Klemens von Metternich
Klemens Wenzel (eller Clemens Wenceslaus) Nepomuk Lothar von Metternich (født 15. mai 1773 i Koblenz i Tyskland, død 11. juni 1859 i Wien), greve av Königswart, siden 1813 fyrste av Metternich-Winneburg-Beilstein, siden 1818 hertug av Portella, var en østerriksk statsmann, som initierte restaurasjonen etter seieren over Frankrikes diktator Napoléon Bonaparte.
| Klemens von Metternich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai 1773[1][2][3][4] Koblenz (Kurfyrstedømmet Trier, Det tysk-romerske rike)[1][2] | ||
| Død | 11. juni 1859[1][2][3][4] (86 år) Wien[1][2][5] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Strasbourg (studieretning: political science and government) Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz (–1794) (studieretning: juss, political science and government) | ||
| Ektefelle | Maria Eleonore von Kaunitz (1795–)[6] Maria Antonia von Leykam (1827–)[6] Gräfin Melanie Zichy-Ferraris de Zich et Vásonykeö (1831–)[6] | ||
| Partner(e) | Katharina Bagration (fornavn: Clementine) | ||
| Far | Franz Georg Karl von Metternich | ||
| Mor | Maria Beatrix von Kageneck[7] | ||
| Søsken | Pauline Prinzessin von Metternich-Winneburg Joseph von Metternich | ||
| Barn | 15 oppføringer
Richard Klemens von Metternich[7]
Melanie Marie Pauline Alexandrine Prinzessin von Metternich[7] Marie-Clementine Bagration (mor: Katharina Bagration, familierelasjon: utenomekteskapelige barn) Maria Leopoldina Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein[7] Franz Karl Johann Georg von Metternich-Winneburg zu Beilstein[7] Klemens Eduard von Metternich-Winneburg zu Beilstein[7] Viktor von Metternich-Winneburg[7] Princess Clementine Metternich[7] Maria Antonia Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein[7] Leontine von Metternich[7] Klemens Prinz von Metternich[7] Paul Klemens Lothar Prinz von Metternich[7] Maria Emilia Stephania Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein[7] Lothar Stephan Prinz von Metternich-Winneburg zu Beilstein[7] Hermine von Metternich | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Metternich tomb (Kongeriket Böhmen) | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Towarzystwo Naukowe Krakowskie[2] Secret State Conference | ||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden Den sorte ørns orden (1813) (deles ut av: Fredrik Vilhelm III av Preussen) Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1842) (deles ut av: Fredrik Vilhelm IV av Preussen) 1. klasse av Sankta Annas orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 1. klasse av Den røde ørns orden Storkors av Sankt Stefans orden Ridder av Sankt Josefs orden Storkors av Sankt Josefs orden Storkorset av Karl IIIs orden Frelserens orden Pour le Mérite Sankt Stefans orden Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Metternich regnes som en av de viktigste diplomater og politikere under restaurasjonstiden, og spilte en ledende rolle i utformingen av Den hellige allianse mellom de gamle monarkier i Østerrike, Russland og Preussen. Metternich stod for et monarkistisk prinsipp og bekjempet de nasjonale og liberale bevegelsene.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan ble født i Koblenz i fyrsterkebispedømmet Trier (nå i Rheinland-Pfalz i Tyskland). Faren, fyrst Franz Georg Karl von Metternich, var diplomat i tjeneste hos kurfyrsten av Trier, og ble senere minister i De østerrikske Nederlandene.
Metternich studerte ved Universitetet i Strasbourg og Mainz.
Karriere
redigerUtdypende artikkel: Den hellige allianse
I 1809 ble han østerriksk utenriksminister, og fra 1813 stod han frem som en av Europas ledende statsmenn. Han spilte den førende rolle under Wienerkongressen (1814-1815), fredsforhandlingene etter Napoleonskrigene.
Hver kveld ble der avholdt middag på palasset Hofburg. Herutover arrangerte kongressens leder, fyrst Metternich en lang rekke av festligheter, banketter, baller, konserter, teaterforestillinger, jaktturer og så videre, især for representanter for de mindre stater – herunder Danmark. Det lyktes Metternich å blokkere de russiske planer om å annektere hele Polen og Preussens forsøk på å innlemme Sachsen. Det lyktes ham også å danne en tysk samling under østerriksk ledelse.
Etter kongressen spilte fyrsten en sentral rolle i den europeiske stormaktspolitikk frem til revolusjonene i 1848. Metternich var imot liberalisme, nasjonalisme, demokrati og revolusjon. Han var for konservatisme. Da den østerrikske regjering falt i 1848, flyktet han til England. I 1851 trakk han seg tilbake til sitt slott Johannesberg ved Rhinen. Han døde den 11. juni 1859.
Referanser
rediger- ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e tnk.krakow.pl, besøkt 30. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 168504, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Metternich-Winneburg, Clemens Lothar Wenzel Fürst (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage person ID p40601.htm#i406002, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Berglar, Peter: Metternich. Kutscher Europas – Arzt der Revolutionen, Zürich/Frankfurt 1973.
- Palmer, Alan: Metternich, (London 1972, engelsk) tysk utgave: Claassen 1977 ISBN 3-546-47346-9.
Eksterne lenker
redigerWikiquote: Klemens von Metternich – sitater