Kampluftvernbatteriet

Kampluftvernbatteriet
	Basisdata
Land	Norge
Etablert	1953
Overordnet enhet	Artilleribataljonen
Hovedkvarter	Setermoen leir
	Operativt oppdrag
Rolle	Kortholds luftvern

Kampluftvernbatteriet er et batteri^[1] i Artilleribataljonen som skal gi luftvern for den norske hæren, slik at Brigade Nord får størst mulig operasjonsfrihet.^[2]

Historie

Forhistorie

Hærens luftvernhistorie i Indre Troms går helt tilbake til slutten av 1930-årene. Da ble det kjøpt inn fire Bofors 40 mm automatkanoner til Maskinkanonbatteriet i 6. divisjon. Luftvernkanonene var primært tiltenkt brukt for å forsvare Hålogaland flygeavdelings flybase på Bardufoss. Kanonene ble imidlertid tatt som krigsbytte av tyskerne i Narvik 9. april 1940.^[3]

I 1946 ble Luftvernartilleriet (LVA) utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.^[4]

LLA

Lett luftvernartilleri (LLA)/Brigaden i Nord-Norge ble opprettet på Evjemoen 1. september 1953. Batteriet var den første tiden innom både Bodin leir, grensevakttjeneste i Skibotn og Skattøra i Tromsø, før det i november 1958 flyttet inn i Rusta leir i Heggelia.

De første årene var batteriet (LLAbtt) oppsatt med tolv Bofors 40 mm automatkanoner og 14 stk 12,7 mm M2 Browning mitraljøser.

Batteriet bestod i perioden 1953 til 1972 av én stabstropp, én sambandstropp, to eller tre kanontropper og én trentropp, i alt ca. 320 mann.

I løpet av 1972 ble det gamle skytset erstattet av 20 mm luftvernkanon (NM 45) som var mer mobile og lettere. Batteriet fikk nå fire tropper med seks skyts i hver.

NALLADS

På slutten av 1970-tallet startet omvæpningen til rakettluftvern. Valget falt på det svenske Robot 70-systemet med Giraffe radar. Batteriet fikk totalt 18 rakettenheter, hvorav seks var på mobiliseringsstatus. Systemet med Robot 70 (RBS-70) i samvirke med dette radarnettverket ble kalt for NALLADS, Norwegian Advanced Low Level Air Defence System.^[5] Rent teknisk ble det anskaffet Giraffe 50AT (også kalt Giraffe Mk IV) radarer fra Ericsson Microwave Systems påmontert Bv 206-beltevogner, mens RBS-70-missilene og 20 mm antiluftskytskanoner var påmontert kjøretøy. NM194 (Ildlederpanservogn, luftvern) og NM195 (Luftvernpanservogn) (modifiserte M113A2-modeller, sistnevnte var utrustet med RBS-70) ble utviklet/planlagt for å bli en del av dette systemet, men det er uklart om de noen gang kom i tjeneste.

NALLADS ble utfaset i 2004,^[6] og beholdningen av Robot 70 systemene man hadde ble solgt til Litauen.^[7]

Gjenoppretting av kampluftvernet

I februar 2017 ble det offentliggjort at kampluftvernet skulle gjenopprettes, og i august 2018 ble Kampluftvernbatteriet opprettet. Da som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord. Oppdraget er å beskytte Hærens manøveravdelinger mot trusler fra luften.

Luftvernsystemer

Det nye kampluftvernet vil bestå av to systemer:

Norwegian Maneuver Air Defence (NOMAD): Pansrede kampstøttevogner (ACSV G5) med kortholdsmissilet AIM-9X.^[8]^[9]
High Mobility Launcher (HML): Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler fra NASAMS-systemet. ^[10]

Historie

I slutten av april 2019 ble materiellet overlevert til batteriet på Setermoen leir. Kampluftvernbatteriet skal på sikt også ha personell stasjonert på Porsangmoen i Finnmark.^[11]

Kontrakt for levering av systemene ble signert med Kongsberg Gruppen i oktober 2019. Kontraktsverdien på anskaffelsen er 583 millioner norske kroner.^[12]

I mai 2021 hadde batteriet sin første skarpskyting med High Mobility Launcher^[13], og mottok sine tre første HML vogner i februar 2022.^[14]

Det ble gjennomført skarpskyting med NOMAD systemet på Andøya i juni 2024.^[15] Kampluftvernet er forventet fullt operativt i 2028.^[16]

