig.[2]

Bakgrunn

rediger

Feiring blant avgangselever på videregående skole har lange tradisjoner i Norge. Avgangselevene kalles russ, og feiringen kalles russefeiring og russetid. Musikk og sanger har alltid vært en del av feiringen, men opprinnelig laget russen egne sanger og regler, som blant andre «Chickelacke».

På 1980-tallet kjøpte russ gamle busser og satt store PA-anlegg på taket. Bussene fikk navn, ofte knyttet til deres «kjenningslåt», en sang som var utgitt av artister. I 1992 kom første russebuss «Jeger'n», fra Eikeli videregående skole i Bærum med egenkomponert russelåt, skrevet og produsert av Tore Bø Bendiksen og sunget inn i Chateau Neuf Studio. Etterfølgende russekull laget egne låter, fikk kjente produsere til å lage musikk. I tillegg ble bussen til leddbusser og PA-anleggene så store at russen måtte ha egne ansatte folk med lasteblier og eksterne rullende strømaggregat til å kunne sette PA-riggen opp når det skulle brukes.

Etter år 2000 har russefeiringen blitt en kommersiell begivenhet. Særlig i de større byene går vennegjenger sammen om å kjøpe en russebuss som brukes som base under russefeiringen. En russebussgjeng kan bruke flere milioner kroner på feiringen, blant annet for å kjøpe og restaurere en buss, skaffe lydanlegg, leie sjåfør og utarbeide navn, logo og konsept.

I 2005 ble det ulovlig med PA-anlegg utenfor bussene.[3]

Flere bussgrupper bruker også penger på å lage sin egen russelåt, spesialskrevet for bussen. Dette har gitt grobunn en egen musikkindustri, der låtskrivere og musikkprodusenter skriver russelåter på bestilling fra grupper av russ.[4][5] Enkelte låter kan koste 50 000–100 000 kroner.[4][6] Disse låtene har gjerne «på kanten-tekster» og skal være lette å synge og danse til.[1] Flere låtskrivere gir ut låter beregnet for alle russ og hele russemarkedet. Målet er at sangene skal plukkes opp blant russen og bli en gjenganger under russefeiringen.[7] Flere låter har også blitt sterkt kritisert for sine kontroversielle tekster og linjer som: «Er du tretten, er du med/Når du suger, så gå ned» og «i kveld er det lov å være hore».[6][8][9][10][11][12][13]

Årets russelåt

rediger

I tillegg til de spesialskrevne russelåtene, har enkelte ordinære, kommersielle låter tendens til å bli en slags «offisiell» låt for årets russ. Denne låten omtales gjerne som «årets russelåt» og blir spilt jevnlig og bredt under hele feiringen. Hvilken sang som er årets russelåt, kan variere fra landsdel til landsdel, fra skole til skole og fra russ til russ. Russelåten trenger ikke være spesialskrevet for russefeiringen, og kan være laget av utenlandske artister.[14]

Liste over «årets russelåt», ifølge brukerne på nettstedet Russ.no og Russelogo.no:[14]

Fremtredende artister

rediger

Produsenter av russemusikk

rediger

Tidligere produsenter

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d «Russehits gjennom tidene - Hva er en russelåt? - Russ.no». medlem.russ.no. Besøkt 21. november 2020. [død lenke]
  2. ^ a b Aamli, Anne-Lise Aase (13. juni 2017). «Russelåter». NRK. Besøkt 21. november 2020. 
  3. ^ https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0EjjJE/forbyr-lydanlegg-paa-russebusser
  4. ^ a b c «Så mye koster russelåtene». www.vg.no. 9. mai 2016. Besøkt 21. november 2020. 
  5. ^ «Hvordan bli høy på stigma? Russemusikk er svaret.». PLNTY | kulturmagasinet (på engelsk). 3. mai 2019. Besøkt 21. november 2020. 
  6. ^ a b Braseth, Sofie (3. mars 2017). «Russelåt sjokkerer politiet». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. november 2020. 
  7. ^ «What to be aware of when releasing russ music | Spinnup». spinnup.com (på engelsk). 31. mai 2017. Arkivert fra originalen 25. oktober 2020. Besøkt 21. november 2020. 
  8. ^ a b c AS, TV 2. «Lasse (23) står bak russelåta «alle» raser mot: - Dette er ikke ment seksuelt». TV 2 (på norsk). Besøkt 21. november 2020. 
  9. ^ Braseth, Sofie (6. mars 2017). «Fikk massiv kritikk for drøy russelåt. Nå har de endret teksten». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. november 2020. 
  10. ^ «Mener russelåt misbruker Amnesty-kampanje». www.vg.no. Besøkt 21. november 2020. 
  11. ^ Tolfsen-Strandby, Thomas (30. mars 2016). «Russelåt med sterke referanser til kokain og ecstasy». Hamar Arbeiderblad. Arkivert fra originalen 28. november 2021. Besøkt 21. november 2020. 
  12. ^ «Skandale-russelåt stormer VG-lista». www.vg.no. Besøkt 21. november 2020. 
  13. ^ Traaholt, Stine (6. mai 2015). «Produsent om russelåtene: – Bare de eldre som tar seg nær av dette». NRK. Besøkt 21. november 2020. 
  14. ^ a b «Den egentlige russelåten». NRK P3 (på norsk). 20. april 2011. Besøkt 21. november 2020. 
  15. ^ Hansen, Rolf-Martin (28. april 2016). «Hør de lokale russelåtene her». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 17. mars 2021. 
  16. ^ «Kjøpte tidenes dyreste russelåt fra Skrillex». www.aftenposten.no. Besøkt 21. november 2020. 
  17. ^ «Bærumsnøttene 2018 Russesang (Prod. Avicii)». YouTube. 1. september 2014. Besøkt 28. januar 2022.
Autoritetsdata