Norske biland
Norske biland er landområder under norsk statshøyhet uten å være en del av kongeriket.[1][2] Biland er en særnorsk betegnelse, og defineres som et land eller landområde som er underlagt en suveren stats overhøyhet uten å være en del av denne staten. Biland er ikke en integrert del av Kongeriket Norge. Dette betyr at biland kan avstås til andre stater uten at det strider mot Grunnloven § 1 «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike».[3]
Samtlige norske biland befinner seg på den sydlige halvkule, og er adskilt fra det norske fastlandet: Bouvetøya er en subantarktisk øy i Sør-Atlanteren, Dronning Maud Land som er en sektor av Antarktis som ligger mellom 20° vest og 45° øst, og Peter I Øy som er en vulkansk øy i Sørishavet. Ingen av de norske bilandene har permanent bosetting. Dronning Maud Land og Peter I Øy er begge omfattet av Antarktis-traktaten og suverenitetskrav er satt på vent i tråd med traktaten.[4] Den norske bilandsloven §1 innebærer at disse er biland: «Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land (45° ø.l.-20° v.l.) er underlagt norsk statshøyhet som biland». Melding til Stortinget nummer 32 (2014–2015) legger til grunn et skille mellom Bouvetøya som reelt biland og det to andre som suverenitetskrav. Bouvetøya er ikke omfattet av Antarktistraktaten.[5][6][7] Norges biland omfattes ikke av EØS-avtalen (dessuten er Svalbard utenfor EØS selv om Svalbard er del av kongeriket).[8] Bouvetøya ble annektert som biland ved lov 27. februar 1930, Peter I øy ble erklært som norsk i 1931 og annektert ved lov 24. mars 1933, og Dronning Maud land ble erklært som norsk i 1939 (kongelig resolusjon 14. januar 1939).[9] Annekteringen av Bouvetøya skjedde etter landstigning ved Norvegia-ekspedisjonen i 1927 og Peter I Øy ble besøkt av den andre Norvegia-ekspedisjonen i 1928. Annekteringen av Dronning Maud land hadde særlig til formål å unngå at norske skip ble utestengt fra hvalfangst i området; hvalfangst var på den tiden en voksende næring og kontroll over landområder bidro til å sikre rettigheter for virksomheten. Storbritannia anerkjente raskt norsk suverenitet, mens USA og Sovjetunionen tok forbehold og Tyskland avviste det norske kravet; øvrige land hadde ikke merknader. Annekteringen av Peter I øy ble av de fleste land mottatt uten merknader. Norsk statshøyhet over Bouvetøya er internasjonalt anerkjent.[3][10] Den norske Norvegia-ekspedisjonen i 1927 regnes som første gang mennesker gikk i land på øya og kaptein Horntvedt tok øyen straks i besittelse i kong Haakons navn. Annekteringen av Bouvetøya ble anerkjent etter forhandlinger med Storbritannia.[11]
Begrepet biland brukes til dels om andre staters besittelser og om Færøyene, Island og Grønland den gangen de var kontrollert av Norge.[5]
Norske biland på den sørlige halvkule
rediger
| Territorium | Beliggenhet | Areal (km²) | Innbyggertall | Største bosetting | Forvaltning |
|---|---|---|---|---|---|
| Bouvetøya | Sør-Atlanteren | 49 | 0 | - | Justis- og beredskapsdepartementet |
| Dronning Maud Land | Antarktika | 2 700 000 | 0 | Ongul (Syowa forskningsstasjon) | Justis- og beredskapsdepartementet |
| Peter I Øy | Sørishavet | 156 | 0 | - | Justis- og beredskapsdepartementet |
Samtlige norske biland er underlagt Bilandsloven, offisielt Lov om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land m.m. (LOV 1930-02-27 nr 03), med ikrafttredelse 27. februar 1930. Den fastsetter at Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy underlegges norsk statshøyhet som biland. Den tilrettelegger videre for at det kan utarbeides forskrifter om miljøvern for bilandene, i tillegg til å hjemle utarbeidelse av nærmere regler til gjennomføring av bestemmelser som Norge har sluttet seg til. Eksempel på sistnevnte er bestemmelsene i Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten, relevant for Dronning Maud Land og Peter I Øy som begge omfattes av denne traktaten.
