Ordre des Palmes académiques (Frankrike)

Palmes académiques har sitt opphav i Napoleons omorganisering av Frankrikes universitetsvesen i 1808. Som et ledd i dette arbeidet ble det fastsatt tre titler, tilsvarende tre grader i et hierarki av universitetsstillinger. Disse ble samtidig gitt retten til å bære et brodert tegn på sin klesdrakt: to korslagte grener.

Fra starten av var utmerkelsen hovedsakelig en ærestittel, inndelt i tre trinn: titulaire for professorer med fast ansettelse, officier de l’université for øvrige universitetslærere og officier des académies for gymnaslærere. I 1850 ble tittelen universitetsoffiser endret til undervisningsoffiser. Utmerkelsen ble reorganisert som en orden i to klasser under Napoleon III i 1866: officier de l’Instruction publique og officier des académies.

Siden omorganiseringen i 1955 har ordenen tre grader:

• kommandør (commandeur)
• offiser (officier)
• ridder (chevalier)

Ordenstegnet for Palmes académiques består av to korslagte palmegrener. Ordenstegnet er i sølv for riddere, i fiolett emalje på gull for offiserer; offiserer bærer dessuten også rosett i ordensbåndet. Kommandører bærer en større versjon av ordenstegnet for offiserer; dette er opphengt i et halsbånd i en krans av laurbær.

Opprinnelig var det kun lærere ved det franske universiteter og gymnas som kunne motta ordenen. I 1844 ble dette endret, slik at også lærere i grunnskolen kunne tildeles utmerkelsen. I 1850 ble tildelingen gjort enda videre og var ikke lenger knyttet til statlige universiteter og det offentlige skoleverket. Fra 1866 ble den også blitt gitt til personer som har gjort særskilt tjeneste for utdanning eller fransk kultur, uansett om de er lærere, franske, bosatt i Frankrike eller ikke. Utmerkelsen ble på bakgrunn av dette tildelt langt hyppigere, og i 1885 kom det, som en reaksjon på dette, en innstramning i form av begrensninger på antallet medlemmer. Det kunne fra da av ikke finnes fler enn 300 officiers de l’Instruction publique og 2 200 officiers des académies. Begrensningene ble raskt overskredet.

Ved omorganiseringen i 1955 ble beslutning om tildelinger lagt til et ordensråd. Dette sorterer under utdanningsdepartementet. Ordenen kan tildeles for innsats innen utdanning og kunst, men da sistnevnte sektor i 1962 fikk sin egen fortjenstorden, Ordenen for kunst og litteratur (Ordre des Arts et des Lettres), ble Palmes académiques begrenset til belønnelse av innsats for Frankrikes utdanningsvesen.

I 1955 ble det satt begrensninger på tildelinger, slik at antallet årlige utnevnelser til riddere var satt til maksimalt 5 000, antallet offiserer til 2 500 og kommandører til 250. Utenlandske utnevnelser kom i tillegg. For å kunne tildeles ordenen må en person være minimum 35 år og ha en tjenestetid på minst 15 år bak seg i det offentlige utdanningsystemet eller 25 i det private. Forfremmelse kan skje etter ytterligere fem års tjeneste.

I 2002 ble antallet tildelinger årlig satt til 7 560 riddere, 3 780 offiserer og 280 kommandører. Samtidig falt aldersgrensen bort og minste tjenestetid ble redusert til ti år. For forfremmelse fra ridder til offiser kreves det fortsatt ytterligere fem års tjenestetid, mens tjenestetiden for opprykk til kommandør ble redusert til tre år.

Rektorer for akademier tildeles automatisk graden kommandør.

Utnevnelser finner sted to ganger årlig, 1. januar og 14. juli.

Ordenen er tildelt flere nordmenn som har virket for å utbre kjennskap til det franske språk i Norge. I særdeleshet har den blitt tildelt lærere, universitetsansatte og andre som har vært virksomme innenfor utdanningssektoren. Blant nordmennene som er tildelt Palmes académiques finner vi Anne-Lisa Amadou, Lars Aunaas, Leiv Flydal, Christopher Fougner, Karin Gundersen, Anders Sandvig, Eivind Smith, Lars Walløe, Axel Revold, Asbjørn Aarnes, Hildur Fjord-Thue, Egil Hagen, Ada Haug Grythe, Solveig Schult Ulriksen, og Ragnhild Slyngstad Billaud.

• Vincent Allard: Les ordres honorifiques et de chevalerie, Paris: Éditions de Vecchi, 2004.
• «The Academic Palms» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo (red.): World Orders of Knighthood and Merit, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1134–1136.