Nedertysk

Nedertysk, lavtysk eller plattysk (Platt(düütsch) eller Nedderdüütsch) er en fellesbetegnelse for det vestgermanske språket som hovedsakelig tales i Nord-Tyskland og Nederland, og som i motsetning til det høytyske språket i Syd- og Midt-Tyskland ikke har gjennomgått en historisk konsonantforskyvning på 700- og 800-tallet.

Nedertysk inndeles i to grener, vestnedertysk (også kalt nedersaksisk) og østnedertysk. Nedertysk tales hovedsakelig i dagens Nord-Tyskland.

Moderne nedertysk er utviklet fra en eldre form for nedertysk, gammelsaksisk (også kalt gammelnedertysk).

I hansatiden var nedertysk «lingua franca» i hele Østersjøområdet, noe som i meget stor grad har preget utviklingen av de skandinaviske språkene. Anslagsvis mellom 30 og 40 prosent av det daglige norske vokabularet er av nedertysk opprinnelse.^[1]