Bouvetøya
redigerUtdypende artikkel: Bouvetøya
Bouvetøya er en ubebodd subantarktisk vulkansk øy i Sør-Atlanteren med beliggenhet 54°25,8′S 3°22,8′Ø. Den ligger ved den sørlige enden av Den midtatlantiske ryggen, og regnes som verdens mest avsidesliggende øy; omtrent 2 200 km unna Sør-Afrikas kyst som er det nærmeste området med permanent bosetting. Øya er 49 km² i areal, hvorav omtrent 93 % er dekt av isbre. Dens naturgeografi er preget av bratte klipper mot sjøen på alle kanter, noe som gjør det særs vanskelig å gå i land på øya.
Bouvetøya ble oppdaget av franskmannen Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier den 1. januar 1739 og gitt navnet Cap de la Circoncision (Omskjærelsens forberg) etter kirkefesten samme dag. Det første lengre oppholdet på øya skjedde imidlertid ved den første Norvegia-ekspedisjonen som tilbrakte en måned på øya. I den sammenheng ble øya annektert for Norge den 1. desember 1927. Denne annekteringen ble bestrid av Storbritannia inntil 1929, men ble bekreftet som norsk biland gjennom Bilandsloven av 27. februar 1930.
Den 17. desember 1971 ble hele øya erklært som naturreservat, og siden 1977 har det vært drevet en ubemannet meteorologisk stasjon der. I 1996 satte Norsk Polarinstitutt opp en 36 m² stor feltstasjon i Nyrøysa nordvest på øya, men i 2007 meldte instituttet at den var forsvunnet. Det foreligger imidlertid planer om å etablere en ny feltstasjon.
Dronning Maud Land
redigerUtdypende artikkel: Dronning Maud Land
Dronning Maud Land er det desidert største norske bilandet i areal med sine 2 700 000 km². Det utgjør en sektor av det antarktiske kontinentet som strekker seg fra 20° vestlig- til 45° østlig lengde. Breddegradsgrensene til Dronning Maud Land er imidlertid ikke definert. Sektoren ligger mellom Britisk Antarktis til vest og Det australske antarktiske territoriet til øst. Brorparten av Dronning Maud Land er dekket av den antarktiske innlandsisen, men i innlandet finnes det også fjellmassiver som står over isen.
Dronning Maud Land var det første området av Antarktika som ble oppdaget. Dette skjedde den 27. januar 1820 av russeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Det var imidlertid en av de siste områdene på kontinentet som ble utforsket, da det krevde mye ressurser for å dekke territoriet systematisk. I perioden 1927-1937 utrustet forretningsmannen Lars Christensen til sammen ni ekspedisjoner til Dronning Maud Land – både for å undersøke mulighetene for hvalfangst, og for å kartlegge kysten og deler av fastlandet.
Offisielt ble Dronning Maud Land annektert av Norge den 14. januar 1939. Fem dager senere gjorde imidlertid Tyskland uformelt krav på området mellom 10° vestlig- og 20° østlig lengde som Neuschwabenland. Dette territorialkravet forble dog kun et kartografisk sådan, og har aldri blitt fremmet offisielt. I 1959 ble Antarktistraktaten underskrevet av de tolv landene som på det tidspunkt hadde aktivitet og territorialkrav i Antarktika, deriblant Norge.
Et titalls forskningsstasjoner finnes på Dronning Maud Land. Troll er den eneste norske, og stod ferdig i 1990. Den ble opprustet til helårsstasjon i 2005 og ligger i Jutulsessen. I tillegg ble feltstasjonen Tor etablert i 1993 på Svarthamaren.
