Det dansk-norske alfabetet

De tre siste bokstavene i alfabetet er Æ, Ø og Å. Denne trioen tilsvarer det svenske alfabetets Å, Ä, og Ö, men i en annen rekkefølge.

Bokstavene Æ og Ø ble introdusert allerede i det latinske alfabetet, selv om bruken av den sistnevnte var begrenset. De har blitt brukt i dansk skrift siden overgangen fra runealfabetet til det latinske alfabetet i middelalderen.^[2] Bokstaven å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en erstatning for aa,^[3] og i dansk fra 1948.^[3] Den endelige avgjørelsen om plasseringen av å i dansk ble ikke tatt før i 1955.^[4] Tidligere (1948–55) kom å først i alfabetet, som i norsk, men det motsatte ble den endelige avgjørelsen; siden har rekkefølgen av bokstavene i de to språkene vært identisk. Man kan fremdeles finne aa i eldre dokumenter, og den blir anvendt om man ikke har tilgang til å, f.eks. på et engelsk tastatur. Idag alfabetiseres aa som å, men før å ble introdusert, ble aa alfabetisert som to a-er.

Å som erstatning for AA i det danske alfabetet ble allerede diskutert på slutten av 1700-tallet;^[4] dette kan sammenlignes med i det svenske alfabetet hvor denne endringen allerede var gjort på 1400-tallet.^[5] I Danmark er det imidlertid fortsatt lov å stave «Å» som «Aa» (eller «AA» i forkortelser), for eksempel i stedsnavn som Aabenraa. En renessanse for «aa» har begynt å bli sett på grunn av Internett. I 2011 gikk Aarhus kommune tilbake til skrivemåten Aarhus.^[6]

Det dansk-norske alfabetet kalles for det latinske, men alfabet passer strengt tatt ikke som betegnelse på de latinske bokstavene; alfa og beta er navnet på det to første tegnene i det greske alfabetet. En betegnelse med utgangspunkt i de to første latinske bokstavene ville ha vært «abe» (etter lydverdien av a og b, de to første bokstavene i det latinske alfabetet), men et slikt navn har aldri eksistert. Derimot finnes «abese» som navn på en bestemt type elementære lærebøker, og her er det tatt utgangspunkt i de tre første latinske bokstavene. Romerne kalte for øvrig bokstavrekka si både alphabetum og abecedarium.^[1]

Selv om alfabetet er likt på norsk og dansk, er tastaturlayouten noe forskjellig. Som det kan sees av bildet av et utsnitt av et nordisk tastatur, hvor tastene Ö, Ä, Ø og Æ har forskjellige farger for de fire språk med hvit for svensk og finsk, rød for norsk og grønn for dansk. Det er altså byttet om på Æ og Ø på danske og norske tastatur, hvor den norske tastaturutformingen følger den svenske. Dette er en tradisjon som stammer fra de første norske skrivemaskiner, som ble produsert i Sverige.^{[trenger referanse]}

De tre tegnene aksent aigu ´, pipe | og backslash \ er også plassert forskjellig på danske og norske tastatur, mens tegnet halv ½ ikke finnes på norske tastatur i det hele tatt.

Dansk og deler av norsk tilhører to ulike greiner av norrønt; mens dansk, svensk og deler av østnorsk hører til den østnordiske språkgreinen, tilhører vest- og nordnorsk sammen med islandsk og færøysk til de vestnordiske språkene.^[7][8] Det tette naboskapet mellom nordmenn og svensker har samtidig vært et viktig bidrag til ei normalisering av uttalen, slik at at dansk i dag høres ut som det er langt fjernere fra svensk enn hva norsk er. Særlig vokalene skiller seg sterkt fra hverandre i dag, mens svensk og norsk har tilnærmet lik uttale.

Innenfor databehandling er det benyttet flere kodestandarder for det norske alfabetet i:

• DS 2089 (dansk) og NS 4551-1 (norsk), senere den internasjonale standarden ISO 646
• IBM PC code page 865
• ISO 8859-1
• Unicode

• «Frå oksehovud til krøllalfa – soga om bokstaven a», artikkel av Ole Våge, Språkrådet
• «Kvifor har vi æ, ø og å i alfabetet?», Språkrådet
• Hvor enkelt er alfabetet? En artikkel av Standard Norge på forskning.no