Wikipedia

Ramzan Kadyrov

president i Tsjetsjenia

Ramzan Akhmadovitsj Kadyrov (russisk: Рамзан Ахмадович Кадыров) (født 1976) er statsoverhode[a] i den russiske delrepublikken Tsjetsjenia. Han er sønn av den tidligere presidenten Akhmad Kadyrov, som ble myrdet i et attentat 9. mai 2004.

Ramzan Kadyrov
Ramzan Akhmadovitsj Kadyrov
Født5. okt. 1976[1]Rediger på Wikidata (48 år)
Akhmat-Jurt
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Head of the Chechen Republic (2007–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradKandidat nauk i økonomi (2006) (utdannet ved: Dagestan State Technical University, studieretning: byggvirksomhet)
doktor nauk i økonomi (2015) (utdannet ved: Dagestan State University, studieretning: byggvirksomhet)
Utdannet vedDet russiske akademi for statstjeneste (2004–)
Dagestan State University
EktefelleMedni Kadyrova (1978)
FarAkhmat Kadyrov[2]
MorAymani Kadyrova
BarnAishat Kadyrova
Akhmad Kadyrov
Adam Kadyrov
PartiForent Russland
NasjonalitetSovjetunionen[3]
Den tsjetsjenske republikken Itsjkeria
Russland[2]
Medlem avNight Wolves[4]
Vitenskapsakademiet i Tsjetsjenia (2006–)
Utmerkelser
33 oppføringer
Medalje for innsats i forbindelse med folketellingen (2002)
Medal "For Distinction in the Protection of Public Order" (2002)
Medaljen for 200-året for Russlands innenriksdepartement (2002)
Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg (2003)
Tapperhetsordenen (2003)
Helt av Den russiske føderasjon (2004)
Akhmad Kadyrovs orden (2005)
4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2006)
Za ukreplenije ugolovno-ispolnitelnoj sistemy (2007)
Al-Fakhr-ordenen (2007)
Professors navn (2007) (av: Chechen State University)
Medaljen for tiårsjubileet for Astana (2008)
Minnemedaljen for Republikken Kasakhstans tjue års selvstendighet (2011)
Medaljen for «gjenvinning av Krim» (2014)
Medalje for forsvar av Krim (2014)
Professors navn (2014) (av: Russian islamic university Grozny)
Æresordenen (2015)
Ordenen for troskapsplikt (2015)
Ordenen for vennskap mellom folkene (2018)
Zjukov-medaljen
Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum (1997)
Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1995)
Medal for military valour
Æresmedalje for fortjenester i beskyttelse av barn i Russland
Honorary citizen of the Chechen Republic
3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden
Aleksander Nevskij-ordenen (2022)
Medal "100 years anniversary of the foundation of the Tatar Autonomous Soviet Socialist Republic"
Helt av Folkerepublikken Donetsk
Q116478094
Q120280700 (2022)
Helt av Folkerepublikken Luhansk
2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2024)
Signatur
Ramzan Kadyrovs signatur
Ramzan Kadyrov på Commons

Kadyrov ble fungerende president 15. februar 2007 etter Alu Alkhanov, som da ble utnevnt til visejustisminister i Russland av president Vladimir Putin. 2. mars 2007 ble han utnevnt til president av Tsjetsjenias nasjonalforsamling.

Kadyrov styrer Tsjetsjenia gjennom despotisme og undertrykking.[5][6][7][8] Han er blitt kritisert av flere internasjonale organisasjoner for et bredt utvalg av brudd på menneskerettigheter. Human Rights Watch anser bortføring og tortur så utbredt at det utgjør forbrytelser mot menneskeheten.[9] Han har stått for begrensning av offentlig liv for kvinner, og han har ledet utrensking av homoseksuelle.[10][11] Ramzan Kadyrov har ofte blitt beskyldt for involvering i å kidnappe, henrette og torturere menneskerettsaktivister, kritikere og deres slektninger, både innenfor Tsjetsjenia, i andre regioner av Russland og utenlands, gjennom politisk bruk av politi og militære. Han skal også personlig ha deltatt ved tortur. Han benekter disse beskyldningene.[12][13][14][15][16][17][18]

Kadyrov poserer ofte med våpen og militært utstyr, og han viser ofte fram rikdommene sine.[19][20][21] Kadyrov-familien har beriket seg kraftig under sitt styre i Tsjetsjenia. Russland sender store pengebidrag til Tsjetsjenia. Forskjellen mellom Tsjetsjenias regjering og Kadyrov er uklar.[22]

I 2017 innførte USA økonomiske sanksjoner mot Kadyrov. USA anklager Kadyrov blant annet for utenomrettslige henrettelser og tortur av fanger. 20. juli 2020 kunngjorde USA nye sanksjoner mot Kadyrov, hans kone og to døtre. Sanksjonene innebærer at de nektes innreise til USA.[23]

