Ny Amsterdam

Ny Amsterdam (nederlandsk: Nieuw-Amsterdam) var navnet på den nederlandske bosetningen på 1600-tallet som ble etablert på den sørlige enden av øya Manhattan. Ny Amsterdam fungerte som det administrative setet for kolonimyndighetene i territoriet Ny-Nederland^{[trenger referanse]} (nederlandsk: Nieuw-Nederland).

Fort Amsterdam var blant annet en handelsstasjon - en faktori, som hadde lagerrom for pels som WIC handlet (for eksport).^[1]

Handelsposten utviklet seg til en bosetning utenfor festningen Fort Amsterdam på Manhattan i 1614. Beliggende på den strategisk velegnete sørenden av Manhattan hadde festningen til hensikt å beskytte pelshandelen til Det nederlandske vestindiske kompani langs elven Hudson (den gang kalt for «Nordelven»). Ny Amsterdam ble en provinsiell utvidelse av den nederlandske republikk i 1624 og var utsett til å bli hovedstaden for provinsen i 1625.

Ny Amsterdam ble omdøpt til New York den 8. september 1664 til ære for den daværende hertugen av York, den senere kong Jakob II av England). Det var i hertugens navn at engelskmennene hadde erobret den. I 1667 oppga Nederland sine krav på byen og resten av kolonien i bytte for kontroll over Krydderøyene (dagens Bandaøyene) i Bandasjøen utenfor Indonesia).

Den opprinnelige nederlandske arkitekturen av Ny Amsterdam har fullstendig forsvunnet, grunnet branner i 1776 og 1835,^[2][3] noe som kun etterlater arkeologiske levninger. Den opprinnelige gateplanleggingen i Ny Amsterdam har i stor grad blitt værende intakt, det samme har en del hus utenfor Manhattan.