Peter I Øy
redigerUtdypende artikkel: Peter I Øy
Peter I Øy er en ubebodd vulkansk øy i Sørishavet omtrent 450 km utenfor det antarktiske kontinentet. Øya har et areal på 156 km², og er nærmest helt dekket av isbreer, bare avbrutt av enkeltområder med frembrytende fjell. Mesteparten av året er farvannene rundt øya dessuten dekket av pakkis, og en omtrent 40 meter høy isvegg og vertikale klipper danner en barriere rundt øya. Dette gjør øya særs vanskelig tilgjengelig, og ilandstigning er bare mulig på tre steder på vestkysten i en kort periode av året når farvannene ikke er dekket av pakkis.
Øya ble oppdaget av russeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen den 21. januar 1821, men pakkisen gjorde det umulig for ham og hans ekspedisjon å gå i land. Likevel navnga han øya etter den russiske tsaren Peter den store. Et nytt forsøk på ilandstigelse ble gjort av Jean-Baptiste Charcots andre antarktisekspedisjon i januar 1910, men også dette forsøket ble forhindret av pakkis. Den første suksessfulle ilandstigningen ble utført av den andre Norvegia-ekspedisjonen den 2. februar 1929. Samstundes ble det gjort krav på øya på vegne av Norge. Annekteringen ble stadfestet av myndighetene ved kongelig resolusjon 6. mars 1931, og Peter I Øy fikk status som norsk biland den 24. mars 1933.
Først i 1987 ble det gjennomført nøyaktige topografiske oppmålinger og flyfotografering av Peter I Øy, dette i regi av Norsk Polarinstitutt som sendte fem forskere som tilbrakte elleve dager på øya. I tillegg ble det satt opp en automatisk værstasjon.
Referanser
rediger- ^ Gisle, Jon (18. juni 2024). «biland». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. juli 2024.
- ^ Churchill, Robin R. (mars 1985). «Om norsk lovgivnings anvendelse på Svalbard». Lov og Rett. 3 (på norsk). 24: 164–177. ISSN 0024-6980. doi:10.18261/ISSN1504-3061-1985-03-04. Besøkt 6. juli 2024.
- ^ a b Norge i Antarktis. Utenriksdepartementet i sammarbeid med Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Norsk Polarinstitutt. 1993.
- ^ «Maritime grenser». Kartverket.no. 19. april 2023. Besøkt 6. juli 2024.
- ^ a b Alnæs, Jørgen (14. september 2021). ««Et stort stykke Norge». Virksomme suverenitetstermer og formingen av det norske Antarktis». Norsk medietidsskrift. 3 (på norsk). 28: 01–17. ISSN 0804-8452. doi:10.18261/ISSN.0805-9535-2021-03-04. Besøkt 6. juli 2024.
- ^ Utenriksdepartementet (12. juni 2015). «Meld. St. 32 (2014–2015)». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. juli 2024.
- ^ Skagestad, Odd Gunnar (21. oktober 2009). «Suverenitet, jurisdiksjon og samarbeid. Antarktistraktaten – forutsetninger og innhold». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 3 (på norsk). 25: 260–287. ISSN 0801-1745. doi:10.18261/ISSN1504-2936-2009-03-03. Besøkt 6. juli 2024.
- ^ Bekkedal, Tarjei; Andenæs, Mads (23. januar 2024). «EØS-avtalen og kontinentalsoklene». Lov og Rett. 1 (på norsk). 63: 7–33. ISSN 0024-6980. doi:10.18261/lor.63.1.3. Besøkt 6. juli 2024.
- ^ Skagestad, Odd Gunnar (4. november 2005). «Vår sydligste provins – fortellingen om Dronning Maud Land». Nytt Norsk Tidsskrift. 3 (på norsk). 22: 335–343. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/ISSN1504-3053-2005-03-08. Besøkt 6. juli 2024.
- ^ Njåstad, Birgit (1999). Antarktis. Norsk polarinstitutt. ISBN 8276661645.
- ^ Egeland, Knut (1982). Norge i polarområdene. no#: Leif Holtedahls forl. ISBN 8290157088.