Nye sanksjoner mot Kadyrov ble offentliggjort av amerikanske myndigheter 10. desember 2020.[24]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 tilbød Kadyrov sin hær til Russland.[25] Styrkene til Kadyrov var involvert i Butsja, kjent for Butsja-massakren.[26] Styrkene til Kadyrov tok kontroll i den ukrainske byen Popasna etter at russisk bombing og artilleribombardement hadde ødelagt mesteparten av byen.[27] Han foreslo at Russland skulle bruke atomvåpen mot Ukraina.[28]

Fotnoter

rediger
Type nummerering
  1. ^ Den formelle tittel er på tsjetjensk:Мехкада Нохчийн Республика (russisk:Глава Чеченской Республики), Leder av Den tsjetjsenske republikk

Referanser

rediger
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Ramsan Kadyrow, Munzinger IBA 00000025655, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 13582026X, besøkt 1. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ rettsgrunnlag Declaration of the USSR Council of the Republics regarding the establishment of the Commonwealth of Independent States[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.forbes.ru[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Lyall, Jason (2010). «Are Coethnics More Effective Counterinsurgents? Evidence from the Second Chechen War». American Political Science Review. 104 (1): 1–20. doi:10.1017/S0003055409990323. «Since his ascent to power in 2006, Ramzan Kadyrov has carefully cultivated a climate of fear through selective disappearances, targeted assassination of regime critics, and the nighttime burning of suspected insurgents’ homes» 
  6. ^ Taylor, Brian D. (2011). State Building in Putin's Russia: Policing and Coercion after Communism (på engelsk). Cambridge University Press. s. 268. ISBN 978-1-139-49644-5. 
  7. ^ Jones, Adam (2010). Genocide: A Comprehensive Introduction (på engelsk). Routledge. s. 230. ISBN 978-1-136-93797-2. 
  8. ^ The Putin of Chechnya. The New Yorker. 
  9. ^ «Widespread Torture in the Chechen Republic». Human Rights Watch. 
  10. ^ MacFarquhar, Neil (20. mai 2015). «Chechen Leader's Advice on Women: Lock Them In». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. 
  11. ^ «One of the victims of Chechnya's 'gay purge' has spoken out about his torture ordeal». The Independent (på engelsk). 16. oktober 2017. 
  12. ^ «- Torturerer folk personlig», Dagbladet, 4. april 2022
  13. ^ Kramer, Andrew (9. juli 2020). «In a Death, Details of More Russian Murder-for-Hire Plots» . The New York Times. Arkivert fra originalen 9. juli 2020. 
  14. ^ «Ramzan Kadyrov denies Georgia journalist murder plot». BBC. 
  15. ^ «Germany investigates Russian over plot to kill Chechen dissident». DW. 
  16. ^ «Kadyrov Laughs Off Allegations That He Made Hit List». The Moscow Times. 
  17. ^ «And again Kadyrov. A scary story told for the hundredth time (Original in Russian: "И снова Кадыров. Страшная история, рассказанная в сотый раз"». Republic. 
  18. ^ «Enemy number one: For the first time, Ramzan Kadyrov has faced a threat he cannot control. Journalist investigation by Elena Milashina (From Russian: "Враг номер один: Рамзан Кадыров впервые столкнулся с угрозой, которую не может контролировать. Исследование Елены Милашиной"». Novaya Gazeta. 
  19. ^ «Ramzan Kadyrov: Putin's key Chechen ally». BBC News. 21. mai 2020. 
  20. ^ «Why the Chechen Warlord Wears Designer Boots». GQ (på engelsk). 28. februar 2022. 
  21. ^ Badanin, Maria Zholobova, Roman. «How a Representative of a Top Chechen Leader 'Solved' Russian Business Disputes — And Walked Away With Millions». OCCRP (på engelsk). 
  22. ^ «Putin's closest ally – and his biggest liability | Oliver Bullough». the Guardian (på engelsk). 23. september 2015. 
  23. ^ «USA skjerper sanksjonene mot Tsjetsjenias leder». Nettavisen. 20. juli 2020. Besøkt 22. juli 2020. 
  24. ^ «Treasury Sanctions Serious Human Rights Abusers on International Human Rights Day». U.S. Department of the Treasury. 10. desember 2020. Besøkt 11. desember 2020. 
  25. ^ «Tilbyr sin «private hær»: - Sadistiske», Dagbladet, 26. februar 2022.
  26. ^ «Russian National Guard unit, Pskov paratroopers, Kadyrov fighters were present in Bucha - Reuters», Reuters, 5. mai 2022
  27. ^ «Ukraine Troops Retreat From Popasna, Luhansk Governor Confirms», US News, 7. mai 2022
  28. ^ «Kadyrov med atomvåpen-oppfordring», Dagbladet, 1. oktober 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ramzan_Kadyrov&oldid=24593467»