Referanser

^ Karlsen, Jonny (5. juni 2019). «Slik blir Hærens nye kampluftvern». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 16. oktober 2024.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juni 2019. Besøkt 5. juni 2019.
^ Kasbergsen, Morten (24. mai 2019). «Bygger opp Hærens kampkraft i lufta». Nye Troms (på norsk). Besøkt 16. august 2023.
^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37
^ regjeringen.no: St.prp. nr. 45 (2000-2001): Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005
^ regjeringen.no: Prop. 1 S (2013-2014): Programområde 04 Militært forsvar
^ «Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern». Tu.no. 14. mars 2017. Besøkt 16. august 2023.
^ Arstad, Svein (29. mai 2021). «Første skarpskyting med Hærens kampluftvern». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023.
^ «Norway procures NASAMS systems and missiles». Janes.com (på engelsk). Besøkt 7. april 2024.
^ Arstad, Svein (26. mars 2021). «Hæren får nye kampstøttevogner i 2022». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023.
^ Karlsen, Jonny (5. juni 2019). «Slik blir Hærens nye kampluftvern». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023.
^ «Nytt kampluftvernsystem til Hæren». Norsk (på norsk). Besøkt 16. august 2023.
^ «Synet som får den norske batterisjefen til å glise». www.klikk.no (på norsk). 7. juli 2021. Besøkt 16. august 2023.
^ «Nå har Hæren igjen et eget luftvern som ruller sammen med manøveravdelingene». Tu.no. 21. februar 2022. Besøkt 16. august 2023.
^ «Tester Hærens nye kampluftvern». Norsk (på norsk). Besøkt 18. juni 2024.
^ NTB (6. desember 2023). «Forsvarets luftvern blir ytterligere forsinket». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 6. desember 2023.

Kilder

Malerud, Stein; Skaarer Johansen, Lars; Sundfør, Hans Olav (2001). Bakgrunn og problemstillinger for FFI-prosjekt 797 Bakkebasert luftvern (PDF). Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt. s. 36. ISBN 82-464-0519-5. Arkivert fra originalen (PDF) 15. april 2014. Besøkt 14. april 2014.

Eksterne lenker

forsvaret.no Arkivert 7. februar 2017 hos Wayback Machine. - Hæren får nytt kampluftvern i verdensklasse (06.02.2017)
tu.no - For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep - Kampluftvernet gjenoppstår - med ny Kongsberg-teknologi. (06.02.2017)

[1] Karlsen, Jonny (5. juni 2019). «Slik blir Hærens nye kampluftvern». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 16. oktober 2024.

[2] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juni 2019. Besøkt 5. juni 2019.

[3] Kasbergsen, Morten (24. mai 2019). «Bygger opp Hærens kampkraft i lufta». Nye Troms (på norsk). Besøkt 16. august 2023.

[4] Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37

[5] regjeringen.no: St.prp. nr. 45 (2000-2001): Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005

[6] regjeringen.no: Prop. 1 S (2013-2014): Programområde 04 Militært forsvar

[7] «Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern». Tu.no. 14. mars 2017. Besøkt 16. august 2023.

[8] Arstad, Svein (29. mai 2021). «Første skarpskyting med Hærens kampluftvern». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023.

[9] «Norway procures NASAMS systems and missiles». Janes.com (på engelsk). Besøkt 7. april 2024.

[10] Arstad, Svein (26. mars 2021). «Hæren får nye kampstøttevogner i 2022». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023.

[11] Karlsen, Jonny (5. juni 2019). «Slik blir Hærens nye kampluftvern». forsvaretsforum.no. Besøkt 16. august 2023.

[12] «Nytt kampluftvernsystem til Hæren». Norsk (på norsk). Besøkt 16. august 2023.

[13] «Synet som får den norske batterisjefen til å glise». www.klikk.no (på norsk). 7. juli 2021. Besøkt 16. august 2023.

[14] «Nå har Hæren igjen et eget luftvern som ruller sammen med manøveravdelingene». Tu.no. 21. februar 2022. Besøkt 16. august 2023.

[15] «Tester Hærens nye kampluftvern». Norsk (på norsk). Besøkt 18. juni 2024.

[16] NTB (6. desember 2023). «Forsvarets luftvern blir ytterligere forsinket». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 6. desember 2023.

[1]