Karteuserordenen

Karteuserordenen (O. Cart.) er en katolsk kontemplativ orden, grunnlagt av St. Bruno i 1084. Det finnes både en mannlig og en kvinnelig gren. Ordenens statutter regnes som den strengeste i Den katolske kirke.

Karteuserordenen
Stiftet		1084
Hovedkontor		Grande Chartreuse
Grunnlegger(e)		Bruno Karteuseren
Nettsted		www.chartreux.org

Navnet karteuser kommer fra Chartreuse, en dal i de franske alpene hvor St. Bruno bygde sitt første eremittbosted. Navnet brukes som navn på deres klostre på flere språk, som engelsk Charterhouse og italiensk Certosa. Abbediet Grande Chartreuse er fortsatt ordenens hovedsete.

Det er en lukket orden, hvilket betyr at medlemmene lever sine liv inne i klostrene uten noen utadrettet aktivitet. Det meste av tiden tilbringer de alene i cellene sine, men de samles til visse bønner og til middag på søndager. Legbrødre og legsøstre står normalt for de materielle behov. Karteusernes livsstil er i stor grad den samme som da ordenen ble grunnlagt, og man sier ofte om ordenen at den er «aldri reformert fordi den aldri ble deformert».

Per mars 2020 fantes det 23 karteuserklostre i verden, hvorav fem er for nonner og atten for munker.^[1] Tilsammen var det omkring 350 munker og 140 nonner.^[2] Det er dermed en av de mindre ordener i Den katolske kirke, men den har allikevel en betydelig innflytelse på katolsk åndelighet.

Munkene i Grand Chartreuse produserer likøren chartreuse, og de driver et museum som viser ordenens historie. Det er mulig å besøke mange av klostrene, men man får i liten grad treffe munker eller nonner; det er legmedlemmene som tar seg av besøkende.

Nordmannen Jacob Dahl, som konverterte til katolisismen i 1955, trådte inn i Karteuserordenen i 1958 og levde til sin død i 2018 som eremittmunk under klosternavnet Dom Filip. I anledning hans 70-årsdag utgav hans bror Hans Fredrik Dahl boken «Kalt til stillhet: min bror Dom Filip» (2005). Sammen har de publisert en antologi over kartusianske skrifter på engelsk: «Carhtusian Notes» (1995)^[3]